Det er få folkehelseproblem som skremmer meg mer enn den enorme veksten i antall pasienter med KOLS i Norge. De siste anslagene er at ca. 200 000 pasienter har fått diagnosen KOLS, og at nesten like mange nordmenn går med udiagnostisert KOLS. Sykdommen krever nesten 2000 menneskeliv per år, hvilket gjør den til en av de dødeligste sykdommene i landet.
Røyking er den vanligste årsaken til KOLS, og forklarer to av tre tilfeller. For en røykende KOLS pasient er den viktigste intervensjonen å slutte å røyke. At kun halvparten av KOLS pasienter klarer å slutte å røyke er også meget skremmende.
Norge har i lang tid vært i front når det gjelder tobakksforebyggende tiltak. Gjennom målrettede virkemidler som tilgjengelighet, røykelov og informasjonskampanjer, har man lykkes i at langt færre mennesker i dag begynner å røyke. Helsemyndighetene sin største utfordring er å få de som allerede har begynt å røyke til å slutte, kanskje spesielt de som har KOLS. Anslagene varierer noe, men Folkehelseinstituttet anslår at sykdommen koster Norge om lag 4,5 milliard kroner per år.
På oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet har Helsedirektoratet dokumentert at røykeslutt legemidler er meget kostnadseffektive. Helsedirektoratet og svært mange andre har anbefalt at denne type legemidler bør bli refundert av Folketrygden, slik at enda flere slutter å røyke.
Nasjonal faglig retningslinje for diagnostisering og oppfølging av KOLS, som nå er på høring, sier at røyking er den helseatferdsfaktoren der sammenhengen med helsetilstand er best dokumentert, og samtidig der hvor de sosiale forskjellene er klarest. Ved at røyking er mer utbredt i lavere sosioøkonomiske grupper av befolkningen, ses en betydelig overhyppighet av røykerelaterte sykdommer hos disse.
Retningslinjene fremhever videre at røykeslutt er det eneste tiltak som kan bremse fallet i lungefunksjon, utvikling av symptomer, forlenge overlevelse, og at derfor røykeslutt er den viktigste tiltaket ved KOLS. Veiledning og legemidler er begge viktige deler ved røykeavvenning. Retningslinjene anbefaler derfor at hjelp til røykeslutt skal inkludere rådgiving og orientering om medikamentell behandling.
Helsemyndighetene har tatt i bruk de fleste virkemidler i kampen for å få røykere til å bli røykfrie, men jeg har utfordringer med å forstå hvorfor ikke hele ”verktøykassa” brukes, spesielt overfor de som kanskje trenger det mest – KOLS pasienten.
Lykke til med KOLS-dagen og ønske om enda bedre behandling av KOLS pasienten.