Det nærmer seg en løsning for fremtidens turnustjeneste. Nytt navn er foreløpig uavklart og siden jeg er opptatt av og glad i språk og språks betydning, mener jeg at 'basisstilling' er det klart beste navnet.
Det som er uferdig i ny ordning er ivaretakelsen av utenlandsstudentene. Den foreslåtte løsningen med overgangsordning kan se ut til stille norske medisinstudenter i utlandet i en vanskelig situasjon. Legeforeningen kan ikke akseptere at noen norske studenter blir behandlet dårligere enn andre. Helsedirektoratet har beregnet at det lenge ennå er behov for både dem som studerer i Norge og de norske studentene vi har i forskellige Europeiske land i det norske legearbeidsmarkedet.
Studenter fra Norge som har valgt å ta utdannelsen i et annet land har valgt det under forutsetningen at de høyst sannsynlig skal tilbake til Norge for å jobbe. Hvis den forutsetningen skal endres (noe som er et eget spørsmål) må det diskuteres og planlegges først sånn at forutsigbarheten ikke plutselig forandres dramatisk underveis. For Legeforeningen er alle medisinstudenter fullstendig likeverdige uansett hvor de har valgt å studere, og vi jobber derfor for like rettigheter og muligheter for alle. Dette ligger i foreningens lover og regler og det inngår i vårt politiske arbeid.
Jeg har ikke fått noe annet inntrykk enn at dette er en sak som vil bli ordnet, og at en nå ser etter en løsning som kan fungere slik at hensynet til norske lover og lovene for de landene det gjelder blir ivaretatt.
Noen lurer på om man blir bedre eller dårligere lege av å studere 'inne' eller 'ute'. Selv studerte jeg i Bergen og Trondheim og var fornøyd med den løsningen. En av de største gledene med å komme i arbeid var likevel å oppleve det kollegiale mangfoldet. Det handlet både om norske kolleger som hadde studert i andre land og kolleger som kom fra andre land for å bidra i det norske helsevesenet. Forskjellige erfaringer og synsvinkler gir inspirasjon,innsikt og skjerpede sanser.