1 av 3 kvinner dør av hjerte- og karsykdom. Hjerte- og karsykdom er med det den viktigste dødsårsaken blant kvinner. Både blant helsepersonell og i befolkningen forøvrig er det for lite kunnskap om hjerte- og karsykdom hos kvinner. Mange kvinner kjenner derfor ikke til den særskilte risiko for hjertesykdom som kvinner har.
Det er økt risiko ved røyking for yngre kvinner sammenliknet med menn. Kvinner er ekstra sårbare for effekten av røyking og første hjerteinfarkt opptrer relativt sett tidligere hos kvinnelige sammenliknet med mannlige røykere. Den relative risikoen for død på grunn av hjertesykdom ved diabetes er 50 prosent høyere hos kvinner enn hos menn. Hjerteinfarkt eller slag hos mor før 65 år eller far før 55 år dobler risiko for hjertesykdom hos kvinner.
For få kvinner kjenner symptomene på hjerte- og karsykdom. Kvinner har til dels svakere og mer diffuse symptomer på hjerte- og karsykdom enn menn. Brystsmerter er hovedsymptom hos bare ca 50 prosent av kvinnene. Nær halvparten av kvinnene har symptomer som tung pust, kvalme, dårlig fordøyelse, slitenhet eller skuldersmerter istedenfor brystsmerter.
Diagnostikk av hjertesykdom hos kvinner er vanskeligere enn hos menn fordi symptomene er mer varierte, kvinner tror ikke de rammes av hjertesykdom og de diagnostiske undersøkelsene har dårligere sensitivitet og spesifisitet hos kvinner.
Som en følge av dette kommer kvinner med hjerteinfarkt seinere til behandling enn menn. Kvinner med angina og hjerteinfarkt får sjeldnere behandling med blodfortynnende og kolestrolsenkende medisin enn menn og kvinner med angina og hjerteinfarkt henvises sjeldnere til angiografi og utblokking enn menn.
Kvinner er underrepresentert i studier av hjertesykdom generelt og det er forsket for lite på kvinnehjertet spesielt. Dette har ført til at vi har for lite kunnskap om kvinner og hjerte- og karsykdom. Som en følge av dette har kvinner mindre sjanse for å motta evidensbasert behandling og økt risiko for medikament bivirkninger.
Hva bør vi gjøre? Vi må jobbe for at kunnskapsnivået om hjerte- og karsykdom i befolkningen økes og at forskningen på hjerte- og karsykdom hos kvinner styrkes. Videre bør det lages en handlingsplan for å øke kunnskapsnivået om hjerte- og karsykdom hos primærhelsetjenesten og at helsetjenesten i sterkere grad implementerer evidensbasert behandling for hjertesykdom hos kvinner.