I februar 2011 lanserte Helsedirektoratet sine nye kostholdsråd for den norske befolkningen. Rådene ble fulgt av en stor og grundig rapport "Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer i Norge – Metodologi og vitenskapelig kunnskapsgrunnlag". I denne rapporten oppsummerer flere av norges fremste spesialister den internasjonale kunnskapen om sammenhengen mellom kosthold og helse. Rapporten er god, åpen og nyansert. Kunnskapsoppsummeringen ga grunnlag for viktige endringer i kostholdsrådene fra myndighetene og de nyanserer grunnlaget for rådene som gis.
Rapporten peker på at det på flere sentrale områder er usikkerhet og at det er behov for mer forskning. Rapporten viser i sum at det er stor kunnskapsutvikling på sammenhengen mellom kosthold og helse, noe som betyr at rådene fra 2011 heller ikke er hugget i stein. For å illustrere dette med et eksempel så sto poteten på den anbefalte kostholdslisten fra direktoratet så seint som i 2009. Poteten finnes ikke på 2011-listen.
Rune Blomhoff som ledet den faglige arbeidsgruppen som stod for kunnskapsoppsummeringen sier det treffende på kreftforeningens blogg 2. februar 2011, "Å studere sammenhengen mellom kosthold og sykdom er noe av det mest komplekse vi kan studere i naturvitenskapen".
Likefullt er det noen som gir inntrykk av at de forvalter hele sannheten. At det finnes ett svar for hele befolkningen, friske og syke, overvektige og normalvektige. Vi har en debatt der deltakerne befinner seg i hver sin skyttergrav. Debatten drives frem av pressen og gir i sum et svært forvirrende bilde for den alminnelige forbruker. Slik kan det ikke fortsette. Kunnskap må bringes fram gjennom forskning og faglig dialog.
Kan ikke lavkarbotilhengerne starte med å si at det finnes flere strategier både for vektnedgang og sunt kosthold enn lavkarbo? Kanskje kunne myndighetene følge opp med å fortelle at de i sin kunnskapsoppsummering skriver: "Tidlige bekymringer om at et lav-karbohydrat, energiredusert kosthold vil ha negative effekter på hjerte- og karsykdommer, støttes ikke av nyere resultater."
Kanskje kunne myndighetene fortelle at de i sine faglige nasjonale retningslinjer til primærhelsetjenesten for forebygging, utredning og behandling av overvekt og fedme hos voksne bruker lavkarbokosthold som en av vektreduksjonsstrategiene. Helsedirektoratet skriver her: "Dietter for vektreduksjon kan deles inn i kost med redusert mengde fett, kost med redusert mengde karbohydrat, og kombinasjoner av disse. Den perfekte kostsammensetning for vektreduksjon er ikke kjent og gjennomføring av kosten har trolig større betydning enn sammensetning av kosten."
Kosthold dreier seg om langt mer enn vektregulering. Helt sentralt står forebygging av de store folkesykdommene, hjerte- og karsykdom, kreft, lungesykdom og diabetes. Det er mange spennende og viktige tema for en faglig dialog. LHL har startet arbeidet med å planlegge en stor kostholdskonferanse med deltakelse fra fremtredene internasjonale fagmiljø. På konferansen skal det spesielt ses på sammenhengen mellom fett og hjerte- og karsykdom.
Det er på tide å bringe kostholdsdebatten opp av skyttergravene og skape møteplasser for kunnskapsutveksling og faglig dialog. Her vil LHL bidra.