Antirøykekampanje: Vi trenger mer enn skremsler

Helsedirektoratet tar sterke virkemidler i bruk i sin kampanje for å få folk til å stumpe røyken. Sterke bilder fra operasjoner og brutale fakta om tobakkskader serveres i beste sendetid på tv. Ubehagelig å se og høre, men likevel nødvendig.

Det er en nær sammenheng mellom røyking og alvorlig sykdom og død. Mange røykere liker å vise til en grandonkel eller bestemor som har røyket 30 sigaretter om dagen i 60 år og levde til han eller hun ble 80, men oddsene er små for at flertallet av røykere er like heldige. Av alle risikofaktorer for kreft, kols og hjerte- og karsykdommer er røyking den faktoren det er knyttet mest sikkerhet til. Nesten halvparten av mannlige storrøykerne som røyker minst 25 sigaretter per dag, dør mellom 40 og 70 års alder. Til sammenligning lever 85 prosent av mannlige og 90 prosent av kvinnelige aldri-røykere  ved 70 år. Det er liten tvil om at røyking er svært helseskadelig. Helsedirektoratets kampanje viser ikke en overdreven helserisiko. Dessverre viser den virkeligheten.

I Norge har blant annet røykeloven bidratt til en betydelig reduksjon av antallet røykere. I dag røyker ca 20 prosent av befolkingen. Det er gledelig at tallene har gått ned, jevnt og trutt. Det har stor betydning for folkehelsa. Antallet dødsfall relatert til hjerte- og karsykdommer er på retur. Antallet nye lungekrefttilfeller hos menn har stagnert.

Hva skal så til for fortsette den gode trenden med å hindre at folk begynner å røyke, og få røykerne til å slutte? Norge har i mange år brukt ulike virkemidler for ulike grupper. Det virker. Skremmende bilder og fakta når fram til noen. Høy pris på tobakk har stor betydning for andre. Restriksjoner på hvor man kan røyke gjør at flere slutter. Jeg mener det er viktig og nødvendig med et bredt spekter av virkemidler slik at flest mulig slutter.

Flere tiltak bør også komme til og her er min utfordring til myndighetene. Når man gjennom skremmende kampanjer oppfordres til å stumpe røyken, må det bli mulig å få medisiner mot nikotinavhengighet på blå resept. I dag er effektive røykesluttmedisiner satt i gruppe med midler mot erektil dysfunksjon og naturlig håravfall hos menn. Jeg skal ikke bagatellisere disse problemene, men røyking er likevel i en annen klasse og må få en annen behandling. Helsedirektoratet, Nasjonalt kolsråd, samhandlingsreformens kolsforløpsgruppe, forskere, Nasjonalt råd for tobakksforebygging, Kreftforeningen og LHL anbefaler alle refusjon av legemidler til røykavvenning.

Særlig overfor storrøykerne er oppfølging av fastlege med legemiddelassistert røykeslutt viktig. Storrøykerne som ikke klarer å slutte på egenhånd representerer en siste gjenstående gruppe. De trenger profesjonell hjelp etter et langt liv med røyking.

Statistikken viser at av de som forsøker å slutte helt på egenhånd, er det kun 3 – 5 prosent som forblir røykfri. Med reseptpliktige røykemedisiner, klarer opptil 26 prosent å slutte å røyke for godt, i følge Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten.

Myndighetene har tatt i bruk hele verktøykassen for å redusere antallet nye røykere, og de har i stor grad lyktes. Men, altfor lite gjøres for å hjelpe storrøykerne å slutte. Resultatet er blant annet 200.000 KOLS-pasienter som vet det er dumt å røyke, men som dessverre ikke klarer å slutte. Vi må derfor ha flere virkemidler enn skremsler.