Bruk farmasøytens kompetanse!

Kronikk: Jenny P. Tran, farmasistudent ved Universitetet i Oslo og i deltidsarbeid ved Boots Apotek, Lørenskog

FLERE LEGEMIDLER kan nå bli reseptfrie gjennom farmasøytutlevering, som innebærer at enkelte reseptfrie legemidler kun kan utleveres fra en farmasøyt i apotek. For at dette skal la seg gjennomføre, må farmasøyten informere kunden om legemiddelets effekt, bivirkninger og bruksmåte. Tiltaket skal bidra til å gi befolkningen enklere tilgang til legemidler samtidig som det sikres god veiledning i hvordan legemidlene skal brukes.

Legeforeningen fraråder å innføre en slik ordning og mener den vil svekke pasientsikkerheten. Legeforeningen hevder at: «Ordningen legger opp til at aktører med sterke økonomiske interesser skal kunne foreslå endringer i reseptplikt som vil gi betydelige gevinster for dem selv, men som også kan føre til mer uhensiktsmessig legemiddelbruk, overbehandling og overmedisinering».

EKSPERTER. Jeg mener derimot at en innføring av farmasøytutlevering vil utvide mulighetene for egenomsorg. Det vil også bidra til å utnytte helsepersonellressurser bedre og frigjøre ressurser hos fastlegen. Ordningen vil ikke føre til uhensiktsmessig legemiddelbruk, overbehandling eller overmedisinering. Vår viktigste jobb som farmasøyter er nettopp det å sikre forsvarlig utlevering av legemidler og bidra til riktig legemiddelbruk.

Farmasøyter er eksperter på legemidler. Under masterstudiet i farmasi lærer vi om hvordan vi lager legemidler, men også om hvordan legemidler virker i kroppen. Vi får kunnskap om hvorfor legemidler gir bivirkninger og hvordan ulike legemidler kan påvirke hverandre. Ikke minst lærer vi hvordan man utvikler nye legemidler. Det betyr altså at ingen vet mer om legemidler enn det vi gjør.

Ved å bruke vår fagkompetanse, kan vi – med god veiledning – bidra til å forbygge eventuelle feilbruk og spørsmål om legemidler hos befolkningen. Det er derfor et smart valg å inkludere oss mer i helsetjenestene.

KOSTNADSEFFEKT. I dag utgjør reseptpliktige legemidler cirka 71 prosent av omsetningen, mens reseptfrie legemidler utgjør kun ni prosent, som er en veldig liten andel. Ved at flere legemidler blir reseptfrie, har pasientene større mulighet til egenomsorg. Kundene vil dermed spare penger for et legebesøk – og mye tid fordi de ikke trenger å oppsøke legen for så å hente legemidlene på apotek. Dessuten vil legene og legevakten få mer tid til de mer alvorlige og akutte tilfellene uten å måtte bruke tid på enkle diagnoser.

Farmasøytene i apoteket er dessuten lettere tilgjengelig enn fastlegen. Det har kommet flere apotek de siste årene og åpningstidene er utvidet. Pasienten får en gratis samtale med en legemiddelekspert uten ventetid. Her blir det mulig å stille medisinske spørsmål om det som er farmasøytens ekspertområde.

GRUNDIGE PROSEDYRER. Selv om ordningen vil føre til lettere tilgang til legemidler, blir det likevel ikke helt fritt frem. Hvis farmasøyten mener at legemidlet ikke er egnet for tilstanden, kan denne nekte utlevering. I slike tilfeller vil farmasøyten henvise pasienten til legen. Det vil dessuten bli satt opp retningslinjer for hvert legemiddel som skal være med i ordningen. All utlevering skal dokumenteres slik at det kan kontrolleres at prosedyren blir fulgt. En slik ordning vil derfor utøves trygt og forsvarlig.

Farmasøytutlevering finnes dessuten allerede i England, Australia og New Zealand. Ordningen i Norge er basert på dette, og erfaring fra disse landene tilsier at apotektjenester er positivt.

FORBEDRING. I stedet for å tvile på farmasøytene og vår fagkompetanse, bør legene heller kjempe for at ordningen blir bedre og sikrere. La farmasøytene få innsyn i pasientjournaler for å kvalitetssikre legemiddelbruken. Legemidlene som inngår i farmasøytutleveringen, bør også kunne journalføres.

Ettersom det er legemiddelprodusentene selv som søker hvilke legemidler de ønsker inn i denne ordningen, er det viktig å jobbe for at legemiddelmyndighetene må ha en sterkere styring over hvilke legemidler som skal inkluderes. For nettopp å hindre at «aktører med sterke økonomiske interesser skal kunne foreslå endringer i reseptplikt som vil gi betydelige gevinster for dem selv», som Legeforeningen selv mener.

KJÆRE LEGEFORENING! Råd om egenomsorg på apoteket har aldri vært noe nytt. Apotekansatte har alltid bidratt med å gi kundene råd om egenbehandling med reseptfrie legemidler i selvvalget. Ordningen skal ikke være en erstatning for legekonsultasjonene, men et supplement.

Dersom vi skal få dette til, må samspillet mellom leger og farmasøyter bli bedre. Dette handler ikke om en profesjonskamp, men om å gjøre det som er best for pasienten.

Ingen oppgitte interessekonflikter

Kronikk og debatt, Dagens Medisin 09/2018