Uansvarlig spill om beredskap i Nord-Norge

DRAMAET RUNDT anbudskonkurransen om ambulansefly i Norge er en varslet krise. Dessverre er det befolkningen i Nord-Norge som rammes når liv og helse settes på spill. Alle som bor i vår nordligste landsdel, skal ha den samme forutsigbarhet og trygghet som oss her i Oslo for at de får medisinsk behandling i sykehus når de trenger det. Akkurat nå har de ikke det. Dette er beklagelig, og burde ha vært både forutsett og forhindret.

I går redegjorde helseminister Bent Høie (H) for saken i Stortinget. Der måtte han tåle til dels skarp kritikk for anbudskonkurransen og måten den er gjennomført på. Ikke minst fikk helseministeren kritikk for krisen rundt beredskapen i nord. Og situasjonen er til syvende og sist hans ansvar.

Spørsmålet som må stilles til både Høie, de ansvarlige i den offentlige helsetjenesten, Luftambulansetjenesten HF og Helse Nord RHF, er: Hvordan havnet dere i en situasjon hvor luftambulansetjenesten i Nord-Norge kneler og setter befolkningens liv og helse i fare?

SVARET ER sammensatt og flere må ta sin del av ansvaret. La oss starte med Lufttransport AS. Ambulansefly står på bakken nå fordi selskapet har mistet kontrakten de har hatt med det offentlige i snart 25 år.

Kontrakten om ambulanseflygingen i Norge er selve bærebjelken i selskapet som er heleid av Knut Axel Ugland Holding AS. Knut Axel Ugland er hovedaksjonær og en av landets rikeste menn.

FOR LUFTRANSPORT AS betyr den tapte kontrakten at selskapet nå kjemper for sin videre eksistens. Det er i lys av dette at den krasse kritikken fra dem mot anbudsprosessen, Luftambulansetjenesten og Helse Nord, må forstås. 

Dette til tross. Lufttransport AS har frem til 1. juli 2019 ansvaret for at ni ambulansefly, seks av dem i Nord-Norge, er tilgjengelig 24 timer i døgnet når pasienter må fraktes med ambulansefly til sykehus. Dette ansvaret tar ikke selskapet nå. 

Ambulansefly står på bakken fordi noen flyvere slutter. Andre melder seg syke og uegnet til å fly. Det er krevende – og en stor personlig belastning – når nåværende arbeidsgiver mister sitt oppdrag og jobben din ikke lenger finnes om et års tid. Det forstår vi alle.

Når lederen i Norsk flygerforbund kaller en eventuell lønnsjustering for lønninger i millionklassen for sosial dumping, er det direkte usmakelig, særlig når menneskeliv settes i fare.

Helse Nord har sviktet på et viktig samfunnsoppdrag. Mye kunne ha vært gjort annerledes. RHF-et burde ha forlangt at det i anbudsutlysningen lå en forutsetning om at dagens svært kompetente piloter og annet nøkkelpersonell, skulle bli med over til en eventuell ny operatør. Da ville syke piloter mest sannsynlig ikke ha vært så syke likevel og ingen fly satt på bakken. Særlig uforutsigbart er det ikke at piloter melder seg uegnet til å fly når lønnsforhandlingene ikke går helt deres vei.

Helseministeren tar ikke selvkritikk på at anbudskonkurransen ikke inkluderte krav om virksomhetsoverdragelse. Høie viser til at den type krav ikke er vanlig eller har vært brukt før. Han kunne stått seg på en smule ydmykhet på det punktet, selv om det kan tenkes at EØS regler faktisk setter en stopper for dette. Det kunne med hell vært utredet og avklart.

RISIKO ER IKKE godt nok utredet. Beredskapsplaner for uforutsette situasjoner er mangelfulle, hvis de overhodet finnes. Helse Nord laget løsninger i all hast når krisen var et faktum. Avgått styreleder Marianne Telles rolleblandinger og habilitetsutfordringer kunne enkelt ha vært unngått. Det er nesten ubegripelig at en person som gis tillit som styreleder i et regionalt helseforetak har så liten innsikt og forståelse i roller og habilitet som vi har sett i denne saken. At hun trakk seg i går etter langvarig kritikk hvor hun ble drevet fra skanse til skanse, er bra. Men hun burde trukket seg før. Listen med forbedringspunkter er sikkert lengre enn punktene her.

Et sentralt spørsmål er om det ble vurdert om ansvaret for ambulanseflyene burde deles på to operatører. Dette ville ha redusert risikoen betydelig.

Det er skivebom når anbudskonkurransen som sådan, angripes, slik vi var vitne til i stortinget i dag. Lov om offentlige anskaffelser er et av de sterkeste virkemidlene vi har for å forebygge korrupsjon. Det bør være sterke indisier for at alvorlige faktiske feil er begått før man setter norsk lov til side, slik politikerne fra Rødt og SV krevde fra stortingets talestol.  De andre partiene avventer behandlingen av saken i Helse- og omsorgskomiteen før de tar stilling til en eventuell terminering av avtalen med Babcock. Det fremstår som en klok og ansvarlig beslutning.   

SISTE ORD er ikke sagt. Lufttransport AS hevder at anbudsprosessen har vært en svært dårlig prosess, og at avgått styreleder Marianne Telle var inhabil. Selskapet er i sin fulle rett til å klage på anbudsprosessen. Det har de så langt ikke gjort.

Gitt den massive kritikken som har kommet fra ulikt hold, er en bred ekstern granskning en god ide. Det vil utløse en grundig gjennomgang som kan gi svar på om det er begått formelle feil, og hva som gikk galt. For noe har gått galt.  Det bør også vurderes om en så kritisk samfunnsoppgave som luftambulansen bør driftes av staten selv. Svaret er ikke gitt. Statlig eierskap er ingen garanti for god beredskap. Det fikk vi smertelig erfare 22. juli 2011. Ansvaret for politihelikoptrene ligger hos politiet.

INGEN KAN LEVE med en beredskapssituasjon i Nord-Norge som ikke er 100 prosent på stell. For menneskene dette gjelder, er det knekkende likegyldig hvilket selskap, hvilket fly og hvilken pilot som frakter dem trygt til sykehus når de trenger det. For dem handler det om liv eller død. De fortjener klare svar på hvordan deres liv og helse kunne settes på spill slik vi har sett de siste ukene.