VAKSINESKEPSIS: Utgangspunktet for forskernes ekperimentelle studie var informasjonen som ble gitt av blant andre norske helsemyndigheter for å få folk til å vaksinere seg mot svineinfluensaen høsten 2009. Illustrasjonsfoto: Arkiv Foto:

Kollektiv ansvarsfølelse økte «ja» til vaksinering

Norske forskere ble overrasket over at kollektiv ansvarsfølelse slo enda sterkere ut på villigheten til å la seg vaksinere enn argumenter for egennytten av vaksinering.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

Bak studien, som nylig er publisert i Scandinavian Journal of Public Health, står en forskergruppe tilknyttet Universitetet i Bergen og Uni Research Rokkansenteret.

– Dette er et veldig interessant og direkte nyttig funn, selv om vi vet at ikke alle som sier de ville vaksinert seg, faktisk vil gjøre det. Men vi vet at det er en positiv sammenheng og har korrigert for dette, sier Benedicte Carlsen til Dagens Medisin.

OPPFORDRING: – Konklusjonen vår er en oppfordring til folkehelsemyndighetene om oftere å opplyse om flokkimmunitet og dermed spille på folks kollektive ansvarsfølelse i vaksinekampanjer, sier medforfatter Benedicte Carlsen, instituttleder ved HEMIL-senteret. Arkivfoto: Marit Hommedal

Hun er en av artikkelforfatterne, tidligere forskningsleder ved Uni Research og nå instituttleder ved HEMIL-senteret.

Flokkimmunitet
Utgangspunktet for studien var at forskerne hadde observert at helsemyndighetene i Norge og andre vestlige land i liten grad informerer om flokkimmunitet, når de informerer om ulike vaksiner, som for eksempel vaksinering mot svineinfluensaen i 2009.

Flokkimmunitet innebærer at god oppslutning om vaksinering også beskytter dem som av ulike grunner ikke kan la seg vaksinere.

– Utgangspunktet vårt var kommunikasjon under svineinfluensa-epidemien. Vi la merke til at mange land ikke appellerte til det kollektive ansvaret, og det ble gjort i veldig liten grad i Norge også. Vaksineskepsis eller, bare mangel på forståelse for viktigheten av å vaksinere seg, bidrar til at vi mister flokkimmuniteten mot potensielt dødelige sykdommer, som for eksempel meslinger, kommenterer Carlsen.

Epidemi-scenario
Spørreundersøkelsen ble gjennomført som et eksperiment blant et representativt utvalg i befolkningen, som skulle svare på om de ville la seg vaksinere mot sykdommen.

Utvalget ble delt i tre tilfeldige grupper som alle ble forelagt et scenario der en smittsom sykdom var på vei til Norge, at det finnes en vaksine som ser ut til å virke bra, men at man ikke kjenner til eventuelle langtidsbivirkninger.

Den første gruppen var kontrollgruppen og fikk bare presentert scenariet om epidemien og at det fantes en vaksine mot den. Den andre gruppen fikk i tillegg opplysninger om hvordan vaksinen ville beskytte dem selv mot sykdommen, mens den tredje gruppen i tillegg til scenariet fikk opplysninger om flokkimmunitet – men ikke om individuelle fordeler.

Sigfinikante forskjeller
Den første gruppen var kontrollgruppen og fikk bare presentert scenariet om epidemien og at det fantes en vaksine mot den. Den andre gruppen fikk i tillegg opplysninger om hvordan vaksinen ville beskytte dem selv mot sykdommen, mens den tredje gruppen i tillegg til scenariet fikk opplysninger om flokkimmunitet.

– Det var signifikant flere i begge gruppene som fikk ekstra informasjon enn i kontrollgruppen som ville vaksinert seg, og aller størst oppslutning ble sett i den gruppen som ble informert om vaksineringseffekten på flokkimmunitet. Det var overraskende at opplysninger om flokkimmunitet virket mye sterkere på folks planer om å ta vaksinen.

– Konklusjonen vår er en oppfordring til folkehelsemyndighetene om oftere å opplyse om flokkimmunitet og dermed spille på folks kollektive ansvarsfølelse i vaksinekampanjer, sier Carlsen.

Oppgitte interessekonflikter: Ingen av de fire artikkelforfatterne har interessekonflikter.

Powered by Labrador CMS