– Problemet med hemmelige priser
Som kreftlege er jeg gjort kjent med prisanbudene, men pålagt å holde dem hemmelige. Er det greit at medier, pasienter og andre berørte ikke får lov til å delta i prioriteringsdiskusjonen?
Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.
Innlegg: Arne Stenrud Berg, spesialist i onkologi og nestleder i Norsk Onkologisk Forening
EN PÅGÅENDE diskusjon blant leger som behandler urinveiskreft, viser hvorfor hemmelige legemiddelpriser er et demokratisk problem: Offentligheten og de det gjelder, pasientene, blir ekskludert fra viktige prioriteringsdiskusjoner.
IMMUNTERAPI. Tre immunsjekkpunkthemmere (A, N og P) har markedsføringstillatelse for avansert urinveiskreft i Norge. Beslutningsforum har foreløpig godkjent N og P for offentlig bruk – og det er forventet at Beslutningsforum også vil vende tommelen opp for A når metodevurderingen er fullført.
For å forenkle diskusjonen, vil bare A og P omhandles videre.
EFFEKT. Legemidlene A og P har identisk indikasjon ved avansert urinveiskreft hos pasienter som tidligere har fått platinumbasert kjemoterapi. Grunnlaget er de randomiserte studiene IMvigor211, publisert av Powles i Lancet i 2018 og Keynote-045, publisert av Bellmunt i New England Journal of Medicine i 2017.
Begge medikamentene gir en noe bedre totaloverlevelse sammenlignet med annenlinjes kjemoterapi. Et mindretall av pasientene oppnår langvarig sykdomskontroll som kan vare i flere år. Ved indirekte, ikke-randomisert sammenligning kan man danne en hypotese om at P gir noe større sannsynlighet for effekt sammenlignet med A: Etter ett års behandling med P var 44 prosent i live sammenlignet med 39 prosent av dem som ble behandlet med A. Radiologisk stabilisering av kreftsvulster ble oppnådd hos 39 prosent med P og 33 prosent med A. Objektiv radiologisk respons (definisjonsmessig skrumpning av målbare svulster) ble oppnådd hos 21 prosent med P og 13 prosent med A.
Vi vet imidlertid ikke om disse forskjellene er reelle ettersom medikamentene ikke har blitt kontrollert mot hverandre i randomiserte studier. Vi vet heller ikke om forskjellene har betydning for langtidsoverlevelsen. Enda mindre vet vi om betydningen for den enkelte pasient.
PRIS. Etter anbudsrunder i regi av legemiddelinnkjøpssamarbeidet (LIS) kan offentlige sykehus kjøpe A til en vesentlig rimeligere pris enn P. Ved behandling av lungekreft er derfor offentlig ansatte leger pålagt å velge A fremfor P.
Det samme kan etter hvert bli tilfelle ved urinveiskreft. Som kreftlege er jeg gjort kjent med prisanbudene, men er pålagt å holde dem hemmelige.
HVORDAN DISKUTERE PRIORITERING? Problemstillingen er at legemiddel P kanskje gir noe høyere sannsynlighet for effekt ved urinveiskreft sammenlignet med A, samtidig som A er vesentlig billigere.
Hvordan skal vi vekte disse forholdene opp mot hverandre når jeg i dette debattinnlegget ikke kan skrive om hvor stor prisforskjellen er? Hvem skal bestemme? Er det greit at medier, pasienter og andre berørte ikke får lov til å delta i diskusjonen?
Ingen oppgitte interessekonflikter
Kronikk og debatt, Dagens Medisin 08/2018
