Studie: Ultralydtilbudet til norske gravide kan variere

20 norske gynekologer svarte på spørsmål i den kvalitative studien som er publisert i Sexual and Reproductive Healthcare.

Studien viser at de intervjuede gynekologene har ulike syn på det norske regelverket for ultralydscreening og fosterdiagnostikk.

Mer positive til flere ultralyder
Alle gynekologene jobbet ved sykehus.

– Vi så blant annet at leger som hadde erfaring fra andre land uttrykte en mer generøs innstilling til bruken av ultralyd, for eksempel når det gjelder hvor mange rutineultralyd som var passende under en normal graviditet, sier førsteforfatter på studien, Kristina Edvardsson, ved Umeå universitet.

Gynekolog Torbjørn Eggebø uttalte nylig at han mente alle kvinner bør få tilbud om tidlig ultralyd 

Tilbudet kan variere
For eksempel sier én av legene i studien at han vil gjøre tre ultralyder i et ukomplisert svangerskap- én i første trimester, én i uke 18-19 og én mellom uke 28 og 32.

Studien konkluderer med at tilbudet til gravide kvinner i Norge kan variere ganske mye.

– En del av gynekologene trakk fram viktigheten av tidlig ultralyd for å kunne identifisere komplikasjoner som flerlinger, store misdannelser eller fosterdød, i stedet for å oppdage dette ved rutineultralyden ved 18-20 uker. Det var ikke bare leger med utenlandsk erfaring som hadde dette synet, sier Edvardsson.

KUB-test til alle?
Gynekologene hadde også delte meninger om hvorvidt KUB-testen skulle tilbys alle kvinner eller ikke. Noen mente kvinnene burde få et valg om å gjennomføre KUB-test, og bestemme om de ønsket å fortsette graviditeten der hvor det var alvorlige avvik.

I dag tilbys KUB-test til kvinner over 38 år. Testen skal gi en pekepinn på hvor sannsynlig det er at fosteret har de vanligste kromosomavvikene, og består av en blodprøve og tidlig ultralyd.

Vanskeligere valg
– Både våre studier og litteraturen viser at bruken av KUB varierer mye mellom landene. I Danmark tilbys alle kvinner en KUB-test, sier Edvardsson.

Noen av gynekologene pekte også på at med den teknologiske utviklingen som gjør at man får stadig mer informasjon om fosteret, stilles helsevesenet overfor stadig vanskeligere valg.

Kan ikke konkludere
Hun påpeker at resultatene fra studien er basert på intervjuer med kun 20 leger, og at det ikke er mulig å trekke konklusjoner som gjelder for alle gynekologer i Norge.

– Men studien gir et innblikk i situasjoner gynekologer stilles overfor i arbeidet sitt, sier hun.

Ulik bruk i landene
Den norske studien er en del av et stort prosjekt- The Cross Country Ultrasound Study, som har sett på bruken av ultralyd i seks ulike land- Rwanda, Tanzania, Vietnam, Sverige, Norge og Australia.

– Bruken av ultralyd skiller seg mellom landene, det samme gjelder tilgangen til fosterdiagnostikk. I land med private aktører har kvinner ofte mulighet til å selv søke den service de vil, sier Edvardsson.

I Australia har den genetiske testen Non Invasive Prenatal Testing blitt brukt noen år nå og sammen med tidlig ultralyd er den blitt et stadig vanligere alternativ til KUB-screening. I Vietnam er det vanlig at kvinner har mange ultralydundersøkelser i løpet av en graviditet.