Legeforeningen slakter prestisjeprosjekt

Januar: «Legeforeningen ser med bekymring på at plattformarbeidet strekker seg ut over det reelle behovet helsepersonell har. Det helsefaglige perspektivet er på det nærmeste fraværende i rapporten»

Mars: «Sammenhengen mellom behov og mål er vanskelig å få øye på. Enklere innrapportering for helsepersonell er ikke med som et av de seks hovedkravene. Legeforeningen anser at dette må være et absolutt krav. Det er påfallende at kvalitet ikke er et element i behovskravet»

April: «Klinikernes perspektiv er fraværende. Manglende forankring i helsesektoren er den største risikofaktoren for Helseanalyseplattformen»

Legeforeningen legger ikke fingrene imellom i sine tilbakemeldinger til Direktoratet for e-helse:
Gang etter gang etterlyses fag, pasienten og legens perspektiv i det ene dokumentet etter det andre som beskriver Helseanalyseplattformen. 

Rapportene beskrives av Legeforeningen som oppstykket og ustrukturerte, og det påpekes at valg av løsning ikke er godt nok begrunnet.
"Stjerneprosjekt"
Nylig uttalte direktøren for Direktoratet for e-helse, Christine Bergland, at helseanalyseplattformen vil være et stjerneprosjekt for leverandørene.

Legeforeningen er ikke like begeistret.

– Vi finner store mangler. Det legges omfattende og visjonære planer. Det vi i helsetjenesten har behov for er en skrittvis tilnærming, sier Marit Hermansen, president i Legeforeningen til Dagens Medisin.

Og hun legger til at de innovasjons- og IKT-prosjektene hvor man virkelig har lykkes er der hvor brukerne, det vil i denne sammenhengen si helsepersonell, er involvert gjennom hele prosessen.

Involvering av helsepersonell
– Klinikernes perspektiver er fraværende i den såkalte konseptvalgutredningen for Helseanalyseplattformen. Denne manglende forankringen er den største risikofaktoren for prosjektet. Det ser ut til at man blir så blendet av mulighetene at man glemmer det egentlige samfunnsoppdraget som er gode helsetjenester av høy kvalitet til befolkningen, sier legepresidenten.

Hun etterlyser gode løsninger som gir gevinst i den daglige arbeidshverdagen i møte med pasientene.

Hermansen legger til at Legeforeningen støtter formålet med å gjøre tilgangen til helsedata sikrere og enklere både til klinisk bruk og til forskning. At helsedata også kan danne grunnlag for en ny norsk helsenæring mener hun er positivt. 

Hun er kritisk til de samfunnsøkonomiske vurderingen som gjøres i rapporten.

19 milliarder
– Analysene er ufullstendige, fordi beregningsgrunnlaget ikke er vist. En samfunnsøkonomisk gevinst på hele 19 milliarder kroner i perioden 2018-32 er ikke synliggjort på en etterprøvbar måte, sier legepresidenten.

Blant annet mener Hermansen at helsepersonells rapporteringsbyrde må tas med i den samfunnsøkonomiske analysen.

– Dessuten er beregningene av hvor mye vi kan forvente å tjene på en helseindustri svært mangelfulle, sier Hermansen. 

Hastverk og konsulenter
Legeforeningen er også kritisk til tempoet i prosjektet med korte høringsfrister og utstrakt bruk av konsulenter. 

– Direktoratet for e-helse løper en betydelig risiko for ikke å få nødvendige innspill når høringsrundene gjennomføres med bare få arbeidsdager til rådighet, sier legepresidenten.

Legeforeningen uttrykker bekymring for utstrakt bruk av konsulenttjenester, selv om disse leverer i stort omfang og høyt tempo. 

Avviser kritikken
– Denne kritikken forstår jeg ikke. Vi har involvert svært bredt i alle våre prosesser, sier Christine Bergland, direktør i Direktoratet for e-helse.

Hun understreker at det er solid involvering fra ulike deler av sektoren, både fra helseforetak, forskning og fra næringslivet hvor blant annet legemiddelindustrien er med.

– For dette prosjektet har vi en referansegruppe og fem arbeidsgrupper. Rundt 150 mennesker er involvert. De fleste av disse har helsefaglig bakgrunn så det er godt ivaretatt, sier Bergland.