Harstad sykehus, UNN. Foto: UNN
Bekymring om rehabiliteringstilbud i nord
Ansatte ved Harstad sykehus, UNN, er bekymret for reduksjon av rehabiliteringssenger, men UNN-ledelsen sier det kun er snakk om en justering.
Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.
Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) i Tromsø flytter rehabiliteringssenger fra UNN Harstad og «hjem» til UNNs nybygde A-fløy.
Dette har fått ansatte i Harstad til å reagere, og til Harstad Tidende (krever innlogging) sier de at de frykter at kuttene ved Rehabiliteringsseksjonen vil gi et betydelig dårligere behandlingstilbud og økt belastning for pasientene.
Til Dagens Medisin sier avdelingsleder for Rehabiliteringsavdelingen ved UNN Tromsø, Kari Holthe, at det kun er snakk om en justering:
– Siden 2014 har Nordlandssykehuset lånt to senger, så antallet senger som flyttes fra Harstad til Tromsø er to, og ikke fire slik det har vært hevdet, sier hun og peker på at de to sengene som har vært utlånt til Bodø ikke har kommet pasienter i Harstad til gode.
– Det er en utfordring å sørge for et likverdig tilbud, og det har vært underkapasitet i Tromsø – og overkapasitet i Harstad, relativt sett, sier Holthe.
Videre uttaler Holthe at hun er trygg på at dette ikke medfører «en ribbing» av rehabiliteringstilbudet.
Seksjonsoverlege Guri Heiberg ved rehabiliteringsseksjonen i Harstad, er blant fagfolkene som reagerer, og sier avgjørelsen skaper reaksjoner særlig fordi man lokalt ikke opplever å blir hørt:
– Vårt faglige engasjement faller sammen med en politisk oppvåkning i befolkningen. Folk ser tydeligere at helseforetakene er konstruert slik at beslutning om lokale tjenestetilbud fattes sentralt, sier Heiberg til Dagens Medisin.
– Lokale perspektiv og behov vektlegges mindre og ansees å ha lavere legitimitet - noe som formodentlig er årsak til at faglig kvalitet, brukertilfredshet og kostnadseffektivitet ikke er blitt tillagt betydning i denne prosessen.
– Stilt overfor utvikling som styrker Tromsø og svekker lokale faglige tilbud, kan befolkningen i Nord-Norges tettest befolkede område miste tillit til beslutningstagere i UNN, mener hun.
– Avmakt
– Faglig er det forbundet med avmakt å være organisert uten noen form for beslutningsmyndighet nederst i UNNs hierarki. Eksemplet viser, som tallrike lignede erfaringer, at helseforetaksmodellens maktsentralisering vanskelig kan sies å være til faglig gavn for lokalsykehuspasientene, avslutter Heiberg.
