Kritiserer argumentet om pasientsikkerhet

ELTE-student Marianne Melgaard mener kritikken mot den ungarske psykologiutdanningen ikke er konkretisert.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

KRITISK TIL OMTALE: – Det snakkes om «masterstudentene fra ELTE». Vi går det kliniske profesjonsløpet i Ungarn, delt inn i bachelor og master, sier ELTE-student, Marianne Melgaard. Foto: Privat

Onsdag skriver flere tillitsvalgte i Norsk Psykologforening i en kronikk i Dagens Medisin at de er «alvorlig bekymret for at psykologspesialistene skal presses til å ta ansvar for lisenspsykologer uten tilstrekkelig grunnkompetanse. Vi frykter for pasientenes sikkerhet».  
Utspillet til de tillitsvalgte, kommer som reaksjon på at Helseminister Bent Høie (H) nylig ba om et kortere kompetansehevende opplegg for ELTE kandidatene.

En ordning for psykologistudentene som startet på en masterutdanning ved Eötvös Loránd University (ELTE) i Ungarn, før Helsedirektoratet endret godkjenningspraksis i 2016.
– Ikke konkretisert
Marianne Melgaard er sisteårsstudent ved psykologiutdanningen på Eötvös Loránd University (ELTE) i Ungarn. Hun mener de tillitsvalgte ikke greier å peke på konkrete fagmangler i kritikken av ELTE-utdanningen.
– Argumentet om pasientsikkerhet brukes konsekvent når en ønsker å diskreditere helsefaglige utdanninger. Det er ingen som er imot pasientsikkerhet, og ingen argumenterer imot pasientsikkerhet. Ønsket om å ta pasientsikkerhet på alvor er heller ikke noe særnorsk fenomen, sier Melgaard.
– Vi anklages for ikke å ha fagkunnskapen på plass, men våre kritikere baserer sin bastante fordømmelse på feilaktig eller mangelfullt grunnlag. Siri Næs (en av kronikkforfatterne journ. anm) viser til at de norske universitetene kjenner det norske psykologifaget. Det stemmer, men de har visst ikke tilegnet seg et godt nok faktagrunnlag til å uttale seg om profesjonsutdanningen i psykologi ved ELTE.
– Mangler konkretisering
Melgaard peker på at kritikken om at utdanningen har vesentlige mangler, aldri er blitt konkretisert og at studentene blant annet i et kronikkinnlegg har tilbakevist mye av kritikken.
– Da vi krevde innsyn i Helseklages sammenligning av ELTE-utdanningen med en av de norske, fant vi grove feil, der studiepoeng og fagkategoriseringer kategorisk ble justert i ELTE-studentens disfavør, sier hun.
Melgaard forteller at Helseklage nå har bekreftet ovenfor studenten som ble vurdert, at de skal vurdere saken på nytt.
ELTE-studenten påpeker også at Norge vurderer ELTE-utdanningen annerledes enn våre naboland.
– Norges løp er seks år - Tromsø har lenge vært fem - med ett års praksis innbakt. I resten av Europa kjøres det bachelor- og masterløp. Norge gir lisens til psykologiutdannede fra Sverige og Danmark, og i Sverige og Danmark gir de lisens til ELTE-utdannede. Bare Norge sier nei, konstaterer hun.


Viser til tillitsspørsmål
Melgaard mener Norsk Psykologforening ikke ser ut til å stole på helsemyndighetene, når ELTE-studentene fikk foreslått en løsning på autorisasjonsfloken de havnet i – etter at helsedirektoratet la om sin godkjenningspraksis.
– I september 2016, da den uanmeldte praksisendringen rammet rundt 200 nordmenn fordelt på seks årskull, skrev leder av Norsk Psykologforening at ikke har noe med autorisasjonsvurderinger å gjøre, og at de stoler fullt og helt på helsemyndighetene.
– For tre uker siden sendte Psykologforeningen brev til Bent Høie hvor de kritiserer løsningen hans - mot sine egne ELTE-utdannede medlemmers interesser - og nå har Norsk psykologforening igjen gått ut i Dagens Medisin for å advare i egen kronikk. Det kan se ut som om de ikke stoler så mye på helsemyndighetene likevel, når utfallet ble noe annet enn hva de ønsket.
Brevet Melgaard forteller om leser du her.
Mener Høie har støtte
Melgaard fremholder forøvrig at forslaget om et års praksis for ELTE-studentene, i stedet for 2,5 år som universitetene sist foreslo, er i tråd med tidligere fagvurderinger fra 2014 gjort av Universitetet i Oslo.
– Helseminister Bent Høie (H) har dermed solid støtte fra faglige vurderinger for løsningen han har lagt frem. UiO sier her at 8 måneders jobb på lisens og to kurs er nok til å veie opp for forskjeller i utdanningen, fra de norske utdanningene. Dette er svært nærliggende Bent Høies nye forslag, og ministeren har derfor solid faglig støtte for sitt forslag. Dette er ikke politikk som trumfer alt av fagvurderinger, slik enkelte antyder.
Peker på repetisjon
Avslutningsvis påpeker Melgaard  at de foreslåtte kompletterende tiltakene til de 16 lisenspsykologene som allerede har fått skissert en løsning, vil være ren repetisjon av fag og viser til en fagoversikt det ungarske universitetet har oversendt for å informere Helsedirektoratet.

– De påpeker at så og si alle fag vil være repetisjon. Det er besynderlig å forvente at Høie skal gi hundretalls millioner helsekroner til å universitetene for at vi skal repetere fag.
– Dette kunne både helsemyndigheter og universitetsledere funnet ut av langt tidligere. Det er skuffende at de ikke sørget for å oppsøke den helt sentrale informasjonen før de kom med bastante påstander om mangler, og en radbrekking av omdømmet til ELTE-utdannede.

Powered by Labrador CMS