HØYERE FOREKOMST: – Økende levealder gjør at flere i Norge vil få en hjernesykdom, konstaterer NTNU-professor Lars Jacob Stovner, som holdt innlegg på Nevrodagene i Oslo. Foto: Lasse Moe Foto:
– Har ikke tatt hjernesykdommer alvorlig nok
Hjernesykdommer står for over en fjerdedel av alle leveår i Norge som blir tapt på grunn av funksjonsnedsettelse eller invaliditet.
Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.
INGENIØRENES HUS/OSLO: Under åpningen av Nevrodagene mandag la NTNU-professor Lars Jacob Stovner ved Nasjonal kompetansetjeneste for hodepine, St. Olavs hospital, frem de nyeste tallene fra Global Burden of Disease (GBD) på omfanget av hjernesykdommer.
Rapporten viser at i Norge forårsaker hjernesykdommer minst 23 prosent av alle tapte leveår, YLL (Years of Life Lost). Og sykdommer i hjernen utgjør minst 33 prosent av livsår som leves med invaliditet/funksjonsnedsettelse, YLD (Years Lived with Disability).
Tallene som rapporterer refererer til er hentet fra 2016.
Økende relativ betydning
Begrepene YLL pluss YLD gir et beregnet mål på leveår justert for funksjonsnedsettelse, DALY (Disability-Adjusted Life Year).
Her utgjør hjernesykdommer i Norge minst 27 prosent av DALY for alle sykdommer samlet sett.
– Dette er en høy andel, og samtidig er dette bare et minimumstall, sier Lars Jacob Stovner til Dagens Medisin.
– Har hjernesykdommer blitt for lavt prioritert?
– Ja, det har vært stor innsats mot dødelige sykdommer – man har blant annet lykkes med å bedre behandlingen av hjerte- og karsykdom og infeksjonssykdom. Men de store kroniske sykdommene, som de fleste hjernesykdommer er, har ikke blitt tatt alvorlig nok. Økende levealder gjør at flere i Norge vil få en hjernesykdom, og det betyr at også den relative betydningen av disability-justerte tapte leveår også øker, svarer Stovner.
Alzheimers sykdom utgjør den høyeste prosentvise andelen av DALY for alle sykdommer, 3,9 prosent. Hjerneslag har en andel på 3,6 prosent og migrene på 3,1 prosent. Depresjon og angst står for henholdsvis 2,9 og 2,5 prosent.
Nervesmerter
Tallene fra GBD-rapporten inkluderer ikke data fra nevro-traumatologien, det vil si hjerneskader og ryggmargsskader. Det samme gjelder muskel- og skjelettsmerter.
– Vi tror at smerter i nakke og rygg ofte har like mye å gjøre med nervesystemet som med rygg og nakke og at hjernen derfor er det mest sentrale organet. Så den andelen av DALY denne typen lidelser utgjør, kunne også ha vært inkludert i hjernesykdommer, kommenterer Stovner.
Konsekvensene av alkohol- og rusbruk er ikke komplette, siden mange av dataene som beskriver negative helseeffekter, som leverskader, hører gjennom under andre somatiske sykdommer.
– Hodepine, depresjon, angst og selvmord holder seg nokså stabilt, men den andelen disse utgjør av total DALY øker fordi andre sykdommer minsker.Hjerneslag har gått ned på grunn av bedre forebygging og behandling. Mens blant andre Alzheimers sykdom og Parkinsons sykdom øker, parallelt med økende alder på befolkningen.
