– Undersøkelsen knuser myten om at store legevakter er bedre enn små

Drøyt halvparten av kommunene hadde gjennomført trening blant legevakt- og ambulansepersonell på akuttmedisinsk samhandling en eller flere ganger i løpet av 2016. Det var signifikant flere kommuner i mindre sentrale strøk som hadde gjennomført slik trening. Bare 16 prosent av alle respondentene oppga at kommunen oppfyller forskriftskravet om trening i samhandling.

Det viser en ny rapport fra Nasjonalt senter for distriktsmedisin (NSDM).

Les hele rapporten her.

– Vi har evidens, både nasjonalt og internasjonalt for at trening på samhandling gir økt pasientsikkerhet. Vi visste fra tidligere undersøkelser at dette over lang tid har vært dårlig fulgt opp av helsemyndighetene. Denne undersøkelsen viser at det trengs bedre oppfølging av kravet om trening, sier leder av NSDM, Helen Brandstorp til Dagens Medisin.

På oppdrag fra Helsedirektoratet har NSDM kartlagt vaktkompetansen blant fastleger i legevaktordningen, hvordan kommunene har fulgt opp krav om bakvaktsordning for leger uten selvstendig vaktkompetanse og hvordan kommunene har fulgt opp kravet om trening i samhandling.

Hoved-spørreundersøkelsen omfatter svar fra 93 prosent av alle landets kommuner, primært besvart av en kommunelege.

Ulik fastlegedeltakelse
Ifølge NSDM-rapporten er det også en stor og systematisk variasjon på kommunenivå i andelen fastleger som deltar i legevaktordningen på kommunenivå: Andelen fastleger som deltar i legevakt er lavest i sentrale kommuner med høyt folketall.

– I de kommunene med færrest innbyggere, hvor det er langt til sykehus og som har egen legevakt, er det høyest legevakt-deltagelse fra fastlegene, sier Brandstorp.

Per 1. januar 2017 deltok på landsbasis 64 prosent av fastlegene i legevaktordningen

I de minst sentrale kommunene deltok i gjennomsnitt 83 prosent av fastlegene, mot 62 prosent i de sentrale kommunene. I kommuner med under 5.000 innbyggere deltok i gjennomsnitt 79 prosent i legevaktordningen mot 59 prosent i kommuner med 20.000 innbyggere eller mer.

– At fastlegene i de store sentrale kommunene deltar sjeldnest i legevaktordningen, handler om kvalitet. Mange har i lang tid trodd at små legevakter er dårligere enn store. Vi viser tvert imot, at i de små kommunene tar fastlegene sine vakter, og de trener for å bli bedre. Undersøkelsen knuser myten om at store legevakter er bedre enn små legevakter, mener Brandstorp.

Vikarbruk og kvalitet
Hun viser til folk flest hører om legemangel i distriktene og derfor feilaktig tror at vikarbruk er vanligere der enn i sentrale strøk.

– Når fastleger i mindre grad tar sine vakter på store legevakter i sentrale strøk, kan vi regne med at det er vikarer som tar dem. Her er det mer penger å tjene enn i de små legevaktene, fordi det er mange flere pasienter. Vikarbruk kan fort bli et kvalitetsproblem fordi legevaktmedisin handler i stor grad om å gi god helsehjelp i kommunene, ved hjelp av ressursene der. Vikarer kjenner verken pasientene eller hjemmesykepleie, sykehjem eller ambulansetjeneste, sier NSDM-lederen, som selv er lege.

Utfordrende bakvaktkrav
NSDM-rapporten avdekker også at kravet om bakvakt med utrykningsplikt er vanskelig å oppfylle, og et mindretall av kommunene hadde en bakvaktsordning i henhold til forskriftskravene.

– I de små kommunene er det vanskelig å oppfylle kravet om utrykningsplikt for bakvakt. De kommunene som faktisk oppfyller kvalitetskrav, sier at bakvakt blir for vanskelig og er feil og unødig bruk av knappe ressurser. Det er helt andre grep som bidrar til pasientsikkerhet enn bakvakt som kan rykke ut. Det er et viktig budskap, fremholder Brandstorp.

To rapporter
Vanskeligheter med å oppfylle kompetansekravene kommer også frem i en annen rapport som ble offentliggjort torsdag denne uken.

Les saken: Fire av ti legevaktleger manglet kvalifisert bakvakt

Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin (Nklm) står bak rapporten, og evaluering av implementering av kompetansekravene i akuttmedisinforskriften fra 2015 er gjort på oppdrag fra Helsedirektoratet.

Denne undersøkelsen favner alle legevaktleger, ikke bare fastlegene – som i NSDM-rapporten.

Helsedirektoratet viser overfor Helse- og omsorgsdepartementet til at rapportene fra Nklm og NSDM i stor grad er sammenfallende beskrivelsen av legevaktenes situasjon.

«Begge rapportene beskriver at det er mange kommuner og legevakter som ikke er i stand til å etterleve akuttmedisin-forskriftens krav om kompetansekrav til lege i vakt – og som heller ikke har gode nok ordninger når det gjelder hvordan en skal håndtere spørsmålene rundt bakvakt, ressurser, kompetanse og utrykning», skriver Helsedirektoratet – som derfor anbefaler at overgangsordningen for å oppfylle kompetansekravene bør forlenges med minst ett år til – tidligst 1. mai 2019.