Det spilles ved norske sykehus

Det er ikke bare stille ved norske sykehus. Vi som jobber med musikkterapi i somatiske sykehus, gir i hovedsak tilbud til barn og unge, og vi har en formidlingsjobb å gjøre.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

Kronikk: Stine Camilla Blichfeldt-Ærø, stipendiat ved Norges musikkhøgskole og musikkterapeut ved OUS Rikshospitalet. På vegne av nettverket Musikkterapi i Pediatri (MiPe)

PÅ JULAFTENEN publiserte NRK en artikkel om legen Audun Myskja og hans utrettelige arbeid med å få forandret norsk helsevesen med musikk. Myskja har gjort en stor innsats på området, særlig innen eldreomsorg og for mennesker med nevrologiske skader, som Parkinsons sykdom. Han har også evnen til å la sin stemme høres i det offentlige rom, en uvurderlig egenskap når man vil utvikle og skape forandring med bredt nedslagsfelt.

Det som imidlertid ikke kommer frem i artikkelen, er utviklingen og innsatsen fra det norske musikkterapimiljøet gjennom de siste tiårene. Det er ikke bare stille i norske sykehus. Vi som jobber med musikkterapi i somatiske sykehus, gir i hovedsak tilbud til barn og unge, og har en formidlingsjobb å gjøre.

UTVIKLING. Det gis i dag musikkterapitilbud til barn og unge ved alle de fem store universitetssykehusene: Oslo Universitetssykehus (OUS) Rikshospitalet og OUS Ullevål, Akershus universitetssykehus, Haukeland universitetssykehus i Bergen, St. Olavs hospital i Trondheim og ved Universitetssykehuset Nord-Norge i Tromsø. I tillegg er det en liten stilling tilknyttet Drammen sykehus.

Ved alle sykehusene har musikkterapitilbudet blir utvidet og utviklet over tid, forankret i teori og forskning på fagfeltet. Der det før var usikre stillinger og til dels uklar tilknytning til sykehusene, ser vi nå stadige forbedringer i organisering og kontinuitet. Dette gir igjen muligheter for godt tverrfaglig samarbeid, dokumentasjon og utvikling av forskningsprosjekter.

MUSIKALSKE BÅND. Musikkterapeuter ved norske sykehus har musikalske møter med et stort antall barn og unge daglig. Det spilles på isolater og etter kirurgiske operasjoner, på intensivavdelinger, med pasienter med smerteproblematikk eller redsel i forbindelse med prosedyrer. Det knyttes musikalske og sosiale bånd på tvers av diagnoser og aldre gjennom fellesskapsarenaer på sykehusene, tilrettelagt av musikkterapeuter. Vi er forholdsvis få som jobber i dette fagfeltet, men vi har kontakt med et stort antall pasienter og pårørende.

Med flere musikkterapeuter i medisinske miljøer hadde rekkevidden selvfølgelig vært enda større.

FORSKNING. Sykehusene har i økende grad satset på musikkterapi som en del av det helhetlige behandlingstilbudet til barn og unge, blant annet gjennom bevilgninger til stillinger og forskning. Dette er det god grunn til. Flere metastudier og Cochrane-reviews viser at musikk og musikkterapi i medisin kan ha positiv effekt på pasienters opplevelse av smerte og angst under innleggelse, gjøre pasientene mer tilfreds med behandlingen, og kan virke stabiliserende på vitale tegn som puls, pust og hjerterytme.

Norsk musikkterapi på sykehus er for tiden involvert i to større forskningsprosjekter: En nordisk studie som undersøker musikkterapiens effekt på smerte og kvalme for barn og unge under cellegiftkur, og et forskningsprosjekt om utvikling av kronisk CFS/ME hos ungdom.

SYSTEMATISK SATSING. Flere steder er det også satt i gang systematisk satsing på musikkterapi som støtte under medisinske prosedyrer, og med premature og syke nyfødte ved intensivavdelinger.

En studie med musikkterapi for voksne hjertepasienter under operasjonsprosedyre er på trappene ved Norges musikkhøgskole. Nylig ga Norges forskningsråd en stor sum til et forskningsprosjekt initiert fra forskningsmiljøet i Bergen, en større internasjonal multisenterstudie som skal se på effekten av musikkterapi med for tidlig fødte barn og deres foreldre.

MUSIKK SOM MEDISIN. De siste årene har musikkterapifaget fått stor oppmerksomhet og utbredelse innen rus- og psykiatribehandling – og i eldreomsorgen i Norge. Som forsker Hans Borchgrevink sier i NRK-oppslaget, har vi ikke fått ut potensialet med musikk som medisin i Norge. Vi har tro på en god utvikling fremover, som også involverer musikkterapitilbud til voksne sykehuspasienter. Vi ser det som viktig at bruk av musikk og musikkterapi i medisin forankres i fagmiljøer og godt tverrfaglig samarbeid, slik at en unngår velment men uvettig bruk av ressursen.

Det er stille ved mange pasientsenger i norske sykehus, men slett ikke alle. Vi gleder oss over Audun Myskjas bidrag samt at det vises interesse for emnet, og ønsker velkommen til et videre glimt inn i vår musiske sykehushverdag.

Ingen oppgitte interessekonflikter

Kronikk og debatt, Dagens Medisin 02/2018

Powered by Labrador CMS