– Kvinner har rett til å vite at det ikke er konsensus

– Kvinner har rett til å vite at det ikke er konsensus i forskningsmiljøet om mammografiscreening, sier Philippe Autier, som står bak populasjonsstudien som ble publisert i BMJ før jul, om mammografiscreening i Nederland.

Artikkelforfatter Autier er lege og epidemiolog, og er for øyeblikket professor ved Strathclyde University.

Professorens kommentar, er svar på kritikken fra leder mammografiseksjonen i Kreftregisteret, Solveig Hofvind – som mener studien har «liten eller ingen vitenskapelig tyngde».

– Samme metoder
Autier argumenterer med at han og forskningskollegene har benyttet de samme vitenskapelige metodene som har blitt brukt gjennom de siste tre tiårene for generell evaluering av kreftscreening.

– Det er konsensus i forskningsmiljøene om at livmorhals- og colorektal-screening er effektivt for å påvirke dødelighet, sier Autier og peker på at metodene som ble benyttet for å evaluere disse programmene var den samme som han har benyttet.

– Norske forskere har brukt de samme metodene for å demonstrere den lave effekten men høye overdiagnostikken fra mammografiscreening i Norge, presiserer han og viser til tre ulike studier 1, 2, 3.

– I likhet med mange av dem som har ansvar for programmer for mammografiscreening, har Hofvind store vanskeligheter med å akseptere kritikk og revurdere verdien av screening, sier Autier.

Avviser individ-data
Autier er uenig i at han burde ha inkludert individuelle pasientdata i studien. Han mener at observasjonelle metoder skal benyttes med aggregerte data i evaluering av screeningprogrammer, for å luke ut bias i data på individnivå.

Professoren viser til at dette har kommet til uttrykk i en eldre versjon av IARC sin håndbok om brystkreftscreening som ble publisert i 2002.
«... observational studies based on individual screening history, no matter how well designed and conducted, should not be regarded as providing evidence of an effect of screening.»

– Denne advarselen bygger på at det er umulig for observasjonelle studier basert på individuelle data, å kontrollere for en påvirkning i forholdet mellom å delta i screening og risikoen for å dø av brystkreft.

Kritisk
Han er også kritisk til metoden og designet på de randomiserte studiene som har blitt gjort på mammografiscreening.

– Formelle sammenligninger av studier på brystkreftscreening og randomiserte studier på screening av andre kreftformer, viser forskjell i metode og statistisk analyse i studier av brystkreftscreening, sier han.

Var tilhenger
Professoren forteller at han tidligere var en «sterk tilhenger» av screening, og viser til at det var å forske på screening som overbeviste ham om at screening ikke reduserer forekomsten av avansert kreft.

Han medgir at diskusjonen om mammografiscreening er kontroversiell.

– Det er ekstremt polarisert. Det finnes to leire, og i mellom disse er det ikke noe kompromiss.

Autier opplyser at han er kjent med WHO- og EU-retningslinjene Hofvind viser til – og mener at de som jobber med å utarbeide retningslinjene er påvirket av at de arbeider med screening.

– Jeg var tidligere involvert i å utarbeide EU-retningslinjer men deltar ikke lenger i det arbeidet, siden jeg er overbevist om at det ikke gir noen mening å drive med mammografiscreening, sier han.

The BMJ: Ingen motiver
Hofvind i Kreftregisteret stilte også spørsmål om BMJ sitt motiv for å publisere artikkelen, i sin kritikk av Autiers artikkel.  

– Vi har ingen spesielle motiver for å publisere noen studier, sier Elizabeth Loder, Head of Research i British Medical Journal i en e-post til Dagens Medisin.

– Vi sender alle tilsynelatende godt gjennomførte studier for ekstern gjennomlesning og diskuterer deretter artiklene med positive tilbakemeldinger i et manusmøte med 8 til 10 erfarne medisinske redaktører og en statistisk konsulent.

Aksepterer få artikler
– Vanligvis ender vi opp med å akseptere mellom en tredjedel og omtrent halvparten av den lille prosentandelen av innsendte studier som overlever å komme til manusmøtet. Vårt utvalg av artikler er basert på hvorvidt vi mener at forskningen er interessant og viktig for leger og pasienter, og om metodene som er benyttet til å besvare forskningsspørsmålet er fornuftig.

– Rimelig å bruke populasjonstall
Loder presiserer at hun ikke er ekspert i fagfeltet mammografi, men sier at hun ikke blir overbevist av kritikk om manglende individuelle data om pasientene.

– Mammografi er en offentlig helseintervensjon som er siktet på store segmenter av populasjonen, heller enn bare noen individer. Derfor fremstår det rimelig å vurdere en slik intervensjon med vanlige målemetoder for offentlig helse, sier hun.

– Screening bør ha positiv effekt på populasjonsnivå statistikk for at man skal konkludere med at det er vellykket og at det er verdt bruken av offentlige midler.

– Selv om screening kan ha fordeler for noen kvinner, kan det skade enda flere, slik mange studier viser. Fordelene med å screene kan minke, dersom behandlingen for sykdommen blir bedre.

Loder viser ellers til at BMJ har en online kommentarseksjon for alle publiserte artikler, hvor dem som har kritikk kan skrive inn og få svar fra artikkelforfatter. Hun oppfordrer kritikere til å skrive inn så de kan få en fullverdig forskningsdiskusjon. Kommentarfunksjonen om den omdiskuterte artikkelen finner du her!