FÅ LEGER: I små kommuner er det ofte få leger som er kvalifisert til å gå bakvakt, og disse må gi egen vakt i tillegg til å være utrykningsklar som bakvakt. Illustrasjonsfoto: Arkiv Foto:

Fastleger sier opp på grunn av tøffe legevaktkrav

Kravet om at bakvakt på legevakt må kunne rykke ut når det trengs, gir en stor vaktbelastning på legene. I Hammerfest har fastleger sagt opp.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

Den 8. januar 2018 går høringsfristen ut for ny akuttmedisinsk forskrift. I forslaget til ny forskrift, som etter planen skal gjelde fra 1. mai 2018, videreføres kravet om at bakvakt på legevakt må kunne rykke ut når det er nødvendig.

Det eneste unntaket er for bakvaktlege ved hovedlegevaktsentral som deltar i et planlagt pilotprosjekt.

Lege-samboerne risikerte at en av dem en av dem ville gått i vakt til enhver tid, enten egen vakt eller som utrykningsklar bakvakt. Katrine Prydz, varahovedtillitsvalgt for Legeforeningen i Hammerfest kommune

For leger som ikke oppfyller kompetansekravene for legevakt, plikter kommunen å etablere bakvaktordninger. Det er de samme kompetansekravene som stilles til en bakvakt, og denne bakvakten skal altså kunne rykke ut når det er nødvendig.

Vanskelig for små kommuner
Kravet om utrykningsbakvakt det vanskelig for små kommuner med få leger. Da blir vaktbelastningen på den enkelte så stor at kommunen kan få problemer med å rekrutterte og beholde leger. Det forteller varahovedtillitsvalgt for Legeforeningen i Hammerfest kommune, Katrine Prydz. I denne kommunen har fastleger sluttet som følge av vaktbelastningen på legevakt.

– To fastleger har nå sagt opp sin stilling i kommunene fordi legene opplever at kravene til bakvakt ikke er forenlige med et familieliv, sier Prydz til Dagens Medisin.

Hun har vært fastlegevikar i to år og er nå stipendiat og lege i spesialisering ved voksenpsykiatrisk poliklinikk på sykehuset i Hammerfest.

De to fastlegene som har sagt opp jobben som fastleger er samboere og har små barn.

– De risikerte at en av dem en av dem ville gått i vakt til enhver tid, enten egen vakt eller som utrykningsklar bakvakt. Oppsigelsen var en helhetsvurdering, men risiko for høy vaktbelastning var en tungtveiende årsak til at de sa opp. Ut fra deres vurdering, var det vanskelig å få til med små barn. Mange av legene som kommer inn er jo nettopp unge og har små barn, sier Prydz, som snakker på vegne av legeparet.

Krav til leger på legevakt, fra 1. mai 2018

For å kunne jobbe som lege på legevakt uten å ha bakvakt, må legen enten være spesialist i allmennmedisin og ha gjennomført kurs i volds- og overgrepshåndtering eller være godkjent allmennlege og ha gjennomført 40 legevakter eller ha jobbet ett år som allmennlege i kommunehelsetjenesten.For sistnevnte gjelder også krav om gjennomført kurs i volds- og overgrepshåndtering samt i akuttmedisin.Leger som ikke oppfyller kravene må ha en bakvakt.Denne bakvakten, som må oppfylle kompetansekravene, må kunne rykke ut når det er nødvendig.

Fem ledige hjemler
Etter at de to fastlegene sa opp, er det nå fem ledige legehjemler i Hammerfest kommune.

– I kommunen har vi ofte legevikarer som bare jobber i fire til seks måneder. Da blir det ganske få igjen som er kvalifiserte til å gå bakvakt. Disse må gå sin egen vakter og i tillegg være utrykningsklare som bakvakt. Det binder opp mye tid, sier Prydz.

I Hammerfest har det på legevakten bare vært én lege på vakt hele døgnet, og legen har også vakt for Kvalsund kommune. Det er tre turnusleger og 13 fastleger i Hammerfest og to fastleger i Kvalsund.

– De fleste av disse 18 legene deltar også enten i vaktpool for overgrepsmottak, vold i nære relasjoner eller offshorevakt, eller flere av disse. Det er også planlagt at det opprettes vaktpool for kommunal akutt døgnenhet når denne kommer i gang, eller at denne betjenes av legevaktslegene.

"Greit med bakvakt"
Da det nye kompetansekravet til legevaktleger ble innført, var det bare tre av de 18 legene som innfridde kravene til bakvakt. Til nå har de tre legene gått cirka to vakter i måneden pluss dagvakter.

– Dette har vært greit. Men med krav om utrykningsklar bakvakt, oppleves dette av flere leger som svært vanskelig å få til.

– Hvordan kan dette løses?

– De fleste legene synes en bakvaktsordning på telefon er helt greit. Det har også vært snakk om å dele bakvakt med andre kommuner, men vi mener det er en fordel at bakvakt kjenner de lokale forholdene. I stedet for en utrykningsklar bakvakt, mener vi det er tilstrekkelig med en telefonbakvakt, svarer Prydz.

Prydz poengterer at det i liten grad er behov for en bakvakt som kan rykke ut.

– For turnuslegene er det veldig greit å ha en erfaren fastlege å ringe til, men de trenger ikke noen som rykker ut. Og de mer erfarne legene ringer heller til sykehuset hvis de lurer på noe. Vi er veldig for de skjerpede kravene til kompetanse blant leger på legevakt og mener det er viktig med bakvakt for nye leger og turnusleger. Men vi mener altså at det ikke er nødvendig med utrykningsplikt for bakvakt, sier Prydz.

"Udelt negativt"
Leder av Nasjonalt senter for distriktsmedisin (NSDM), Helen Brandstorp, forteller at den siste uken har det forestående bakvaktskravet i legevakt blitt diskutert blant fastleger.

– Stemningen er udelt negativ. De ser økt vaktbelastning, rekrutteringsutfordringer og ikke minst at gode legevakter kan forsvinne da man må sentralisere legevaktene for å klare å oppfylle kravet. NSDM får også mer formelle henvendelser fra ulike deler av landet som ikke ser hvordan de kan opprettholde sin gode legevakt med disse kravene, sier Brandstorp.

Hun viser til en ny studie publisert i Tidsskriftet, blant turnusleger i Finnmark.

– Det er ikke bakvakt turnuslegene nevner, men de roser i stedet samarbeidet med ambulansepersonell, bemerker NSDM-lederen.

Ba Høie om svar
Politikerne har også engasjert seg i saken. Nylig stilte Kjersti Toppe (Sp), nestleder i Stortingets helse- og omsorgskomité, et skriftlig spørsmål til Bent Høie om statsråden vil vurdere å utsette kravet om bakvakt i legevakt for leger uten vaktkompetanse.

Powered by Labrador CMS