Kreftregisteret får fortsatt rapporter på papir

– Det er bortkastet tid og penger å sende patologirapporter i posten. Det er heller ikke like trygt som å sende elektronisk. Vi må bli kvitt papiret. Det er nesten så vi ikke vil snakke om at patologirapporter fortsatt sendes på papir; det er pinlig både for oss og helseforetakene, konstaterer Giske Ursin, direktør for Kreftregisteret.

Patologirapporter, som inneholder vurderinger av celle- og vevsprøver tatt fra pasienter, utgjør det viktigste kildematerialet for Kreftregisteret når det utformer sine statistikker. Siden 2011 har det vært mulig for sykehusene å sende disse rapportene elektronisk til Kreftregisteret. I 2013 skrev Dagens Medisin at halvparten av sykehusene fortsatt sendte på papir. Drøyt fire år senere er forbedringen marginal.

Les også: Kreftregisteret sliter med gamle data

– Fortsatt mottar vi 45 prosent av patologirapportene på papir, sier Ursin.

Skanner på timebasis
I 2017 er det altså slik at patologene registrerer informasjonen om pasientene elektronisk, men deretter printer ut og sender i posten til Kreftregisteret.

Registeret mottar enorme mengder med papir, som samles i et skap.

– Vi har timebetalte som skanner skjemaene før papirene sendes til makulering. Skjemaene legges så inn i køen til de medisinske koderne som sammenstiller all informasjon og koder krefttilfellene. Dette tar enormt mye tid. Vi ønsker at den delen av informasjonen, som allerede ligger strukturert, skal komme rett inn i systemet vårt, sier Ursin.

Ulike systemer
Hun sier mangfoldet i patologisystemene utgjør det største hinderet for effektiv informasjonsutveksling om kreftpasienter.

– Det er fire regionale helseforetak og fem forskjellige patologisystemer. Dette vanskeliggjør elektronisk samkjøring, og det ville ha vært ufattelig mye enklere med én leverandør, sier Ursin.

Hun mener myndighetene må ta et større ansvar i å instruere helseforetakene til å samordne seg og levere i standardiserte formater. Også innad i de regionale helseforetakene foretar sykehusene ulike lokale tilpassinger i sitt system, som igjen gjør informasjonsutvekslingen mer komplisert.

I tråd med at kreftdiagnostikken stadig blir mer presis, skal mer og mer informasjon om gener og markører inn i Kreftregisteret. Større datamengder øker behovet for standardisering, påpeker Ursin.

– Hvis vi skulle ta inn all genetikk også på papir, ville vi måtte tilsette mange, kanskje 200 nye kodere. Det sier seg selv at det ikke går, sier Ursin.

– Elektronisk datautveksling er også viktig for at patologene skal kvalitetssikre sine resultater og få mulighet til umiddelbart å sammenligne seg med kolleger, sier hun.

Direktoratet: Ikke bra nok
Direktoratet for e-helse skal sikre sterkere nasjonal styring og bedre organisering av IKT-feltet i helse- og omsorgssektoren. Avdelingsdirektør Alfhild Stokke konstaterer at papirskapet i Kreftregisteret er langt fra idealsituasjonen.

– Det er helt korrekt at vi har fem ulike patologisystemer og at informasjonen i stor grad fortsatt sendes på papir. Det er på ingen måte bra nok, og vi må få til mye bedre elektronisk samhandling.

Stokke forteller at direktoratet jobber med å utvikle standardisert helsefaglig terminologi og kodeverk for å bedre informasjonsflyten i helsetjenesten.

– Bruk av felles språk bidrar til å gjøre ting enklere. I dag brukes det ulike termer, som utgjør et stort problem. Vi jobber i disse dager med å lage et eget prosedyre-kodeverk for patologene. Det at man har lik kode for hver aktivitet, vil gi bedre samlet informasjon som man kan lage statistikk på.

«Lys i tunnelen»
Stokke forteller at de også bidrar til samordning gjennom Helsedataprogrammet og digital patologi-prosjektet, der vevssnitt kan «mikroskoperes» på skjerm. Direktoratet vil derimot ikke instruere helseforetakene til å samle seg om én leverandør av patologisystemer.

– Når kan Kreftregisteret vente at de mottar alt elektronisk?

– Det tør jeg ikke svare på. Klinikere opplever hver dag at de fortsatt må ta ut papirskjemaer og sende til ulike registre, ikke bare Kreftregisteret. Det jobbes mye med forbedring, og vi aner lys i tunnelen, sier hun.