Kobler ekstrem voldshendelse til økt risiko for migrene

Overlevende etter terror har økt risiko for migrene og spenningshodepine, ifølge en norske studie med ungdom som overlevde massakren på Utøya 22. juli 2011. Ungdommene ble fulgt opp med intervjuer fire til fem måneder etterpå.

Resultatene av studien, som er publisert i Neurology, omfatter 213 unge mellom 12 og 20 år som overlevde terrorangrepet på Utøya. Seks prosent av ungdommene hadde vært innlagt med skuddskader.

Svarene deres er sammenlignet med data fra Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT), og kontrollgruppen utgjorde 1.704 unge med samme kjønn og alder som ikke hadde opplevd terror.

Stor forskjell
Et snaut halvår etter Utøya-hendelsen oppga cirka en tredel av jentene og 13 prosent av guttene at de hadde migrene. Til sammenligning gjaldt dette 12 prosent av jentene og cirka 4 prosent av guttene i HUNT.

Og mens om lag halvparten av jentene som overlevde Utøya rapporterte om spenningshodepine, gjaldt dette cirka 20 prosent av jenter i HUNT. Tilsvarende var omtrent hver fjerde av guttene som hadde vært på Utøya plaget av spenningshodepine, mot bare 10 prosent av guttene i HUNT.

Førsteforfatter av studien er barnelege og forsker Synne Øien Stensland ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) og ved Nevroklinikken på Oslo universitetssykehus.

– Dette betyr at tenåringene som var blitt utsatt for terror hadde omtrent fire ganger økt sjanse for å ha migrene og tre ganger økt sjanse for spenningshodepine, sammenlignet med ungdommene som ikke hadde vært utsatt for terror. Dette er helt utrolig store forskjeller, sier Synne Øien Stensland til Dagens Medisin.

Større forskjell enn antatt
Forskjellene var større enn forskerne hadde forventet.

– Vi ble veldig overrasket. Vi har kontrollert for de kjente risikofaktorene som vi hadde muligheten til, som blant annet kjønn, alder, sosioøkonomiske faktorer, tidligere vold og seksuelle overgrep, samt for skader i forbindelse Utøya-hendelsen og psykisk stress – som vi tenkte ville påvirke mye. Likevel var sammenhengene veldig sterke, poengterer Stensland.

– Vet dere i hvilken grad hodepine har påvirket skolegang eller jobb for ungdommene?

– Vi har intervjuet alle ut fra hvor de selv ville la seg intervjue. Vi snakket om mange ting. Ungdommene hadde så mange plager at det var vanskelig å knytte hver enkelt plage opp mot påvirkning på jobb eller skole. Samlet sett gikk plagene i stor grad utover funksjonen deres.

– Fra andre norske og internasjonale studier vet vi at migrene og hodepine er blant topp ti årsaker til funksjonstap knyttet til jobb og skole, og spesielt ved daglige og ukentlige plager. Så vi kan si at hodepine går utover skole eller jobb, svarer Stensland.

– Hva er de kliniske implikasjonene av funnene deres?

– Fysiske plager knyttet til ekstreme voldshendelser har i liten grad vært studert systematisk. Og det har kanskje gått litt under radaren når vi har fulgt opp ungdom som har vært utsatt for dette. Hvis slike plager overses i tidlig fase, og ungdom ikke får den hjelpen de kan ha nytte av, kan plagene lett forverres. 

– På grunnlag av Utøya-studien som helhet, må vi forvente at ungdom utsatt for ekstreme voldshandlinger kan streve over lang tid, med fysiske og eller psykiske plager. Hjelpetiltakene må legges opp slik at ungdommene kan følges opp over tid, og det må bli lettere å få hjelp for flere typer plager, mener Stensland.