BRUKER MOBILEN: LIS-legene Henrik Thomassen (t.v.) og Matej Radunovic diskuterer den nye appen med seksjonsoverlege Ansgar Berg på barneavdelingen på Haukeland universitetssjukehus. Foto: Ingvild Festervoll Melien Foto:

Dokumenterer læring i ny app

Det første kullet med leger i spesialisering i nytt utdanningsløp bruker en app for fortløpende å registrere hva de kan.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

HAUKELAND, BERGEN: På Haukeland universitetssjukehus møter vi legene Matej Radunovic og Henrik Thomassen, som i høst startet på LIS1. De er første kull i det nye spesialiseringsløpet for leger. LIS1 erstatter turnus og er felles for alle leger, mens LIS2 og LIS3 utgjør selve spesialiseringen.

LIS1 innebærer fortsatt ett år på sykehus og et halvt år i kommunehelsetjenesten, men mye er nytt. Det er ikke lenger antall tjenesteår og prosedyrelister som avgjør om man til slutt får spesialistgodkjenning, men hvorvidt man innfrir fastsatte læringsmål. Dette skal registreres underveis i en ny, nasjonal IKT-løsning som heter Dossier.

Slipper signaturjakt
– Hvordan har de første månedene i nye LIS1 vært?

– Vi går sammen med legene i den gamle turnusordningen, og merker ikke så stor forskjell. Men de må samle skriftlige signaturer på at de har gjennomført prosedyrer, noe som virker stress. Det virker også som om det var dårlig med veiledningssamtaler i turnusordningen. Jeg har allerede gjennomført min første veiledningssamtale, sier Henrik Thomassen, lege i spesialisering (LIS).

Han har god erfaring med å registrere kompetansemålene i appen etter hvert om han mestrer noe nytt. I løpet av halvannet år skal han innfri om lag 100 kliniske læringsmål.  

Ny spesialistutdanning

* Det nye utdanningsløpet består av to eller tre deler, avhengig av spesialitet. LIS1 er felles for alle, mens LIS2 er felles kompetanseplattform for kirurgiske og indremedisinske fag. LIS3 er unik for hver spesialitet.* Oppnåelsen av nasjonale læringsmål er førende for fremdriften i utdanningen. Det er helseforetakenes oppgave å vurdere dette.* Det stilles ikke lenger krav til hvor i spesialisthelsetjenesten legen skal tjenestegjøre eller hvor lenge legen skal arbeide ved ulike avdelinger, så lenge læringsmålene oppnås.* Det er innført obligatoriske kompetansemoduler med temaer innen blant annet etikk, kommunikasjon, ledelse og brukermedvirkning.* Obligatoriske kurs og prosedyrekrav er ikke lenger forskriftsfestet.* Minste utdanningstid er nå 6,5 år for alle spesialiteter, som er en reduksjon for flere spesialiteter.

– Det er veldig greit når man for eksempel har vakt i akuttmottaket, og kan registrere små prosedyrer som det å legge inn urinkateter og ta blodgass, med det samme, sier Thomassen.

Når Thomassen mener han har oppfylt et læringsmål, må dette godkjennes av linjeleder i avdelingen. Hittil har det vært noen oppstartsproblemer som gjør at ikke alle har fått løpende godkjenning, forteller Ansgar Berg, seksjonsoverlege og leder av regionalt utdanningssenter for leger i spesialisering i Helse Vest.

– Flere steder har det vært uklart hvem som skal kreditere ut, og derfor har det samlet seg opp. Men dette jobber vi med, og flere har fått kvittert ut veiledning, supervisjon og felles kompetansemoduler, sier Berg.

Målene revideres
Matej Radunovic har gode erfaringer med det nye systemet.

– Noen læringsmål er tydelige, som gjør det greit å gjennomføre. Andre er mer tolkningsbaserte, sier Radunovic.

Læringsmålene i del 1 ble forskriftsfestet i fjor, men Legeforeningen har protestert på det de mener er uklare mål, som de frykter kan svekke kvaliteten på utdanningen. Helsedirektoratet reviderer nå læringsmålene, samtidig med at målene i del 2 og 3 er under utarbeidelse. De skal være klare i februar neste år. 1. mars 2019 må sykehusene være klare til å ta imot legene som skal videre på LIS2 og 3. 

– Vi går fra å telle prosedyrer til å sjekke hva legen faktisk behersker. Det stiller større krav til helseforetakene, sier Ansgar Berg.

Har full oversikt
Som utdanningsansvarlig i Helse Vest kan han følge med på hvordan LIS-ene i Bergen, Førde og Stavanger ligger an i å oppnå læringsmålene. Det gir han en helt annen oversikt enn tidligere.

– Jeg kan ikke gå inn på enkeltkandidater, men kan se tendenser dersom noen har kommet langt i å oppfylle læringsmålene, mens andre ikke har gjort det. Det kan ha naturlige forklaringer, som for eksempel at LIS-en er i psykiatrien, og derved ikke har anledning til å oppfylle læringsmål i indremedisin eller kirurgi, men det gir en nyttig oversikt over progresjon, sier Berg.

Mens turnuskandidater tidligere måtte samle kursbevis og papirbaserte signaturer fra ulike sykehus i permer, skal det nye systemet legge til rette for at LIS-ene etter endt spesialisering kan trykke «send» - og med ett trykk levere dokumentasjonspakken til Helsedirektoratet.

– Det jobbes med en slik løsning, slik at alt som blir lagt inn i appen, skal være tilstrekkelig for å få godkjent spesialistutdanningen i fremtiden. Ved å hindre unødig saksgang kan man redusere ventetiden for å få spesialistbrevet, som i dag er om lag fem måneder, sier Berg.

Vil bli barnelege
To-tre måneder ut i spesialiseringsløpet, holder Radunovic og Thomassen fortsatt døren åpen for hva de skal bli.

– Vi får prøvd mye forskjellig, og hittil har jeg eliminert psykiatri, patologi og ortopedi. Jeg synes pediatri er gøy, så kanskje ender jeg opp her, sier Radunovic.

Berg, som selv er barnelege, sier LIS-ene er ettertraktet og blir sett på som en god rekrutteringsmulighet for de ulike spesialitetene. 

– Før tenkte jeg å gå videre på indremedisin, men nå tenker jeg mer på kirurgi, sier Thomassen.

Powered by Labrador CMS