Fikk lisens til slutt – nå klager hun på forskjellsbehandling

Madeleine Pochylski er en av psykologistudentene som har gått i Polen som nylig fikk beskjed om at hun allikevel får anledning til å jobbe veiledet som psykolog under lisens, etter at direktoratet snudde i saken i høst.  

Svaret hun fikk fra Helsedirektoratet har imidlertid skapt bekymringer.

– Nå har de bestemt seg for å dele opp praksisen og gjøre det vanskelig for oss å få jobb. Noe som kan ende opp med at vi ikke får autorisasjon, sier Pochylski til Dagens Medisin.

– Dette blir vanskelig
I stedet for at hun kan gjennomføre veiledet tjeneste i 12 måneder i spesialisthelsetjenesten som tidligere Polen-studenter, har Helsedirektoratet vedtatt at hun må ta 6 måneder på et distriktspsykiatrisk senter (DPS), for så å ta 6 måneder ved en barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP).

Dette medfører problemer for den tidligere psykologistudenten.

– Dette kommer til å bli veldig vanskelig for meg. Ingen vil ansette noen kun for 6 måneder. Da må jeg ta to vikariater på 12 måneder, det tilsvarer to år, peker hun på.

Klager igjen
Pochylski forteller til Dagens Medisin at situasjonen gjelder for to andre tidligere psykologistudenter som har gått i Polen, og som har fått helt like svar i sine vedtak – men ifølge Pochylski ikke vil uttale seg. Nå klager hun på vedtaket til direktoratet ved hjelp av advokaten sin.
– Lisensen er gyldig i 2 år, så vi kan jobbe et år på en DPS og så senere bytte jobb til BUP for å fullføre praksisen, men dette utsetter når vi kan begynne på spesialistutdanningen. Jeg synes vi har blitt urettferdig behandlet da ingen lisenspsykologer har fått slike krav tidligere.

– Klagen

Dagens Medisin har fått se klagen fra Advokatselskapet Lund, fra advokat Per Andreas Bjørgan.

I klagen argumenterer advokaten for at Pochylski er utsatt for usaklig forskjellsbehandling, fordi det etter advokatens syn ikke er gjort endringer i reguleringene i Polen for psykologiyrket i 2016, sammenlignet med forutgående år, som gjør det nødvendig at praksis gjennomføres ved ulike institusjoner.

«Vi kan heller ikke se at det i det norske profesjonsprogrammet er krav om praksis med både voksne og barn i løpet av studiet, og mener at vedtaket på dette punkt er for dårlig begrunnet.», heter det i klagen, som viser spesifikt til at dette er valgfritt ved utdanningsløpet i Tromsø og Bergen.

Advokaten påpeker også at de ikke har fått en god begrunnelse fra direktoratet på praksisomleggingen til direktoratet.

«Basert på de opplysningene som fremkommer i klagers vedtak, kan vi ikke se at det er oppgitt noen form for opplysninger som gir direktoratet adgang til å foreta en generell praksisomlegging som berører klager.»

Reagerer på manglende svar

– Det er absolutt ingen individuell vurdering. De sier at de vurderer alle inviduelt, men nå har tre personer fått helt like vedtak. Og når vi ba om innsyn i fagrådet bak mine vedtak sendte de over noe helt annet til min advokat.

– Hvilke dokumenter fikk dere utlevert, da dere ba om innsyn i fagrådene?

– Da fikk vi tilbake blant annet avslaget på lisens/autorisasjon fra helsedirektoratet, korrespondanse mellom helsedirektoratet og polske myndigheter, søknaden og utdanningsdokumentene jeg sendte inn for å få lisens, og en kopi av en klage fra min forrige advokat vedrørende saksbehandlingstiden, men ingen faglige råd. Jeg tror ikke at de faglige rådene om meg eksisterer.

– Hvordan opplever du at det ikke kommer svar på innsynet?

– Jeg blir mistenksom og tenker har de vurdert meg faglig, eller er dette bare noe de sier? Jeg vil ha en fagvurdering på hvorfor jeg må ha praksis to steder, ved DPS og BUP.

– Uklar informasjon
Pochylski viser også til e-poster hvor en saksbehandler i Helsedirektoratet har gitt henne beskjed om at hun kan søke jobb innenfor psykiatriske sykehusavdelinger som jobber med enten barn eller voksne, for å fylle praksiskravet om seks måneder på DPS eller BUP. Men dette stoler hun ikke på.

– Helsedirektoratet har tidligere trukket tilbake uttalelser de har gitt på e-post, noe som gjør at jeg er usikker på om jeg faktisk kan søke de stillingene eller ikke da disse opplysningene ikke kommer frem i vedtaket. Jeg risikerer jo å få beskjed om at praksisen min ikke er riktig gjennomført. Jeg syns det er kritikkverdig at de ikke klarer å formulere vilkårene for lisensperioden på en klar nok måte. 

– Det beste ville vært om direktoratet ga meg et nytt vedtak, noe jeg har bedt om igjennom klage, men igjen, saksbehandlingstiden er 4 måneder og det er lenge å vente.

Helsedirektoratet: – Ikke forskjellsbehandling

Dagens Medisin har stilt spørsmål til Helsedirektoratet om hvorfor det er anledning til å forskjellsbehandle Pochylski i forhold til psykologene som tidligere har studert i Polen.

Ifølge direktoratet er dette ikke snakk om forskjellsbehandling, men et viktig tiltak.

– En deling av tjenesten sikrer at lisenskandidatene får bred praksis som inneholder behandling av både barn/unge og voksne. Helsedirektoratet vurderer at dette bedre vil kunne kompensere for identifiserte mangler i den polske psykologiutdanningen, sier Anne Farseth, avdelingsdirektør for godkjenning og regelverk i Helsedirektoratet.

– Formålet med lisensperioden er å kvalifisere søker for autorisasjon som psykolog som skal kunne arbeide selvstendig og med alle pasientgrupper. En mer spesifisert praksis, basert på hva kandidatene faktisk har av mangler i sin utdanning, er ikke forskjellsbehandling, men et viktig tiltak for å ivareta pasientsikkerheten.  Hensynet til pasientsikkerhet må gå foran den enkelte søkers forventning og ønske om raskest mulig å komme i gang med spesialisering.

– Gjenbruker fagråd
– Hva er deres kommentar på påstanden til Pochylski om at dere ikke har hentet inn fagråd?

– Helsedirektoratet har flere faglige vurderinger av den polske psykologutdanningen hvor mangler, sammenliknet med norsk profesjonsutdanning i psykologi, fremgår. Pochylskis utdanning er tilsvarende det som tidligere er vurdert.  Helsedirektoratet innhenter faglige råd som kan gjenbrukes i liknende saker, tilsvarende det vi gjør for alle andre profesjoner.

– En av lisenspsykologene dere autoriserer stoler ikke på informasjonen som kommer fra saksbehandlerne deres. Hvor alvorlig tar dere at vedkommende ikke har tillit til det direktoratet skriver?

– I vedtaket fremgår det hvilken praksis søkeren trenger. Helsedirektoratets vedtak er gyldige til et eventuelt vedtak blir omgjort av klageinstans. Når det gjelder korrespondanse med søkere for øvrig, gir direktoratet veiledning så langt vi har mulighet, herunder om hvor søkerne kan få relevant praksis, men det er opp til søkeren selv å skaffe praksisplass og dokumentere veiledning i tråd med krav i vedtaket.

– Hva vil dere gjøre med at noen ikke har tillitt til skriftlige svar fra Helsedirektoratet?

– Vi synes selvsagt det er beklagelig, og vil gjerne utdype svar til søkere dersom de mener de ikke har fått tilstrekkelig informasjon.