Forskningsprosjekt skal gi språkløse en stemme

–Vi ser at funksjonshemmede som ikke har kommunikasjonsmuligheter går med plagsomme og smertefulle tilstander altfor lenge. Det kan dreie seg om alt fra blærekatarr til beinbrudd. Ofte fører disse tilstandene til atferdsendringer uten at menneskene rundt forstår hva som ligger bak, sier Bjørnar Hassel.

Han er overlege og professor ved Avdeling for nevrohabilitering ved Ullevål sykehus, der flere av pasienten han møter har kommunikasjonsvansker som følge av sterkt nedsatt funksjonsevne og/eller utviklingshemming.

Skal bruke sensorer
Hassel er også prosjektleder i et nytt forskningsprosjekt der forskere fra Oslo Universitetssykehus (OUS), Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) og SINTEF i samarbeid med brukerorganisasjonene Landsforeningen for utviklingshemmede og pårørende (LUPE) og Cerebral parese (CP)-foreningen i Oslo og Akershus, håper å kunne fange opp signaler på smerte, stress og ubehag hos funksjonshemmede uten språk.

Det skal de gjøre ved å bruk av sensorer som måler bevegelse og endring i puls, svette, pustefrekvens, hudtemperatur eller blodsukkernivå og som kan gi disse personene en ny måte å kommunisere hvordan de har det.

SINTEF sitt bidrag i prosjektet er blant annet å finne fram til teknologiske løsninger som er egnet for denne målgruppen og deres tjenesteytere. Selv om sensorteknologien i stor grad finnes fra før er den ikke tilpasset utviklingshemmede eller de med sterkt nedsatt funksjonsevne og deres behov.

Vernepleiestudenter er med 
I tillegg til forskerne vil også 11 vernepleierstudenter bidra i prosjektet, som en del av sitt bachelorgradsarbeid.

Cecilie Morland er førsteamanuensis ved HiOA og er, sammen med Hassel, veileder for vernepleierstudentene i prosjektet. Studentene vil følge én bruker hver ved en institusjon i Oslo som er med i prosjektet.

– Vernepleierstudenter blir drillet i adferdsanalyse, blant annet observasjoner av grimasering og kroppsspråk. Dermed kan man sette målene fra sensorene inn i en kontekst. Mange av de parameterne som måles vil endre seg på samme måte om personen er glad, opphisset eller har smerter. For å forstå hva som er uttrykk for smerte, er det derfor viktig at studentene er gode til å observere og registrer atferd og miljøfaktorer. I tillegg er arbeid med mennesker med sterkt nedsatt funksjonsevne og/eller utviklingshemming en av vernepleiernes kjerneområder, sier Morland.

Underprioritert gruppe
Hun påpeker at funksjonshemmede uten språk ofte er en gruppe som blir underprioritert i forskning. Dette til tross for at gruppen har omfattende og ressurskrevende behov for omsorg og behandling.

– Dette er en sårbar og utsatt gruppe, så det blir utrolig spennende å være med på dette prosjektet som potensielt kan gjøre en stor forskjell for de det gjelder, sier hun.

Prosjektet er finansiert av Norges Forskningsråd sitt HELSEVEL-program.