Derfor virker sjekklister

– Vi ser at bruken av kirurgiske sjekklister gjør noe med arbeidsprosessene, sier Arvid Haugen, fagsjef for sjukepleie ved Kirurgisk serviceklinikk på Haukeland universitetssjukehus.

Sammen med kolleger har han undersøkt hvordan arbeidsprosessene har endret seg etter at sjekklisten «Trygg kirurgi» ble innført for åtte år siden. I 2014 dokumenterte Haugen og kollegene at innføringen hadde gitt betydelig reduksjon av komplikasjoner og liggetid for pasientene.

I en oppfølgingsstudie som nylig er publisert i Annals of Surgery, gir forskerne svar på hvordan sjekklistene bidrar til forbedring.

Bedre varmetiltak
– Det nye er at vi har empiri på hvorfor sjekklistene virker. Vi ser at sjekklisten påvirker viktige arbeidsprosesser. Den gir blant annet økt bruk av varmebevarende tiltak, som bruk av varmluftstepper. Vi ser også bedre timing av administrering av infeksjonsforebyggende antibiotika ved at flere får antibiotika før man skjærer i pasienten, sier Haugen.

Sjekklisten er utarbeidet av Verdens Helseorganisasjon og består av tre deler. Først bekreftes pasientens identitet og mulige allergier. Når alt er klart til operasjon, tar man en «time out» på om lag ett minutt hvor operasjonsteamet presenteres for hverandre før kirurgen gjennomgår kritiske faser ved inngrepet. Etter at operasjonssåret er lukket, brukes sjekklisten til å sikre at utstyr ikke er glemt igjen og at prøver er merket riktig.

Best å bruke hele
– Vi ser at god implementering av sjekklisten gir bedre utfall for pasientene. Jo flere deler av sjekklisten man bruker, jo bedre blir utfallet for pasienten, sier Hilde Valen Wæhle, stipendiat ved seksjon for pasientsikkerhet ved Forsknings- og utviklingsavdelingen i Helse Bergen.

Studien viser at risikoen for komplikasjoner synker med økende grad av sjekklistebruk. Jo mer sjekklistebruk, dess færre infeksjoner, rupturer og blødninger, viser studien. Sjekklistebruken reduserte behovet for blodoverføringer, som gjorde at kostnadene til dette ble kuttet med 40 prosent, sammenlignet med kontrollgruppen.

– Når vi er flinke til å ta vare på pasientens temperatur, blør pasienten mindre. Vi vet også at kalde pasienter får påvirket immunforsvaret og at dette igjen kan gi økt risiko for infeksjoner, sier Wæhle.

Skepsis i miljøet
Studien er en del av postdoktorarbeidet til Haugen og doktorgradsarbeidet til Wæhle, og er finansiert av Pasientsikkerhetsprogrammet i Helse Vest. Også overlege Stian Kreken Almeland ved plastikkirurgisk avdeling har deltatt i arbeidet. Han forteller at det har vært motstand i miljøet mot innføringen av sjekkliste.

– Det er ikke til å stikke under en stol at det finnes en viss skepsis i kirurgimiljøet mot sjekklister. Noen hevder at man sløser bort tid. Nå har vi servert en frukt som viser at det funker, og at det ikke er fånyttes. For kirurgen og temaet tar det kort tid å gjennomgå sjekklisten, men det har stor gevinst. Det er en god grunn til å holde frem med å bruke sjekklisten, og slutte å argumentere mot at vi skal bruke det. Men det må gjøres på riktig måte og med riktig intensjon; man kan ikke bare lese opp listen, men må følge opp punktene, sier Almeland.

Wæhle viser til at punktene i sjekklisten skal være et kontrollpunkt for at rutineforberedelser er gjort. Dersom man for eksempel gang på gang oppdager at antibiotika ikke er gitt, må rutinene for dette endres.

I studien har forskerne analysert over 3700 inngrep på Haukeland universitetssjukehus. I 11 prosent av inngrepene ble ikke sjekklisten brukt i hele tatt.

– Betryggende
Overlege Jonas Fevang på ortopedisk avdeling på Haukeland universitetssjukehus er blant dem som sverger til sjekklisten.

– Våre leger er glade for å ha sjekklisten, og vi kan ikke tenke oss å være foruten. Det føles veldig betryggende å ta en kort time out på ett minutt eller to for å gå gjennom pasientleie, røntgenbilder og andre basale ting. Det er greit å stoppe opp i en travel hverdag, og dette har blitt en fast del av prosedyren i forbindelse med operasjon, sier han.

SJEKKLISTE: Slik ser en sjekkliste ved operasjonsavdelingen på Oslo universitetssykehus ut. Foto: Anette Andresen