Fakkeltog for helheten i helsetjenesten?

Vi må sørge for at helseforetakene er attraktive arbeidsplasser, og vi må både være gode til å rekruttere, utvikle og beholde helsepersonell og andre grupper av ansatte.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

Kronikk: Stig Slørdahl, administrerende direktør i Helse Midt-Norge RHF

INGEN GÅR I fakkeltog for helheten i helsetjenesten vår, men behovet for å tenke samordning og samhandling, er viktigere enn noen gang. Utviklingsplanene som helseforetakene i Norge nå legger, vil være viktige bidrag i dette arbeidet – men de kommer også til å utfordre etablerte «sannheter».

Slikt kan det bli mer enn ett fakkeltog av.

ENDRINGER. Vi vet at helsetjenesten kommer til å gjennomgå store endringer. Utfordringsbildet vårt vises i arbeidet med Nasjonal helse- og sykehusplan. Vi får flere eldre innbyggere, flere vil bo i byene og teknologi gir nye muligheter på alle nivå i samfunnet. Skal helsetjenesten være i stand til å utnytte potensialet som teknologien gir oss, er det behov for å se med nye øyne på hvordan vi danner gode pasientforløp på tvers av tjenestenivåene.

Det har vært viktig med den politiske avklaringen vi har fått for å styre og organisere spesialisthelsetjenesten. Foretaksmodellen videreføres og vi vil bygge videre på regionale strukturer som er godt etablert.

GRENSESPRENGENDE. Felles for oss alle er at det blir flere pasienter med kroniske sykdommer. I tillegg vil pasienter og innbyggere sannsynligvis ønske enda mer oppfølging, involvering og medbestemmelse – og etterspørre hvordan vi tar i bruk ny kunnskap basert på forskning og behandlingsalternativer i andre land.

Gjennom det felles nasjonale prosjektet for indikator- og metodeutvikling som Helse Midt-Norge har ledet det siste året, har vi kommet enda noen skritt videre for å redusere uønsket variasjon i kapasitetsutnyttelse og effektivitet i spesialisthelsetjenesten. Indikatorer som er utviklet for noen fagområder, tilstander og prosedyrer, blir viktige redskaper i det lokale forbedringsarbeidet.

Når oppgaven er å gi rett behandling til hver eneste pasient, må vi samles om felles retningslinjer og standarder som er basert på kunnskap og dokumentasjon. Digitalisering gir oss helt nye muligheter til å bearbeide detaljert informasjon og gi oss nye verktøy. Visjonene for bruk av kunstig intelligens, robotisering og automatisering er grensesprengende.

UTVIKLING. Fremtidens helsetjeneste vil også i fortsettelsen kreve ansatte med høy kompetanse, evne til omstilling og prioritering. Vi må sørge for at helseforetakene er attraktive arbeidsplasser, og vi må både være gode til å rekruttere, utvikle og beholde helsepersonell og andre ansatte-grupper. Da må helsetjenesten tilby lønns- og arbeidstidsbestemmelser som er konkurransedyktige, men også et trygt og sikkert arbeidsmiljø som er preget av åpenhet og mulighet for faglig utvikling. Gode medarbeidere er en forutsetning hvis vi skal ha en fremragende helsetjeneste til beste for pasientene og befolkningen for øvrig.

Nasjonal helse- og sykehusplan fastslår at vi skal ha en desentralisert sykehusstruktur. Det er ikke vanskelig å være enig i dette ut ifra den geografien vi har i landet – og forventet demografisk utvikling.

SAMSPILL. For å opprettholde rekruttering og ha nødvendige kvalitet og kompetanse i alle sykehusene, må sykehusene samarbeide enda tettere om bruk av helsepersonell. En mulighet er å legge til rette for gode rotasjonsordninger slik at kompetansen opprettholdes og gir den enkelte tilfredsstillende faglig utvikling, men dette forutsetter også et nært samarbeid med arbeidstakerorganisasjonene.

Utviklingsplanene som nå er i støpeskjeen, skal omsette disse overordnede behovene og prinsippene til konkrete planer for utvikling av bygningsmasse, dimensjonering og organisering av tjenestetilbud, kompetanse og bemanning.

En annen dimensjon er samhandlingen mellom spesialist- og primærhelsetjenesten. I Midt-Norge blir Helseplattformen et viktig redskap for å knytte tjenestene sammen og skape bedre samarbeid til glede for den enkelte pasient – og som utgangspunkt for en effektiv helsetjeneste fremover.

HELHET. Å gjennomføre endringer, betyr at vi kommer til å utfordre dagens løsninger, og det betyr at vi kan regne med krevende diskusjoner. Vi ser at det på flere områder er mulig å organisere tjenester på tvers av helseforetakene. Digitale løsninger gjør tjenester mindre bundet til sted. Konsultasjoner kan gjøres via Skype eller andre digitale løsninger. Støttetjenester, som for eksempel bildediagnostikk, vil være tettere integrert i det kliniske arbeidet, og for å bli effektive, trenger de en infrastruktur som både gir fleksibilitet og robusthet. Skal vi sikre en bærekraftig desentralisert helsetjeneste kan et viktig bidrag være å bygge strukturer på tvers av helseforetakene.

De lokale utviklingsplanene bør selvsagt også ta opp i seg slike problemstillinger, men behovet for helhetlige løsninger går utenpå denne rammen. Derfor blir også neste fase – de regionale utviklingsplanene som skal legges frem neste år – et viktig bidrag. Noe er det også nødvendig å finne nasjonale løsninger på, og dette vil peke frem mot rulleringen av gjeldende helse- og sykehusplan.

Kronikk og debatt, Dagens Medisin 19/2017

Powered by Labrador CMS