Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Som regel optimist...

At kurs og prosedyrekrav er avskaffet, har gitt spesialistutdanningen et dårligere kort i forhold til drift og økonomi.

Annons:

LEGELIV-KOMMENTAREN: Jana Midelfart Hoff, nevrolog og fraksjonsleder (H) i Helse- og sosialkomiteen, Bergen

I UTGANGSPUNKTET er jeg optimist. Også for fremtiden. Jeg bruker lite energi på å tenke på om alt var bedre før: Som lege er jeg glad for at det nå finnes medisiner for mine MS-pasienter som gjør at de får det bedre. Jeg er glad for at hvitløk har blitt en naturlig del av norsk kosthold, og ikke som da min bror på 1980-tallet ble kastet ut av håndballtrenerens bil på grunn av hvitløksduften – ettersom min far var en hvitløkspioner og familiemiddagene bar preg av dette. Og jeg er glad for at DDT-støvet ikke lenger ligger tykt over norske fruktbygder slik det gjorde da mannen min var liten.

Så for det meste tror jeg at utvikling er bra, og at man ikke skal sette seg konsekvent på bakbeina, men møte det nye med kritisk sans og åpent sinn. Så hender det at jeg likevel sitter igjen med en ubehagelig følelse av at dette går i gal retning.

REFORM. Dette er tilfellet med den nye spesialistutdanningen, som starter 17. desember for del 1 og 19. mars for del 2/3. Dette er en så aldri liten revolusjon, hvor den tidligere dugnaden som Legeforeningen har hatt mye av ansvaret for, nå er overtatt av Helsedirektoratet og regionale helseforetak og satt i et byråkratisk system.

Intensjonen er god: Den nye spesialistutdanningen beskrives som en «kvalitets- og ansvarsreform». Så kan man innvende at også de fleste revolusjoner startet med rene og gode idealer, jamfør «frihet, likhet og brorskap», men at ikke alle førte akkurat til det. Uansett er det bra at «kvalitet og ansvar» fremheves.

BEKYMRING. Så blir man litt bekymret da, når kolleger i Ylf forteller om en prosess – frem til dagens reform – som har vært preget av stadig endrede premisser, manglende involvering av fagfolk og uklare læringsmål. Det virker også som om man har gått tilbake på en del grunnleggende prinsipper: I Nasjonal helse- og sykehusplan står det at turnustjenesten skulle beholdes med små endringer, mens det som nå ligger på bordet, ser ut til å være ganske så forskjellig fra det vi til nå har hatt.

Det har vært en trygghet for både oss kolleger i systemet og for de unge, nyutdannede som kommer til; at vi har delt et felles fundament. Slik turnustjenesten har vært, har den gitt alle kolleger et verdifullt grunnlag i medisin og kirurgi – og kanskje den eneste erfaring de i et langt yrkesliv kommer til å ha med allmennpraksis. Ved en nevrologisk sengepost har man kunnet fokusere på de nevrologiske læringsmålene, i trygg forvissning om at din nye og yngre kollega har vært med i behandling av vanlige medisinske tilstander som lungebetennelse og høyt blodsukker og behersker det, og vet hvem som kan spørres.

Nå er ikke det så opplagt lenger.

ANSVAR. I tillegg er det et tveegget sverd å gi arbeidsgiver et større ansvar for utdanningen. Spørsmålet er om arbeidsgiver makter å ha det store overblikket når budsjettene blir stramme og driften skal effektiviseres. Utdanning og forskning er ikke aktiviteter som gir umiddelbar gevinst, men som er helt nødvendig for kvalitet på sikt. At kurs og prosedyrekrav er avskaffet, har gitt spesialistutdanningen et dårligere kort i forhold til drift og økonomi. Det kan også oppstå uønskede forskjeller i kompetanse – hvor sykehus med grei økonomi kan gi sine leger i spesialisering en mer variert og bedre tilrettelagt utdanning enn et sykehus på sparebluss som må satse på minimums-varianten. Hvis man så er en sparebluss-spesialist, er man da i stand til å jobbe ved et annet sykehus? Eller i et annet land?

Derfor kan det virke noe problematisk at arbeidsgiver skal ha ansvaret for vurdering av læringsmål: Tid er penger i sykehusene. I et brev skriver Helsedirektoratet at gode vurderinger forutsetter god vurderingskompetanse, gode metoder og et system for vurdering som fremmer læring. Dette krever tid.

JUSTER UNDERVEIS! Jeg ser ikke bort ifra at dette kan være et skritt i riktig retning – selv om jeg har mine tvil. Fagmiljøenes tilbakemeldinger har kanskje blitt hørt i større grad? Kanskje har det blitt avsatt tid og ressurser hos fagfolk i foretakene som ikke skal forsvinne i det store sluket? Hvem vet?

Her er kanskje sakens kjerne: Hvordan kan vi få vite? Samtidig med lanseringen av den nye utdanningen, burde det ha vært tett oppfølging med henblikk på tilbakemelding og justering. Løpende evaluering til direktoratet fra fagmiljø burde være en selvfølge. Utvikling er som regel bra, men fungerer best hvis de som skal ta i bruk det nye, får mulighet til å påvirke.

Kronikk og debatt/Legeliv, Dagens Medisin 19/2017

Kommentarer

Kontrollspørsmål for kommentarer   2 + 6 =   (legg sammen tallene for å kommentere)
NB! Dårlig ytringsklima beskrives som et problem i deler av helsetjenesten, derfor har vi en åpning for anonyme kommentarer. Dagens Medisin oppfordrer imidlertid alle til å bruke fullt navn i kommentarfeltet, og kritisk vurdere om man har behov for å være anonym. Fullt navn og identifisering gjør debatten bedre – for alle! Ved å huke av boksen, godkjenner du publisering av kommentaren i artikkelen og Dagens Medisins regler for kommentarinnlegg.


  • Che 15.11.2017 15.32.29

    Srortinget har valgt å la de innkompetente og arrogante stats- og foretaksbyråkratene ta over først sykehusene, og nå utdanningen. De har ikke innsikt til å forstå hvor galt det har gått for sykehusene, med sitt autoritære styringsystem ispedd planøkonomiens logikk forkledd som liksom butikk (DRG). «Vi vet nok best» holdingen er en ugjennomtrengelig barriere mot furnuftig innspill. Les for eksempel de rett ut latterlige læringsmålene til Lis 1. Hva får staten til å tro at helsedirektoratets byråkrater har innsikt til å utforme spesialistutdanningen. På hvilke tenkelig måte skal foretakene med sine utallige ledernivåer, økonomer, jurister, pr-folk og konsulenter kunne bidra til noe som ligner en forsvarlig utdanning. For de som vurdere å starte på en spesialistutdanning: Finn deg heller arbeid et sted du blir verdsatt og får muligheten til å bruke evnene dine. For deg som er ferdig er det bare å lene seg tilbake å vente på at vårt offentlige helsevesen havarerer.

  • Lege 15.11.2017 14.04.34

    Dette kunne blitt en nødvendig og bra reform, som ivaretok dagens krav bedre enn gammel ordning. Dessverre er det ingenting som tyder på at denne muligheten er grepet, tvert i mot. Og evaluering og justering av reformer har ikke akkurat vært statens sterkeste side historisk.

Nyheter fra startsiden

BANEBRYTENDE HUNT-STUDIE PÅ TARMBAKTERIER

Norsk studie kan bli blant verdens største i sitt slag

KREFTFORENINGENS TILDELINGER 2015-2017

Forskning på lungekreft er den store taperen1

ARBEIDERPARTIETS ALTERNATIVE BUDSJETT

Ap vil styrke sykehusbudsjettene3

NY STUDIE MED NORSKE PASIENTER

– Pasientene tror MR-funnene er fasiten4

Kommende DM Arena-møter

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!