Mener sykehusenes feilkoding vil påvirke resultatene i Helseatlas

– Noen diagnoser og prosedyrer er enkle å kode, mens andre er langt mer kompliserte. I en klinisk arbeidshverdag er det ikke mulig å oppnå så mye kompetanse i koding som regelverket krever. Som lege kan man velge å kode noe som man tror gjenspeiler det man gjør, men regelverket bak mener egentlig at man skal kode behandlingen som noe helt annet, sier Heinrich Brüggemann.

Han er overlege i ortopedi ved Stavanger universitetssjukehus og leder for prosjektet «Kvalitetssikring av aktivitetsdata», som skal sikre kvaliteten på de dataene som rapporteres til Norsk pasientregister (NPR). Dette innebærer både kontroll av registreringsfeil, dokumentasjon av sykdom og behandling og korrekt oversettelse til medisinske koder.

Ba om innspill
Helseatlas, et verktøy som sammenligner befolkningens bruk av helsetjenester i forskjellige geografiske områder, lener seg blant annet tungt på data fra NPR. Nå skal Helseatlas utforme en oversikt over ortopedisk behandling i Norge, og under Norsk ortopedisk forenings høstmøte ba Helseatlas om innspill fra ortopedene i arbeidet.

Innspillene dreide seg fort over på datakvaliteten i Helseatlas, og Brüggemann var en av flere som hadde innvendinger. Han påpekte at datautvalget til Helseatlas ikke nødvendigvis gjenspeiler reell aktivitet ved de ulike sykehusene fordi koding brukes ulikt av leger og fordi sykehusene har ulike rutiner for kvalitetssikring av dataene.

Overfor Dagens Medisin utdyper Brüggemann:
– Til tross for ekstra ressurser og høy innsats i prosjektet med arbeid av kvalitetssikring av aktivitetsdata, er det umulig å sikre alle data som rapporteres. En stor feilkilde er for eksempel at koderegelverket anno 2017 bruker faststående medisinske uttrykk som «sårrevisjon», «re-operasjon» og «sepsis» annerledes enn i den klinisk hverdagen. Dette fører til misforståelser og feilkoding, forklarer han.

Økonomiske motiv
Ifølge Brüggemann fører dette til et datagrunnlag hvor cirka 25 prosent av dataene ikke gjenspeiler realiteten.
– Når vi også vet at en del data er knyttet til økonomi, kan det være vanskelig å vite om kodingen er økonomisk motivert. Jeg syns initiativet bak Helseatlas er kjempebra, men dessverre vil ikke datagrunnlaget vise den relle situasjonen, sier han.

Marte Bale, leder for Helseatlas i Helse Førde, vedgår at kodingsfeil i data fra NPR kan være en utfordring, spesielt dersom det er ulik kodepraksis ved behandlingsstedene.

– Dette gjelder ikke kun for analyser knyttet til Helseatlas, men også for andre. Det blir stadig arbeidet med at kodingen skal bli bedre, og data fra NPR har derfor blitt bedre de senere årene.

– Grundige analyser
Bale understreker at NPR per i dag også har de mest omfattende dataene på aktivitet i spesialisthelsetjenesten.
– I arbeidet med Helseatlas undersøker vi blant annet om prosedyrer og tilstander er kodet ulikt i ulike deler av landet selv om pasientene har fått lik behandling. Vi kan også sjekke prosedyrer opp mot tidspunkt for innleggelse eller annet som er relevant for den enkelte pasientgruppen eller operasjonen, sier Bale og fortsetter:
– Vi ser med andre ord nøye etter om vi finner noe i kodingen som kan føre til skeivhet i de videre analysene. Ved også å konsultere andre for å verifisere eller korrigere de kodeutvalgene vi regner rater ut fra, forsøker vi å redusere utfordringen som kodefeil kan gi.

Bale påpeker at de har ansatt analytikere og samarbeider med både ortopeder og andre som kjenner datagrunnlaget godt.
– Ved behandling av data fra NPR vil kunnskapen om mulige kodefeil påvirke vurderingene og konklusjonene. Disse kan bli mer forsiktige, sier hun.