Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

PÅ VEI TIL SPESIALIST: Disse legene i spesialisering (LIS), Eivind Valestrand, Kristin Kornelia Utne, Sigrid Risøe, Lorentz Linde og Guro Marte Mpote, deltok alle på LIS-konferansen i regi av NSH. Foto: Målfrid Bordvik

PÅ VEI TIL SPESIALIST: Disse legene i spesialisering (LIS), Eivind Valestrand, Kristin Kornelia Utne, Sigrid Risøe, Lorentz Linde og Guro Marte Mpote, deltok alle på LIS-konferansen i regi av NSH. Foto: Målfrid Bordvik

Frykter utdanning blir nedprioritert

– Vi er bekymret for at det i for stor grad blir opp til helseforetakets økonomi hvorvidt vi får en god utdanning, sier leger i spesialisering (LIS).

Annons:

FLESLAND, BERGEN: Den gamle turnustjenesten er historie og erstattet med en ny modell for spesialistutdanning. Det første kullet med nyutdannede leger startet på LIS1 i høst, og 2019 skal de videre på del 2 og 3 av spesialistutdanningen.

Utdanningen skal baseres på nasjonale læringsmål, og myndighetene kaller det en kvalitets- og ansvarsreform. Den store endringen er at utdanningen skal baseres på læringsmål, og at tjenestetid ikke lenger er avgjørende for når man blir spesialist. Minstetiden er satt til 6,5 år.

– Med den nye ordningen tydeliggjør vi helsemyndighetene og virksomhetenes ansvar for utdanning. Målet er enda bedre kvalitet og mer effektive løp. Vi stiller strengere krav til dokumentasjon og oppfølging, og håper det gir grunnlag for et løft for hvordan sykehusene arbeider med utdanning, sier avdelingsdirektør Kristin Lossius i Helse- og omsorgsdepartementet (HOD).

– Diffuse
Hun var en av foredragsholderne da om lag 240 helseaktører nylig var samlet i Bergen for å diskutere den nye spesialistutdanningen. Yngre Legers forening (Ylf) er ikke overbevist om at den nye utdanningen vil føre til økt kvalitet. Legeforeningen har protestert på det foreningen mener er uspesifikke kompetansekrav i læringsmålene for del 1.

– Læringsmålene for del 1 ble for diffuse og er nå heldigvis i en prosess for å endres. Etter at faggruppen laget forslag til læringsmål, foretok Helsedirektoratet endringer uten adekvate faglige innspill. Det er viktig at det samme ikke skjer for LIS2 og 3, sier Kristin Kornelia Utne, lege i spesialisering, nestleder i Ylf og foretakstillitsvalgt ved Sykehuset Østfold.

Vi møter henne sammen med flere LIS-kolleger i Bergen.

– Dette er utrolig viktig for oss som skal stå alene som spesialister om noen år og ha ansvar for pasienter og pårørende. Jeg unner ingen å få et godkjenningsstempel som spesialist uten at man er trygg i jobben, sier Utne.

RHF bekrefter kurs
Legeforeningen kjemper for at prosedyrekrav og obligatoriske kurs må beholdes. Styringsgruppeleder Svein Tore Valsø i RHF-enes LIS-prosjekt bekreftet nylig i et brev til HOD at kursene vil bestå i den nye modellen for LIS-utdanningen.

– Vi er glade for at obligatoriske kurs vil bli videreført, men det må forskriftsfestes. Hvis vi ikke forskriftsfester, er det fare for at det blir forskjeller fra sykehus til sykehus, sier legepresident Marit Hermansen.

– Vi betviler ikke at intensjonene er gode, men frykter at det i for stor grad blir opp til helseforetakets økonomi hvorvidt vi får en god utdanning. Det snakkes allerede om å erstatte kurs med e-læringskurs. Vi mener det er en egenverdi å utveksle erfaringer med kolleger på faglige samlinger, sier Utne.

Etterlyser midler
Ylf mener videre at prosedyrekrav er et godt virkemiddel for å sikre en felles, nasjonal utdanning.

– Det snakkes om at lange prosedyrelister er utfordrende, men det er alvorlig å være spesialist. Vi bruker prosedyrelistene i dag som et argument for å få nok operasjonstid i en presset klinisk hverdag med fokus på rask produksjon.

Hun er kritisk til at utdanningsreformen skal løses uten tilføring av midler.

– Man innfører en stor reform som koster flere legeårsverk i veiledning, uten at det tilføres midler i en allerede presset sykehushverdag. Vi er redd for at sykehusene vil se på hvilke minimumskrav som må til for å bli spesialist. Når man innfører læringsmål uten obligatoriske prosedyrer, frykter vi at det vil medføre variasjon i kvaliteten på spesialistene, sier Utne.

Møtes i desember
Helsedirektoratet har foreløpig ikke gjort endringer i læringsmålene i del 1, men har avtalt et møte med Legeforeningen og de regionale helseforetakene i desember, hvor de håper å komme til enighet.

– Vi har en god dialog og det er viktig at vi får på plass dette før neste kull starter, sier Hermansen.

Helsedirektoratet sier det er takknemlig for Legeforeningens forslag til endringer, men kan ikke love at endringene er på plass i tide til neste kull.

– Det kommer an på hvor store endringer vi blir enige om. Hvis det blir store endringer, må forskriften ut på høring, og det vil ta lengre tid, sier divisjonsdirektør Karin Straume i Helsedirektoratet.

Relaterte saker

Kommentarer

Kontrollspørsmål for kommentarer   3 + 6 =   (legg sammen tallene for å kommentere)
NB! Dårlig ytringsklima beskrives som et problem i deler av helsetjenesten, derfor har vi en åpning for anonyme kommentarer. Dagens Medisin oppfordrer imidlertid alle til å bruke fullt navn i kommentarfeltet, og kritisk vurdere om man har behov for å være anonym. Fullt navn og identifisering gjør debatten bedre – for alle! Ved å huke av boksen, godkjenner du publisering av kommentaren i artikkelen og Dagens Medisins regler for kommentarinnlegg.


  • Midt i dritten 14.11.2017 20.29.03

    Her har ylf gjort en dårlig jobb. Ylf tydeliggjør at de er en forening som støtter overlegers interesser. Jo flere krav, jo vanskeligere å bli spesialist. Jo mer diffuse krav, jo færre rettigheter har man, og jo mer makt har arbeidsgiver. Den nye ordningen er en type "hold kjeft, og håp at du ikke kaster bort 6,5 år"-ordning. Du lever i usikkerhet helt til det siste. Og det er hva legeforeningen ønsker - hovedfokus er å begrense antall spesialister. Egentlig burde de jo ha ganget antall pliktkurs med 10, og hatt flere års ventelister på hvert kurs. Da hadde sikkert Valestrand og co hvert happy, da blir jo "utdannelsen" bra. Latterlig.

  • trude B 18.11.2017 11.11.00

    Det mest latterlige ved denne artikkelen er rasjonalen som du beskriver. Jeg vil ikke bli operert av en kirurg som har tatt nettkurs i appendektomi.

  • lege 14.11.2017 16.44.16

    Ikke vanskelig å spå hvordan dette vil gå. Helseforetakenes overordnede mål er å spare penger. Derfor legger de ned sykehussenger, sier opp "hjelpepersonell" og kommer også til å gjøre videreutdanningen billigere. (og dårligere) Noe må jo alle direktørene og styreformenn/kvinner vise til av resultater, og forsvare lønna.

Nyheter fra startsiden

BANEBRYTENDE HUNT-STUDIE PÅ TARMBAKTERIER

Norsk studie kan bli blant verdens største i sitt slag

KREFTFORENINGENS TILDELINGER 2015-2017

Forskning på lungekreft er den store taperen1

ARBEIDERPARTIETS ALTERNATIVE BUDSJETT

Ap vil styrke sykehusbudsjettene3

NY STUDIE MED NORSKE PASIENTER

– Pasientene tror MR-funnene er fasiten4

Kommende DM Arena-møter

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!