Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Mener fem sykehus må slutte å operere brystkreft

Fem sykehus bryter nasjonale volumanbefalinger for brystkreftkirurgi. – Det er behov for sentralisering, sier OUS-kirurg Ellen Schlichting.

Annons:

OSLO/ULLEVÅL SYKEHUS: – Pasienten har to svulster, så vi må ta mer av brystet enn vi pleier. Men kvinnen er glad for at hun kan få brystbevarende kirurgi, sier kirurg Ellen Schlichting, mens hun skjærer første snitt i kvinnen fremfor seg på operasjonsbordet. Pasienten er den første av fire denne dagen.

Schlichting er seksjonsleder for bryst og endokrinkirurgi ved Oslo Universitetssykehus. Sykehuset opererer flest brystkreftpasienter i landet, i fjor var tallet 541. Også 18 andre sykehus i Norge opererer brystkreft. Schlichting mener det burde være færre.

– Det er ukontroversielt at det er en sammenheng mellom volum og robusthet, og man bør være minst tre brystkreftkirurger på én avdeling for å dekke fravær og sørge for faglig utvikling. Det er også viktig at det er faglig kompetanse hos alle i teamet som skal jobbe rundt brystkreftpasienter: Det handler ikke bare om kirurgen, men også om onkolog, radiolog, patolog med spesialkompetanse og plastikkirurger, sier Schlichting.

Nye teknikker
Hun viser til at moderne kreftbehandling krever økt samarbeid i tverrfaglige team. Det kommer også nye operasjonsteknikker som kirurgene må lære seg, blant annet onkoplastisk kirurgi som gir bedre kosmetisk resultat ved brystbevarende operasjoner.

– Den faglige utviklingen på feltet nå er en ytterligere driver for økt spesialisering av brystkreftbehandlingen i Norge, sier hun.

Hun viser til rapporten fra Helsedirektoratet i 2015, hvor prosjektleder og kirurg Maria Gaard og resten av ekspertgruppen konkluderte med at hver sykehusavdeling bør ha minimum 100 operasjoner årlig.

Fem av sykehusene i Norge bryter med denne faglige anbefalingen, ifølge tall som er rapportert inn til Kreftregisteret. Dette gjelder både Molde, Førde, Levanger, Haugesund og Namsos sykehus, som alle har færre enn 65 operasjoner. I Namsos opererte én kirurg færre enn 20 pasienter i fjor, ifølge statistikken fra Kreftregisteret.

Les også: Svein Ruud og Knut Holmen er eneste kirurg på hvert sitt sykehus

Artikkelen fortsetter under tabellen

Den europeiske brystkreftorganisasjonen for leger (EUSOMA) har anbefalt minimum 150 operasjoner per sykehusavdeling.

– Ville ikke ha jobbet alene
– Norge er et langstrakt land, men det er viktig at vi ikke bare tar hensyn til at det skal være kort reiseavstand for pasientene. Vi trenger sterke, tverrfaglige miljø for å kunne tilby den beste behandlingen. Jeg tror de fleste pasientene, som ofte er spreke, vil foretrekke å reise to timer ekstra for å komme et sted hvor det er stort volum og flere fagfolk, sier Schlichting.

– Får brystkreftpasienter dårligere behandling ved små sykehus?

– Det finnes det ikke dokumentasjon på. De jeg kjenner av kolleger ved små sykehus, er samvittighetsfulle og flinke folk, og dette er ikke en kritikk av arbeidet de gjør. Men vi må tenke langsiktig både når det gjelder rekruttering og fordi det kommer nye behandlingsmetoder som vil kreve større faglig kompetanse hos alle i teamet.

Selv kunne hun ikke tenke seg å jobbe alene som brystkreftkirurg ved et lite sykehus.

– De fleste leger ser store fordeler ved å jobbe i tverrfaglige miljø, hvor man lærer av hverandre. Det kan oppleves usikkert å sitte alene med til dels komplekse problemstillinger. De fleste føler faglig trygghet av å kunne diskutere pasienter sammen.

59 operasjoner i Førde
Ved Førde sentralsjukehus ble det operert 59 pasienter med brystkreft i fjor, og er dermed ett av sykehusene som bør slutte med dette, ifølge rapporten fra Helsedirektoratet.

– Til forskjell fra større avdelinger, er det i Helse Førde to kirurger som står for inngrepene, den ene av disse er plastikkirurg, og de opererer stort sett i lag. Det blir på den måten kanskje flere inngrep per kirurg i Helse Førde enn det som er tilfellet ved større avdelinger der mange opererer, sier avdelingssjef Nils Sletteskog ved kirurgisk avdeling på Førde sentralsjukehus.

Han viser til at Norsk brystkreftregister gjør det mulig for både fagmiljø og pasienter å vurdere hvordan hvert enkelt sykehus ligger an på ulike parametere. Statistikken avdekker ikke dårligere resultater ved små sykehus.

– Helse Førde mener å ha ivaretatt alle forhold som er formelle krav, og som sikrer et likeverdig og godt tilbud også til brystkreftpasienter, sier Sletteskog.

Han advarer mot å legge ned det kirurgiske tilbudet til brystkreftpasienter i Førde.

– Om det skulle falle bort er det all grunn til å tro at hele det diagnostiske og terapeutiske tilbudet for mammadiagnostikk- og behandling etter relativt kort tid ville forsvinne fra eige fylke for kvinner i Sogn og Fjordane. Et slikt scenario vil også ha en klart negativ konsekvens for patologiservicen i Helse Førde og kan få store negative konsekvenser for mye av den øvrige kliniske driften i helseforetaket.

Les også: Helse Vest igangsetter arbeid for å oppfylle kravene

Kritisk til «volumdebatten»
Litt lenger sør står Haugesund sjukehus oppført med 28 brystkreftoperasjoner i fjor, men tallet er feil fordi innsendingen av patologiremisser fra sykehuset til Kreftregisteret, har sviktet.

– Vi hadde 63 operasjoner i fjor, samtidig som vi avga ti studiepasienter til Haukeland, sier klinikkoverlege Helge Espelid ved Haugesund sjukehus.

Han er én av to kirurger som opererer brystkreft ved lokalsykehuset. Det gjør at det blir mange inngrep per hånd, påpeker han. Så langt i år har sykehuset operert 64 pasienter med brystkreft, og venter at tallet blir nærmere 80 når året er over. Espelid er kritisk til «volumdebatten».

– Volum og kvalitet er ikke entydige størrelser. Kvinner ved Haugesund sjukehus får absolutt det tilbudet de skal ha. Ellers hadde vi ikke drevet med dette, sier Espelid.

I mammografiscreening-programmet blir kvinner fra Haugesundsområdet kalt inn til sjekk ved Stavanger universitetssjukehus. Når kreft oppdages, blir også operasjonen tatt der.

FORSVARER PRAKSISEN: Volum og kvalitet er ikke entydige størrelser, sier kirurg Helge Espelid ved Haugesund sjukehus. Foto: Eirik Dankel

Kritisk til flere brystdiagnostiske sentre
– Når Haugesund får eget brystdiagnostisk senter og skal tolke mammografisvar selv, vil tallet på operasjoner øke med cirka 35 på sykehuset. Dette ser vi frem til, sier Espelid.

OUS-kirurg Ellen Schlichting er kritisk til opprettelsen av flere brystdiagnostiske sentre.

– Det tapper Haukeland og Stavanger for ressurser, sier hun.

Tilbake i operasjonsstuen på Ullevål sykehus har Schlichting fjernet all kreften som ble oppdaget hos kvinnen på mammografi-screening. For kvinnen gjenstår likevel cellegift, strålebehandling, antiøstrogentabletter og kontroller i ti år fremover.

Relaterte saker
– 44.000 kvinner lever etter å ha fått en brystkreftdiagnose
Svein Ruud og Knut Holmen er eneste kirurg på hvert sitt sykehus

Kommentarer

Kontrollspørsmål for kommentarer   2 + 6 =   (legg sammen tallene for å kommentere)
NB! Dårlig ytringsklima beskrives som et problem i deler av helsetjenesten, derfor har vi en åpning for anonyme kommentarer. Dagens Medisin oppfordrer imidlertid alle til å bruke fullt navn i kommentarfeltet, og kritisk vurdere om man har behov for å være anonym. Fullt navn og identifisering gjør debatten bedre – for alle! Ved å huke av boksen, godkjenner du publisering av kommentaren i artikkelen og Dagens Medisins regler for kommentarinnlegg.


Nyheter fra startsiden

BANEBRYTENDE HUNT-STUDIE PÅ TARMBAKTERIER

Norsk studie kan bli blant verdens største i sitt slag

KREFTFORENINGENS TILDELINGER 2015-2017

Forskning på lungekreft er den store taperen1

ARBEIDERPARTIETS ALTERNATIVE BUDSJETT

Ap vil styrke sykehusbudsjettene3

NY STUDIE MED NORSKE PASIENTER

– Pasientene tror MR-funnene er fasiten4

Kommende DM Arena-møter

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!