Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

OVERRASKET: Fafo-forsker Åsmund Arup Seip trodde legene skulle tape, og konstaterer at han tok feil. Arkivfoto: Lasse Moe

OVERRASKET: Fafo-forsker Åsmund Arup Seip trodde legene skulle tape, og konstaterer at han tok feil. Arkivfoto: Lasse Moe

– Rikslønnsnemnda er vingeklippet

Fafo-forsker Åsmund Arup Seip er overrasket over legedommen, som han mener vil vanskeliggjøre konfliktløsning også i andre bransjer. – Dommen gir fagforeninger et pressmiddel, sier han.

Annons:

– Utfallet er overraskende, jeg hadde ikke tippet det. Dommen gjør jobben vanskeligere for Rikslønnsnemnda. Det blir interessant å se hva som skjer fremover. Det er en litt uoversiktlig og vanskelig situasjon vi nå har havnet i, sier Fafo-forsker Åsmund Arup Seip.

Da Dagens Medisin intervjuet han mens saken pågikk i Arbeidsretten, trodde han legene kom til å tape. 

– Vanskelig
Men mandag kom dommen, der legene tok siste stikk. Dommen slår fast at Rikslønnsnemnda ikke hadde lovhjemmel til å videreføre avtalen om arbeidstidsunntak fra arbeidsmiljøloven, mot Legeforeningens vilje. Avtalen om utvidet arbeidstid er frivillig inngått av Legeforeningen, men Legeforeningen mener den forutsetter såkalte rullerende arbeidsplaner.

Arbeidsretten har bestemt at Rikslønnsnemda skal behandle saken på ny, med mindre partene finner en løsning gjennom nye forhandlinger. Seip konstaterer at Rikslønnsnemnda har en vanskelig oppgave.

– Legenes tariffavtale er nokså sammensatt, der fraviksavtalen fra arbeidsmiljøloven og den generelle avtalen er vevet tett sammen. Det er vanskelig å se hvordan dette kan løses. Dersom partene ikke samarbeider om dette, vil det være en stor utfordring for Rikslønnsnemnda.

– Pressmiddel
Han sier saken får konsekvenser ved at konflikter blir vanskeligere å løse i alle sektorer med tilsvarende unntaksbestemmelser.

– I oljeindustrien og deler av bygg- og anleggsbransjen er fraviksavtalen en grunnleggende del av arbeidstidsordningen, som arbeidsgiver er helt avhengig av for å få virksomheten til å gå rundt. Det kan bli utfordrende i fremtiden hvis tvister i slike bransjer havner i Rikslønnsmenda, og partene har trukket fraviksavtalen inn som den del av interessetvisten. Arbeidstakerorganisasjonene kan bruke slike avtaler, som arbeidsgiver er avhengig av, som et pressmiddel som Rikslønnsnemnda ikke kan håndtere etter denne siste dommen.

– På mange måter er det slik at nemnda er fratatt muligheten til å kunne håndtere slike tilfeller på en fornuftig måte. Det er ikke mange bransjer dette gjelder, men det er noen, sier Seip.

Tror på lovendring
Han tror det kan bli nødvendig med en endring av lovverket.

– For å bevare nemndas funksjon kan man bli nødt til å foreta en lovendring for å bøte på situasjonen. Nemnda har blitt vingeklippet, konstaterer han.

– Var det en uklok dom?

– Det var en juridisk dom, som vi må ta til etterretning. Det er åpenbart at det har vært ulike synspunkt på det juridiske, men det må vi bare forholde oss til dommen.

Les kommentar fra DM-redaktør Markus Moe: Da Spekter ble slått knockout

– Hvordan vurderer du Legeforeningens sjanser om å vinne frem med kravet om «kollektivt rullerende arbeidsplaner»?

– Legeforeningen har styrket sin forhandlingsposisjon overfor arbeidsgiverne betraktelig, men det er vanskelig å forskuttere resultatet.

Dato ikke fastsatt
Lagdommer Dag Nafstad, som ledet Rikslønnsnemnda da konflikten ble behandlet der, er kjent med dommen fra Arbeidsretten.

– Vi får saken på nytt igjen, og skal diskutere med de andre i nemnda og partene om hvordan vi skal håndtere det videre. Vi kan møtes ganske raskt når vi finner et tidspunkt som passer for alle, sier Nafstad.

– Hvordan ser du på at dommen slår fast at nemnda ikke hadde tilstrekkelig kompetanse?

– Jeg ser av dommen at fire av syv dommere mener vi ikke hadde kompetansen, mens de andre mente at vi hadde det. Hva vi mener fremgår av vår kjennelse, sier Nafstad.

ASD: Tar til etterretning
Arbeids- og sosialdepartementet (ASD) sendte i forkant av rettssaken et skriftlig innlegg til Arbeidsretten. Årsaken var «den særlige interesse saken har for et velfungerende forhandlingssystem».

I brevet understreker departementet at nemnda har «den samme kompetansen som partene til å fastsette tariffvilkår». Arbeidsretten kom altså til en annen slutning. Dagens Medisin har spurt Arbeidsdepartementet om det mener det norske forhandlingssystemet er svekket som følge av dommen.

– Departementet tar dommen til etterretning, er svaret fra ekspedisjonssjef Ragnhild Nordaas i ASD.

Relaterte saker

Kommentarer

Kontrollspørsmål for kommentarer   4 + 7 =   (legg sammen tallene for å kommentere)
NB! Dårlig ytringsklima beskrives som et problem i deler av helsetjenesten, derfor har vi en åpning for anonyme kommentarer. Dagens Medisin oppfordrer imidlertid alle til å bruke fullt navn i kommentarfeltet, og kritisk vurdere om man har behov for å være anonym. Fullt navn og identifisering gjør debatten bedre – for alle! Ved å huke av boksen, godkjenner du publisering av kommentaren i artikkelen og Dagens Medisins regler for kommentarinnlegg.


  • Me 15.11.2017 11.17.10

    På en måte litt synd at legeforeningen vant, fordi legeforeningen er selv skyld i at man gjør unntak fra AML. Ris til egen bak

  • William Jørgen Koren 13.11.2017 15.08.29

    Demokratiet er ingen selvfølge og kan forvitre foran øynene på oss om vi ikke er våkne.

  • Lege 10.11.2017 15.41.09

    Det høres ut som om Ole Berg uttaler seg om en type leger som var vanlige i sykehusene for tredve år siden.

  • Lege 09.11.2017 22.22.25

    Seip missforstår maktfordelingsprinsippet, den aktuelle saken og generelt hvordan det norske arbeidslivet er organisert. Dommen fra arbeidsretten er handler ikke om at arbeidstagersiden primært ønsker å trekke seg fra en avtale. Saken handler om at arbeidsgiversiden ensidig endrer et implisitt premiss for avtalen på en måte som fratar arbeidstagersiden muligheten for kollektivt vern. Spekters nytolkning betyr at arbeidgstagere hver og en måte forhandle om sin vaktplan, og ikke som gruppe. Det ville gi enorme muligheter for manipulasjon fra arbeidgiversiden. Alle vakter vil for eksempel kunne blitt tatt ut av vaktperioden etter starten av en permisjon, og inn i perioden før permisjonen starter. Det norske systemet er bygget på kollektiv forhandlingsrett. Spekter med sin Orwelske nytale fremstiller sin tolkning av tariffavtalen som innenfor innenfor en kollektiv forhandlingsystem er lite troverdig. Vi går derfor ikke med på unntak fra AML. Burde vi bindes til unntakene for alltid?

  • Lege 09.11.2017 22.32.09

    Vi har derfor gått til arbeidretten for å få fastslått at vi ikke kan pålegges å arbeide utenfor AML til evig tid mot vår vilje. Dette har ikke rikslønnsnemda kompetanse til å pålegge oss. At arbeidretten ikke har latt seg presse fra regjeringen står det respekt av. Seip fremstår som uten evne til prinsipell tenkning, og uten innsikt i hverken saken eller arbeidslivet generelt i denne saken.

  • Overlege 09.11.2017 19.22.00

    Idiotisk uttalelse. I følge en professor i arbeidsrett er det nødvendig å behandle unntak fra aml annerledes enn andre temaer i avtalen. Her har spekter skapt en farlig situasjon ved å spille høyt med et unntak de er avhengig av.

  • Seip og Spekter 09.11.2017 19.19.40

    Med disse uttalelsene virker det som om oppdragene fra Spekter overskygger den faglige kompetanse. Rikslønnsnemnda er slettes ikke vingeklippet men har gått utover sin kompetanse. Denne avgjørelsen er helt nødvendig for arbeidslivet. I motsatt tilfelle vil det ikke være mulig å gi samtykke til unntak fra loven. Det er ikke arbeidsgivere tjent med. Slike unntak kan naturligvis ikke omfattes av nemndas kompetanse.

  • Lege X 09.11.2017 13.22.27

    "Dommen gir fagforeninger et pressmiddel, sier han. " sitat fra ingress. Som om ikke arbeidsgiverne får økende mengde pressmidler, registreringer, lojalitetskrav og annet å spille på. Vi er vel alt i alt i en periode der langsiktig opparbeidet tillit veksles inn i kortvarig glede med kontroll og lojalitet. Så får vi se hvordan det går.

  • Ansatt 09.11.2017 12.08.53

    Til Seip. Du sier at "arbeidstakerorganisasjonene kan bruke slike avtaler, som arbeidsgiver er avhengig av, som et pressmiddel....". Men hva synes du om den motsatte situasjonen - at arbeidsgiverorg. bruker dette som ett pressmiddel - ville det vært bedre?

  • Christian Grimsgaard 09.11.2017 10.54.28

    Seip ser for seg en lovendring som kan myndiggjøre en nemnd til å pålegge ordninger som ligger langt utenfor AMLs grenser. Han bør starte med å lese dommen. En endring vil måtte omfatte en endring av artikkel 18 i EUs arbeidstidsdirektiv.

  • Jurist 09.11.2017 10.50.19

    Det forunderlige i Seips mange utspill er at han mener seg kompetent til å uttale seg i spørsmålet. Han er ikke jurist. Han fremstår dårlig informert om bestemmelsene i AML og i EUs arbeidstidsdirektiv. Hvis han ikke kjenner jussen på området bør han være varsom med å bastante konklusjoner. I 2014 forhandlingene var Spekter klokkeklare på at avtaler utenfor AML forutsatte en avtale, og at verken de eller en nemnd kunne pålegge arbeidstakersiden slike ordninger. To år senere valgte de å blokkere for en forhandlingsløsning, og i stedet presse legene inn i en streikesituasjon. De fremtvang en situasjon hvor nemnda fikk denne problemstillingen i fanget. Dette er avtalegrunn, og ligger utenfor både det arbeidsgiver og en nemnd kan pålegge. Det er ikke nemnda som er vingeklippet her, men arbeidsgiverorganisasjonene, som ikke kan bruke en tvungen nemnds-løsning til å fremtvinge egen vilje på avtaleområde som ligger utenfor AML

  • Fafo, uavhengig forsning ? 09.11.2017 10.25.42

    Skulle tro han Fafo-forskeren Seip er gift med Anne-Kari Bratten, eller FrP, eller arbeidsminister Anniken Haugli. Hvordan kan Fafo bli trodd på uavhengig forsking etter dette ? Arbeidstakersiden går selvfølgelig aldri tilbake til gamledager, slik Fafo, Spekter og FrP jobber hardt for.

  • LIS 09.11.2017 09.46.55

    Begynner å bli litt lei av måten konflikten fremstilles på fra utsiden. Det er mye bruk av tradisjonelle pluss-ord som "forhandling" krydret med uttrykk som en ellers hører i sportssendingene. Det er lenge siden dette var forhandlinger. Spekters fullstendige forakt for sine arbeidstakere har gjort gjeldene et behov for å presisere at vi faktisk har noen lover og rettigheter i bunn som arbeidsgiver ikke kan sno seg unna ved å spekulere i uforsvarlig drift og tvungen lønnsnemd.

  • Rikslønnsmeda består vel av mennesker som kan tenke selv 09.11.2017 08.45.50

    Kan dere ikke intervjue Seip mer utfyllende om hva han egentlig mener? Hvorfor skal ikke rikslønnsnemda være i stand til å sette seg inn i sakene som bringes opp? En må jo kunne forvente at de forstår avtaleverket før de feller en dom? Hva er vitsen med en nemd som bare passivt viderefører gamle tariffavtaler?

  • arbeidsro 09.11.2017 08.39.19

    Som eg har sagt tidl. her er det noen som aldri vil gi seg og noe faenskap vil dei fine på ,dette tape vil dei aldri svelge . skifter ikke Høie ut sentrale personer i spekter vil dette aldri gå over. Høie vet hvor sta og vanskelege folk på toppen kan være ved slike nederlag så skal han få arbeidsro har han ikke noe valg.

  • Ludvig 09.11.2017 08.39.05

    Jeg kan ikke se at nemnda på noen måte er vingeklippet. Dommen slår fast at nemnda står helt fritt til å løse tvister hvordan den vil, så lenge det skjer i henhold til norsk lov. Hvis loven derimot skal settes til side, må dette skje i samråd med arbeidstakerne, og det står klart i forarbeidene at det fagforeningen er den som kan vurdere om det gis tilstrekkelig kompensasjon i form av hvile (kjernen i tvisten var jo nettopp hvorvidt individuelle planer gir nok hvile). Mener Seip at arbeidstakere skal kunne tvinges til å jobbe ulovlig? Den situasjonen kalles slaveri.

  • Gir meg aldri 09.11.2017 09.39.59

    Seip var så sikker på at spekter skulle vinne at tapet er tungt og svelge slik er det med slike folk gir seg aldri uansett hvor dumt det blir.

Nyheter fra startsiden

BANEBRYTENDE HUNT-STUDIE PÅ TARMBAKTERIER

Norsk studie kan bli blant verdens største i sitt slag

KREFTFORENINGENS TILDELINGER 2015-2017

Forskning på lungekreft er den store taperen1

ARBEIDERPARTIETS ALTERNATIVE BUDSJETT

Ap vil styrke sykehusbudsjettene3

NY STUDIE MED NORSKE PASIENTER

– Pasientene tror MR-funnene er fasiten4

Kommende DM Arena-møter

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!