Frp ber om nordisk innkjøpssamarbeid

I vår kunne helse- og omsorgsminister Bent Høie (H) fortelle at det foregår en diskusjon mellom de nordiske helseministrene om et tettere samarbeid på legemiddelområdet. Ifølge statsråden har danskene signalisert at de ønsker et tettere samarbeid med Norge, mens Sveriges regjering har vært mer tilbakeholden.

Under Nordisk råd i Helsinki denne uken løftet stortingsrepresentant Helge André Njåstad (FrP) temaet på nytt opp til nordisk nivå, og stilte spørsmål om de fem nordiske regjeringene vil ta initiativ til et samarbeid om legemiddelinnkjøp.

– Dette er et område med helt åpenbare muligheter for samarbeid, til tross for at de nordiske landene har litt ulike innkjøpsmodeller i dag. Vi har flere felles utfordringer: Det tar lang tid før legemidler blir tatt i bruk, de blir stadig dyrere, og det er et konstant press fra publikum som ønsker at flere legemidler skal gjøres tilgjengelige, og at de blir billigere, sier Njåstad til Dagens Medisin.

Vil ha med folkevalgte
I spørsmålet trekker Njåstad frem den nylige debatten rundt medikamentet nusinersen (Spinraza), og tar til orde for at de nordiske landene kan få lavere legemiddelpriser i fellesskap: «Hvert av landene i Norden er små hver for seg og har derfor problemer med å kunne oppnå gode priser hos legemiddelprodusentene. Men som region ville vi kunne få bedre priser og større stabilitet i leveransene», heter det i spørsmålet fra Frp-representanten.

– Hva ønsker du å oppnå ved å ta opp denne saken i Nordisk råd?

– Først og fremst ønsker vi å sette i gang en debatt blant politikerne i parlamentene til de andre nordiske landene, om hvordan man kan løse en felles utfordring sammen. Det har vært noen sonderinger på ministernivå, og man er positive i Norge og Danmark. Nå håper vi de folkevalgte i Sverige og de andre landene kan diskutere saken, og at man kan slutte seg til et felles system.

Dele opp porteføljen
– Har du gjort deg noen tanker om hvordan et nordisk samarbeid om legemiddelinnkjøp kan foregå i praksis?

– Ett alternativ er at de ulike landene har ansvar for ulike deler av porteføljen, og at man så kjøper inn på vegne av helheten. Ellers er det mulig å tenke seg flere modeller, der vi både får mindre byråkrati, og der vi kan få ned prisene ved å bli en større innkjøpsenhet, sier Njåstad.

Nå håper Frp-politikeren at alle de nordiske regjeringene tar spørsmålet på alvor, og leverer grundige svar. Regjeringene er forpliktet til å svare på spørsmål som stilles i Nordisk råd, men har en svarfrist på seks uker.