UTFORDRINGER: Fagsjef Tonje E. Hanssen ved Nordlandssykehuset har brukt sommeren for å sy sammen den nye turnusordningen ved sitt sykehus. Foto: Anne Grete Storvik

Må blande «nye» og «gamle» turnusleger i ny turnusordning

På Nordlandsykehuset er 25 av legene i ny ordning – mens 25 leger følger gammel ordning – samtidig. Det stilles ulike krav til hva de skal lære.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

BODØ (Dagens Medisin): – Det er en stor utfordring at veien er blitt til mens vi har gått, konstaterer fagsjef ved Nordlandssykehuset, Tonje Elisabeth Hansen.

100 læringsmål
Hun har nylig tatt imot det aller første kullet av turnusleger etter den nye ordningen, nå kalt LIS1-leger.
Hansen og kollegene har brukt sommeren på å sy sammen planene for gjennomføring, og den 1.september sto 25 LIS1-leger på trappa klare til start.

Disse skal tilbringe ett år ved Nordlandssykehuset som omfatter Bodø, Lofoten og Vesterålen.
– Det første kullet startet den første september, og selv samme uken som de skulle starte, kom det nye dokumenter å forholde seg til, forteller hun.

Det særlig nye med den nye ordningen kontra den gamle, er innføringen av læringsmål.

– Disse har ikke vært tidligere og det er derfor veldig uvant. Det krever en organisasjon som har logistikk rundt å håndtere læringsmål og godkjenningen av dem.  Når endringene til den nye ordningen kommer så tett opp til når det skal gjøres, så er det ikke bare slik at når det bikker 31.august, så står det en helt ny organisasjon klar, sier Hansen, som egentlig hadde ønsket seg en pilot, der man hadde testet ordningen med færre LIS1-leger.

Halvparten nye og gamle
I Nordlandssykehuset er det 25 LIS1-leger som startet i den nye ordningen, og 25 nye LIS1-leger som starter 1.mars.

– Men nå har vi den situasjonen at det er 25 turnuskandidater som «henger igjen» fra den gamle ordningen.

– Så da er utfordringen at LIS1-legene starter et helt nytt løp, som er veldig annerledes fra det opplegget de «gamle» turnuslegene har. Den 1.september er halvparten hos oss i den gamle turnusordningen, og halvparten i den nye – som det altså stilles helt andre krav til, sier Hansen.

 Nordlandssykehuset har, som de fleste andre sykehus, et opplegg for dem i gammel ordning.

– Når det plutselig kommer 25 studenter som ikke skal fortsette i dette løpet, er det utfordrende for organisasjonen å omstille seg så raskt som det kreves.
Lærer ulike ting på ulike sykehus
Alle LIS1’ere må bestå tilnærmet hundre læringsmål. Læringsmålene er nasjonale, men de ulike læringsaktivitetene knyttet til hvert mål, kan hvert helseforetak definere selv.  Dette kan skape ulikheter i hva legene faktisk lærer.

– Intensjonen med den nye ordningen er kjempegod, og det skal lages et mer formalisert utdanningsforløp som skal sikre at man etter 12 måneder i spesialisthelsetjenesten kommer ut med en ganske lik grunnpakke med kunnskap.

– Det er et mål at om man har gått turnus i Bodø eller Bergen, så skal du kunne noenlunde det samme. Når du da lar det være opp til hvert enkelt foretak hvilken læringsaktivitet man skal ha, så mister du litt av dette poenget, mener Hansen.

 Må tas ut av turnus
– En annen praktiske utfordring med endringen er at turnuslegene tradisjonelt har jobbet i en turnus og vært en del av en klinisk drift, men nå må i langt større grad vi ta dem ut av turnusen for å gi dem spesialtilpasset undervisning med tanke på læringsmålene.
Mer veiledning
Veiledning har fått en tydeligere rolle enn tidligere: Nå skal LIS1-legene, i tillegg til vanlig en-til-en-veiledning, også ha gruppeveiledning på mange læringsmål.

– Det økte fokuset på veiledning er veldig bra for utviklingen og ivaretakelsen av LIS 1 legene, men det medfører en omlegging av tjenesten som vil ta litt tid for organisasjonen har tilpasset seg fult til.

Må ha grønt lys for hundre mål
Læringsmålene følger trafikklysprinsippet, forklarer Hansen:

– Om du har påbegynt en læringsaktivitet med et mål som har fem ulike elementer, så lyser det rødt når det ikke er ferdig oppfylt, gult underveis, og grønt når det er oppfylt. Målet er cirka hundre grønne lys.

 Hdir: Det er legenes endelige kompetanse som skal vurderes

Avdelingsdirektør Randi Moen Forfang i Helsedirektoratet viser til at de ikke har sett at noen har ønsket å starte mer forsiktig med å innføre den nye ordningen.  

–  Kan det være problematisk, slik Hansen beskriver, at man starter i full skala, og ikke med små piloter?

– Det vil alltid kreve en ekstra innsats når man skal innføre noe nytt, og vi setter stor pris på den gode innsatsen som nå gjøres rundt på sykehusene i Norge for å få på plass den nye spesialistutdanningen.

– Den løsningen som ble valgt for spesialistutdanning for leger er godt forankret i fagmiljøene. Både helseforetakene og legeforeningen har deltatt gjennom hele utviklingen av den nye ordningen. Helse- og omsorgsdepartementet har utarbeidet forskriften, og den var på høring i fjor. Så vidt vi vet var det ingen av høringsinnspillene uttrykte noe ønske om oppstart i form av små piloter.

– Hvordan vil Hdir følge opp at læringsaktivitetene kan bestemmes av sykehusene selv – og studentene dermed gå ut med ulik kunnskap, slik som beskrives her?

– Det som skal vurderes i den nye ordningen er legens endelige kompetanse, og ikke hvordan legen har oppnådd denne kompetansen.

– Det kan være flere veier til å oppnå den kompetansen som kreves i læringsmålene og nå kan sykehusene tilpasse veien til målet etter forholdene som er best egnet på hvert enkelt sykehus. Det er opprettet regionale utdanningssentre som skal ivareta læringsaktivitetene i hver sin helseregion, sier Forfang.

– Kompetansen legen skal ha oppnådd for å få godkjent læringsmålene, skal være den samme uansett hvor utdanningen er gjennomført.

Powered by Labrador CMS