Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Pedofile – vår tids spedalske

– Hvis vi fortsetter å betrakte folk med pedofil legning som udyr med perverse lyster, vil de trolig ikke be om hjelp

Annons:

LEGELIV-KOMMENTAREN: Lina Linnestad, spesialist i allmennmedisin, fastlege i Vestby og militærlege i Oslo

SEKSUELLE OVERGREP mot barn vekker avsky. Heldigvis er det nulltoleranse for slik kriminalitet. Barn som er utsatt for seksuelle overgrep, har betydelig økt risiko både for psykisk og somatisk sykdom senere i livet. De har liten mulighet til å forsvare seg. Rent fysisk er de selvfølgelig underlegne voksne, men de har også færre strenger å spille på i sitt mentale forsvar.

Vi må regne med store mørketall når det gjelder rapportering av seksuelle overgrep mot barn. Dette blant annet fordi mange barn kjenner skam knyttet til overgrepet og ofte mangler begreper for å beskrive hva som har skjedd.

LOJALITET. I ni av ti tilfeller har barnet en relasjon til overgriperen fra før, og lojalitet bidrar til å vanskeliggjøre åpenheten omkring hendelsene. Overgriperen kan ty til lokkemetoder som innebærer eksempelvis nærhet, omsorg eller gaver, og dette kan gi skyldfølelse hos barnet da direkte tvang ikke nødvendigvis har vært tatt i bruk. Barnets ambivalens til overgrepet og overgriperen kan gjøre følelsene enda mer forvirrende og vanskelige å hanskes med.

I enkelte studier oppgir mer enn 20 prosent av kvinnene at de har vært utsatt for seksuelle overgrep som barn. Omkring én av ti menn oppgir det samme. Selv det rapporterte omfanget er altså omfattende, og vi har med et stort antall overgripere å gjøre.

FORDØMMELSE. Vi kan imidlertid ikke anta at alle med pedofil legning begår overgrep. Det er sannsynlig at det for hver overgriper finnes mange som erkjenner seksuell tiltrekning mot barn uten at de lever ut dette. Det er sannsynlig at vi undervurderer hvor hyppig pedofil legning forekommer.

Hvis mennesker innrømmer seksuell tiltrekning mot barn, risikerer de evig fordømmelse og hat til tross for at de ikke har begått noe kriminelt. Det er tvilsomt at noen aktivt velger denne legningen. Hvem ønsker å være en person samfunnet har «rett til» å hetse?

Mye tyder på at en stor andel av de pedofile selv har opplevd overgrep i oppveksten. Det er ingen grunn til å tro at de ikke er i stand til å reflektere over egne følelser. Likevel utgjør de en gruppe mennesker som det fortsatt, blant folk flest, er legitimt å spytte på.

KAMPANJE. Når vi snakker om mennesker som har seksuelle følelser for barn, er det vesentlig å skille mellom legning og kriminalitet. Tyskland har vært foregangsland på området og startet i 2005 en kampanje som vektlegger at man ikke kan lastes for seksuell legning, men at man er ansvarlig for sine handlinger. Det finnes et omfattende behandlingstilbud til pedofile der behandleren har både taushetsplikt og opphevet opplysningsplikt.

Flere land har kommet etter: Sverige, Danmark, Nederland, Storbritannia og Irland har hjelpetelefon for personer som tenker på overgrep mot barn. Erfaringene viser at de som tar kontakt, får en økt innsikt i sine følelser og atferd – og at de faktisk kan lære å kontrollere dette.

FOREBYGGING. I Norge har regjeringen budsjettert med 6,5 millioner kroner til bedre behandlingstilbud til overgripere – gjennom «Opptrappingsplan mot vold og overgrep–2017–2021». Det virker imidlertid ikke som om det er satt av penger til forebyggende tiltak for dem som ikke har gjort noe kriminelt. Heldigvis arbeider Redd Barna med å få opprettet en hjelpetelefon.

Hvis vi fortsetter å betrakte mennesker med pedofil legning kun som udyr med perverse lyster, er det lite trolig at de som sliter med slike følelser og drifter, vil henvende seg til oss for å få hjelp. Mange argumenterer med at ingen tiltak nytter, men de eneste resultatene de har mulighet til å referere til i Norge, er overgriperne som allerede soner en dom.

ANSVAR. Helsepersonell har et ansvar for å tilstrebe å se hele mennesker og forsøke å forstå hva som ligger til grunn for deres handlinger. Mange er raske til å trekke konklusjonen om at ingen tiltak nytter. Det blir imidlertid for lettvint å klamre seg til rapporter fra fengsler som viser til gjentakelsesfare og liten effekt av behandling.

Vi får stadig økt kunnskap om hvordan – og hvorfor – barn som opplever overgrep i oppveksten, har økt risiko for sykdom som voksne. For hver person med pedofil legning vi kan hjelpe til å unngå kriminelle handlinger, er det rimelig å anta at vi skåner flere barn fra årelange fysiske og psykiske plager. Dette arbeidet forhindres hvis vi fortsatt applauderer at pedofile som ikke begår overgrep, settes i gapestokken.

Kronikk og debatt/Legeliv, Dagens Medisin 18/2017

Kommentarer

Kontrollspørsmål for kommentarer   2 + 6 =   (legg sammen tallene for å kommentere)
NB! Dårlig ytringsklima beskrives som et problem i deler av helsetjenesten, derfor har vi en åpning for anonyme kommentarer. Dagens Medisin oppfordrer imidlertid alle til å bruke fullt navn i kommentarfeltet, og kritisk vurdere om man har behov for å være anonym. Fullt navn og identifisering gjør debatten bedre – for alle! Ved å huke av boksen, godkjenner du publisering av kommentaren i artikkelen og Dagens Medisins regler for kommentarinnlegg.


  • dag coucheron 31.10.2017 11.18.17

    Takk for betimelig, nøktern, balansert og klok artikkel. Selv har jeg ingen erfaring med behandling av overgripere, mn likevel er det vel rimelig å anta at mye av bakgrunnen for pedofili har å gjøre med både frykt for voksen seksualitet og aggressivitet overfor egne foreldre. Har man dette som utgangspunkt i forhold til den pedofile burde det være mulig å nå frem til i hvert fall noen av dem som selv plages av sin pedofile legning. (At seksuelle overgrep overfor barn som oftest skaper store problem for barnet senere i livet burde være unødvendig å minne om.)

Nyheter fra startsiden

BANEBRYTENDE HUNT-STUDIE PÅ TARMBAKTERIER

Norsk studie kan bli blant verdens største i sitt slag

KREFTFORENINGENS TILDELINGER 2015-2017

Forskning på lungekreft er den store taperen1

ARBEIDERPARTIETS ALTERNATIVE BUDSJETT

Ap vil styrke sykehusbudsjettene3

NY STUDIE MED NORSKE PASIENTER

– Pasientene tror MR-funnene er fasiten4

Kommende DM Arena-møter

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!