Hvorfor tar ikke flere influensavaksinen i Norge?

Hva skyldes det at bare 12 prosent av norsk helsepersonell tar influensavaksine, mot 65 prosent i USA? Må helsedirektør Bjørn Guldvog få drahjelp fra apotekfarmasøyter for at flere helsearbeidere skal vaksinere seg?

Publisert

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

Innlegg: Anne Gerd Granås, professor i samfunnsfarmasi, Farmasøytisk institutt ved Universitetet i Oslo

I GJENNOMSNITT dør 900 personer i Norge årlig av influensa. Alle som har fylt 65 år, anbefales å ta influensavaksinen årlig, også de som er friske. Det samme gjelder for helsepersonell med pasientkontakt.

I en pressemelding (15.09.2017) skriver Bjørn Guldvog, helsedirektør og leder for Pandemi- og epidemikomiteen, at «Vi er bekymret for at så få som tolv prosent blant helsepersonell tar influensavaksine. Vi anbefaler at alt helsepersonell med pasientkontakt tar vaksinen for å beskytte sine pasienter, seg selv og sine nærmeste».

PÅTRYKK I USA. Hvorfor tar så få helsepersonell influensavaksinen i Norge? Her i San Diego, hvor jeg for tiden forsker ved farmasiutdanningen ved University of California, er det stort påtrykk fra både arbeidsgiver og helsetjenesten om å ta influensavaksinen årlig. En undersøkelse fra 2016 viser at over 40 prosent av den voksne amerikanske befolkningen, og 65 prosent av helsepersonellet tok influensavaksinen (1).

Jeg spør: Hvorfor tar fem ganger flere helsepersonell influensavaksinen i USA sammenlignet med Norge? Hva kan forklare denne store forskjellen?

FORKLARINGER. Én forklaring kan være at helsepersonell i Norge ikke anser seg selv som i en høyrisikogruppe, det være seg kronisk luftveissykdom, hjerte- og karsykdom, leversvikt eller nyresvikt, diabetes, graviditet eller andre risikofaktorer.

En annen forklaring kan være skepsis til vaksiner generelt, eller influensavaksinen spesielt. Holdningen om at en skikkelig runde med influensa styrker immunforsvaret i det lange løp, er kanskje mer vanlig hos helsepersonell enn vi liker å innrømme?

En tredje forklaring kan være at mange arbeidsgivere i USA krever at helsepersonell må benytte munnbind i influensasesongen dersom man ikke er vaksinert. Når influensasesongen er på seks måneder, oppleves nok munnbind å være mer plagsomt enn det å ta influensavaksinen.

VAKSINE PÅ APOTEK. I Norge tilbys nå influensavaksine for første gang – i et lite utvalg av apotek. Vaksineresepten bestilles via nettet, og dagen etter kan man komme innom apoteket for å få satt vaksinen.

I USA settes hver fjerde influensavaksine av apotekfarmasøyter. Dette er et lavterskeltilbud hvor man kan komme uten resept og forhåndsavtale. Vaksinen dekkes helt eller delvis av ulike helseforsikringer, eller man kan betale av egen lomme.

For de som opplever at det er en bøyg å bestille fastlegetime, oppleves nok vaksinering i apoteket som en rask og god løsning. Apotekpersonalet påminner også pasienter i risikogruppene om å ta influensavaksine når de er innom.

DRAHJELP? Helsemyndighetene i USA har lyktes med å få befolkningen generelt, og helsepersonell spesielt, til å ta influensavaksinen.

I Norge må kanskje helsedirektør Bjørn Guldvog be om drahjelp fra apotekfarmasøyter for å få flere helsepersonell til å vaksinere seg? Eller kanskje er farmasøytene de mest skeptiske av alle?

Ingen oppgitte interessekonflikter

Kilde:
1) Centers for Disease Control and Prevention. Surveillance of vaccination coverage among adult populations--United States, 2013. MMWR Morb Mortal Wkly Rep. 2016;65(1):1-36.

Kronikk og debatt, Dagens Medisin 18/2017

Powered by Labrador CMS