Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Teknologi for økt pasientsikkerhet bør med i smittevernplanene

Implementering av teknologi som kan redusere helsetjenesteassosierte infeksjoner, er i de regionale smittevernplanene ikke nevnt som et mulig tiltak.

Annons:

Kronikk: Christian Mide, lege, spesialist i allmennmedisin og oppfinner, nå gründer og daglig leder i ConceptoMed
Ken Rosendal, cand.scient. med forskerbakgrunn. Gründer og leder for forskning og innovasjon i ConceptoMed

HVERT DØGN hele året igjennom jobber gode hjelpere uavlatelig til beste for pasientene, hvor de omgir seg med en mengde sterilt medisinsk engangsutstyr for optimalisering av pasientsikkerhet. I samspill med industrien, og med innovative produkter, har en stadig fokusering på prosedyrer og hygiene i helsetjenesten bidratt til reduksjon i helsetjenesteassosierte infeksjoner (HAI). Likevel er HAI den vanligste uønskede hendelsen i pasientbehandlingen (1).

I all helseutdanning bør kunnskap om smittevern, hygiene og håndvask stå sentralt. Riktig håndvask, den mest basale av alle hygieniske prinsipper, etterleves i 30–50 prosent av påkrevde tilfeller (2).

STRUKTURELLE GREP. En nylig publisert oversiktsartikkel (3) fra Verdens helseorganisasjon (WHO) anbefaler at strukturelle grep i planleggingen av alt helsearbeid – tilpasset sykehusarkitektur og anerkjennelse av menneskelig atferd som en grunnleggende utfordring – blir vektlagt som avgjørende for å lykkes med å forbedre håndhygiene.

Det er menneskelig å være stresset eller gjøre utilsiktede feil. Det er rett og slett menneskelig å ha gode og mindre gode dager på jobb.

Gjennom design av nye medisintekniske produkter og løsninger kan utilsiktede virkninger av de menneskelige faktorene reduseres. Utforming og brukervennlighet øker etterlevelse av pålagte retningslinjer og «best practice» – selv under stress.

ALVORLIG. Estimater viser at i Norge dør årlig inntil 1600 personer som en direkte og indirekte årsak av HAI (4). Dette er tilknyttet store helse- og samfunnsøkonomiske kostnader og personlig tragedie. Direktekostnadene ved HAI ligger på to–tre milliarder kroner årlig, mens de indirekte kostnadene kan være fra fem til ti ganger så høye. Ved å redusere de helsetjenesteassosierte infeksjonene, vil også antibiotikabruk reduseres – og følgelig den økende utfordringen med antibiotikaresistens.

Det europeiske smittevernsenteret (ECDC) har beregnet at 19 prosent av all antibiotikabruk går med til å behandle helsetjenesteassosierte infeksjoner (5).

SMITTEREDUKSJON. Helseindustrien engasjerer seg fortsatt i kampen mot helsetjenesteassosierte infeksjoner og antibiotikaresistens. Det finnes nye og innovative produkter som er utviklet for å fjerne mulige berøringspunkter og støtte opp under helsearbeiderens ønske og intensjon om å jobbe pasientsikkert.

ConceptoMed har utviklet en ny sprøyte som kan halvere smitteoverføring til pasient ved opptrekk og injeksjon. Som resultat av håndtering av sprøyte, hetteglass, kanyle etc., viser egne studier og internasjonal forskning at mellom seks og fjorten prosent av injeksjoner foretatt med sprøyte kan være kontaminert (6,7). Med et anslått årsforbruk på 30 millioner hypodermiske sprøyter i Norge tilsvarer dette at mellom to og fire millioner injeksjoner kan være smittebærende etter opptrekk og injeksjon.

NULLVISJONEN. I dag finnes det også smarte løsninger som kan forhindre en vesentlig andel kontaminering av infusjonskoblinger, eksempelvis alkoholholdige korker som beviselig steriliserer og konserverer sterilitet i opptil én uke. Felles for disse, og flere andre smarte løsninger, er at de gjennom design reduserer variasjon i helsetjenesteleveransen ved å redusere antall berøringspunkter og risiko for kontaminasjon.

I en ideell verden, der alle reguleringer, planer og retningslinjer hadde blitt fulgt til punkt og prikke, kunne nullvisjonen om helsetjenesteassosierte infeksjoner ha vært nær oppfyllelse. Smittevernloven og tilhørende forskrifter pålegger alle regionale helseforetak og kommuner å implementere smittevernplaner. Ambisjonene i smittevernplanene hos helseforetakene er høye, og i Norge er visjonen jevnt over at «Infeksjoner som kan forebygges, skal ikke oppstå». Planene tar i tur og orden for seg utfordringer, risikoområder og forslag til gode tiltak - med sterkt fokus på forankring i ledelse, kultur og risikobedømming.

IMPLEMENTERING. Smittevernplanene og Pasientsikkerhetsprogrammet, som er forankret i både helseforetakene og kommunene, påpeker også koblingen mellom HAI og antibiotikabruk og -resistens. De regionale smittevernplanene har imidlertid én ting til felles: Implementering av ny teknologi som kan redusere helsetjenesteassosierte infeksjoner, er ikke nevnt med ett eneste ord som mulig tiltak – med unntak for informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT).

Å inkludere implementering av ny teknologi for å redusere smitte, kan være en forbedring ved revisjon av smittevernplanene. Det er gledelig å se at politisk ledelse og ledelse ved foretakene likevel søker å implementere innovative løsninger til beste for pasientsikkerheten.

Smarte løsninger kan støtte helsepersonellet i deres samvittighetsfulle arbeid for pasientsikker behandling. Hvordan kan vi alle jobbe smartere i fremtiden og raskere spare samfunnet for de enorme kostnadene og pasientlidelser som er tilknyttet helsetjenesteassosierte infeksjoner?

Oppgitte interessekonflikter: Forfatterne er gründere og ansatt i ConceptoMed AS. Selskapet er sertifisert etter ISO 13485 og utvikler medisinsk utstyr. ConceptoMed har 11 ansatte og kontorer i Norge og Sverige.

Kilder:
1) Organization WH. Report on the burden of endemic health care-associated infection worldwide. Geneva: WHO, 2011.
2) Organization WH. Evidence of hand hygiene to reduce transmission and infections by multidrug resistant organisms in health-care settings. 2014.
3) Storr J, Twyman A, Zingg W, Damani N, Kilpatrick C, Reilly J, et al. Core components for effective infection prevention and control programmes: new WHO evidence-based recommendations. Antimicrob Resist Infect Control. 2017;6:6. Epub 2017/01/10. doi: 10.1186/s13756-016-0149-9. PubMed PMID: 28078082; PubMed Central PMCID: PMCPMC5223492.
4) Klevens RM, Edwards JR, Richards CL, Horan TC, Gaynes RP, Pollock DA, et al. Estimating health care-associated infections and deaths in U.S. hospitals, 2002. Public Health Rep. 2007;122(2):160-6. doi: 10.1177/003335490712200205. PubMed PMID: 17357358; PubMed Central PMCID: PMCPMC1820440.
5) ECDC. The use of antibiotics in humans in the EU – assessing the community and hospital settings. ECDC, 2013.
6) J.S. Caous and B. Lyven, In vitro study «Evaluation of the LuerJack slip syringe with respect to sharps injury and cross-contamination prevention», Research Institutes of Sweden (RISE), On file 20177. 
7) Gargiulo DA, Mitchell SJ, Sheridan J, Short TG, Swift S, Torrie J, et al. Microbiological Contamination of Drugs during Their Administration for Anesthesia in the Operating Room. Anesthesiology. 2016;124(4):785-94. doi: 10.1097/ALN.0000000000001041. PubMed PMID: 26845141.

Kronikk og debatt, Dagens Medisin 17/2017

Kommentarer

Kontrollspørsmål for kommentarer   5 + 4 =   (legg sammen tallene for å kommentere)
NB! Dårlig ytringsklima beskrives som et problem i deler av helsetjenesten, derfor har vi en åpning for anonyme kommentarer. Dagens Medisin oppfordrer imidlertid alle til å bruke fullt navn i kommentarfeltet, og kritisk vurdere om man har behov for å være anonym. Fullt navn og identifisering gjør debatten bedre – for alle! Ved å huke av boksen, godkjenner du publisering av kommentaren i artikkelen og Dagens Medisins regler for kommentarinnlegg.


Nyheter fra startsiden

Medisinsk fødselsregister

Har kartlagt fødselsdata i 50 år

FORBURKERRÅDETS UNDERSØKELSE

Slakter fastlegeundersøkelsen6

Politikk og økonomi

Henla sak mot Helsepartiet5

FORSKJELLER I KOLS-BEHANDLINGEN

– Helseatlas er ingen gapestokk

PROTESTERER MOT HJERTESENTER I BODØ

UNN-leger ut mot PCI-anbefaling4

AVDEKKER FORSKJELLER I KOLS-BEHANDLINGEN

Ulik bruk av mulig livreddende behandling

AVDEKKER FORSKJELLER I KOLS-BEHANDLINGEN

Minst 1 av 3 med kols er for dårlig fulgt opp2

KVINNER FIKK FJERNET BRYST OG EGGSTOKKER

10 kvinner får rettshjelp etter feilaktige operasjoner

FIKK FEILAKTIG FJERNET BRYST OG EGGSTOKKER

Dansk ekspert gransker de 21 feilaktige OUS-operasjonene2

PÅSTANDER OM HEMMELIGHOLD OG FRYKTKULTUR

Helsepartiet ekskluderte 13 medlemmer17

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!