Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

KAN SØKE: Andreårsstudentene ved NTNU har mulighet til å søke seg til Nord-Trøndelag fra tredje studieår. Foran står tillitsvalgt Polina Bravikova. Bak fra venstre: Frøydis Folvik Bjerkholt, Cecilie Wagenheim, Marianne Aarø Fosseide, Aslak Bryne Håland og Hedde Savosnick.

KAN SØKE: Andreårsstudentene ved NTNU har mulighet til å søke seg til Nord-Trøndelag fra tredje studieår. Foran står tillitsvalgt Polina Bravikova. Bak fra venstre: Frøydis Folvik Bjerkholt, Cecilie Wagenheim, Marianne Aarø Fosseide, Aslak Bryne Håland og Hedde Savosnick. Foto: Unni Skoglund

Medisinstudenter får møte flere pasienter

– Flere autentiske situasjoner med pasienter, færre tradisjonelle forelesninger og langsgående integrerte fag. Slik beskriver Børge Lillebo, NTNU, det nye studieløpet.

Annons:

Fra høsten 2018 vil opptil 16 tredjeårs medisinstudenter fra NTNU prøve ut et nytt studieløp i Nord-Trøndelag. Førsteamanuensis Børge Lillebo leder prosjektet.

– Den modellen vi bruker i dagens undervisning, ble etablert for 100 år siden. Medisinen som fagfelt, og helsevesenet som organisasjon, har utviklet seg voldsomt, men undervisningen er fortsatt forelesningstung og sykehustung. Det er på høy tid at vi får en mer moderne utdanning, sier Lillebo.

Det nye studieløpet designes etter kunnskapsbaserte prinsipper.

– Vi har lett i litteraturen for å finne ut hva slags undervisning som gir best læring, sier Lillebo.

Blander fagene
Etter to år ved NTNU i Trondheim vil en gruppe studenter fortsette utdanningen i Nord-Trøndelag. Her blir de i fire år. De vil bli tett tilknyttet Levanger sykehus, men også allmennpraksisene i området og Sykehuset Namsos blir involvert.

En av de tydeligste forskjellene på det nye studieløpet og de tradisjonelle er at fagene blandes og gjentas gjennom hele studieåret.

– Tradisjonelt sett er medisinutdanningen blokkbasert. Studentene har to uker ved en avdeling, så to uker ved en annen. Slik blir det ikke hos oss, forteller Lillebo.

Varige spor
Ved å fokusere på ett fag av gangen, oppnår man raskt god kompetanse.

– Men kunnskapen forsvinner raskt igjen. Når man blander og sprer fagene ut i tid, for eksempel ved å være på hjerteavdeling en dag, psykiatrisk neste dag, og ha allmennpraksis den tredje, vil studentene slite mer i starten, men det de lærer, vil sette varige spor.

Aktiv og ansvarlig
Dessuten skal studentene ha en mer aktiv rolle når de er i praksis.

– I dag er det ganske vanlig at studentene går i grupper på sykehusenes sengeposter, ser på noen pasienter og diskuterer dette. Vi kommer i større grad til å benytte oss av poliklinikkene ettersom stadig flere pasienter behandles poliklinisk. Her vil studenten møte og vurdere pasienten alene før begge kommer inn til legen, forklarer Lillebo.

Målet er at studenten skal føle ansvar for pasienten og at pasient og lege har forventninger til studenten.

Læring
– Ansvar og forventninger er sterk stimulans for læring. Hvis det er relevant, settes pasienten opp til kontroll hos den samme studenten og legen senere også. Noen steder i USA sørger for at studentene får et varsel dersom en pasient de har møtt, blir lagt inn på sykehus. Dermed kan de følge opp pasientene.

Kontinuitet er et nøkkelbegrep.

– Pasienten blir et menneske du skal forholde deg til, og som du treffer igjen – ikke bare en diagnose. Legene vil også møte studentene over lengre tid, og studentene vil jobbe med alle fagene over en lengre periode.

Mindre sykehus
Studentene vil få praksis på et sykehus som ikke er universitetssykehus.

– En del mener dette er uheldig ettersom man ikke «lærer av de beste». Et motargument er at en student ikke skal bli like god som de beste på området – ikke på dette stadiet. Senere, når de skal spesialisere seg, blir dette viktigere, sier Lillebo.

– Det vi bryr oss mest om, er hva studenten faktisk lærer, og det er svært gode holdepunkter for at de oppnår minst like god kompetanse når deler av utdanningen legges utenfor universitetssykehusene.

Egenlesing
Studentene får mer ansvar for egen læring, i form av egenlesing av mye som tradisjonelt har blitt forelest.

– Vi mener at det studentene lærer, ikke nødvendigvis samsvarer med foreleserens kompetanse, men at studentene lærer mest av hva de selv gjør, sier Lillebo.

Enkelte fag kan være vanskelig å undervise i ved et lite sykehus.

– Studentene vil reise inn til Trondheim for å få undervisning i for eksempel thoraxkirurgi og patologi.

– Virker bra
Det er ennå ikke avgjort hvilke studenter som skal studere i Nord-Trøndelag. Søknadsfristen var 1. oktober.

Tillitsvalgt for andreårsstudentene, Polina Bravikova, sier de har deltatt på flere informasjonsmøter og blitt vist rundt på campus.

– Tilbudet virker bra, og jeg ser hvor engasjerte de involverte ved Levanger sykehus og NTNU er, sier Bravikova.

Mer oppfølging
Hun mener det er positivt å ha praksis ved et lite sykehus.

– Disse studentene vil få mer oppfølging, og med dette studieopplegget kommer man tettere på pasientene. Spesielt virker det flott å få erfare hvordan det er å jobbe selvstendig som lege, å føle på ansvaret og kunne følge opp pasientene, sier Bravikova.

Det eneste negative aspektet mener hun er å bli fjernet fra det gode studiemiljøet i Trondheim. Selv har hun ikke søkt seg til Levanger.

– Jeg ønsker å bo og jobbe i en større by. Selv om studieløpet i Nord-Trøndelag virker spennende, har vi også et veldig godt studium i Trondheim allerede. Men jeg vet at åtte–ti studenter har søkt. En del av dem som kommer fra Trondheim, ønsker seg til et mindre sted, og noen ønsker å jobbe ved et mindre sykehus enn St. Olavs hospital, sier hun.

Utdanner flere leger
Ved å benytte Nord-Trøndelag som studiested, får NTNU mulighet til å utdanne flere leger.

Hilde Grimstad, avtroppende prodekan ved Fakultet for medisin og helsevitenskap, sier NTNU har hatt et ønske om det.

– Mange norske leger utdannes i utlandet, vi mener det er grunnlag for å utdanne flere i Norge, sier Grimstad.

Distriktspolitikk
Det var vanskelig å få plass til flere studenter ved St. Olavs hospital, og dermed bestemte fakultetet seg for å se utenfor universitetssykehuset.

– Svært mange av pasientene befinner seg utenfor universitetssykehusene. Dette er også for å sikre leger til utkantene: Vi ser at mange leger søker seg dit de har blitt utdannet, sier hun.

NTNU fikk klarsignal fra Kunnskapsdepartementet til å ta inn 15 ekstra studenter høsten 2016, altså 135 istedenfor 120, med tanke på at en gruppe skulle til Levanger fra tredje studieår.

– Når vi etablerer et nytt studiested, er det også enklere å lage en ny undervisningsplan, påpeker Grimstad.

Kommentarer

Kontrollspørsmål for kommentarer   2 + 5 =   (legg sammen tallene for å kommentere)
NB! Dårlig ytringsklima beskrives som et problem i deler av helsetjenesten, derfor har vi en åpning for anonyme kommentarer. Dagens Medisin oppfordrer imidlertid alle til å bruke fullt navn i kommentarfeltet, og kritisk vurdere om man har behov for å være anonym. Fullt navn og identifisering gjør debatten bedre – for alle! Ved å huke av boksen, godkjenner du publisering av kommentaren i artikkelen og Dagens Medisins regler for kommentarinnlegg.


  • LIS 04.10.2017 12.40.16

    Dette forutsetter at sykehusene tilrettelegger for dette, f.eks. med færre pasienter på poliklinikken for legen som skal ha med seg studentene. Å ha med seg ferske studenter som skal aktivt delta og involveres i pasientbehandlingen er tidkrevende for legen som skal veilede.

Nyheter fra startsiden

FIKK FEILAKTIG FJERNET BRYST OG EGGSTOKKER

Dansk ekspert gransker de 21 feilaktige OUS-operasjonene

PÅSTANDER OM HEMMELIGHOLD OG FRYKTKULTUR

Helsepartiet ekskluderte 13 medlemmer9

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!