– Viktig at velferdsteknologi implementeres i samarbeid med de ansatte

Det er en direkte sammenheng mellom emosjonelle belastninger i arbeidslivet og økt risiko for sykefravær, viser forskning fra Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI). Dette gjelder særlig for ansatte som ofte er i direkte kontakt med pasienter og klienter, og her er spesielt ansatte i helsesektoren usatt.

– Et sentralt begrep er emosjonell dissonans. Det betyr at de som jobber nært med pasienter ofte må regulere følelsene sine for å uttrykke det som er forventet av dem i den yrkesrollen de har. Da kan det oppstå ubalanse mellom de følelsene man selv har og de man må utrykke, sier Anne Marthe Rustad Indregard, stipendiat ved avdeling for arbeidspsykologi og –fysiologi ved STAMI.

Lite kontroll
I forskningsartikkelen «Emotional dissonance and sickness absence. A prospective study of employees working with clients», har Rustad Indregard og hennes kollegaer ved STAMI undersøkt over 7700 arbeidstakere som alle er i direkte kontakt med pasienter eller klienter i løpet av en arbeidsdag.  

Deres besvarelser knyttet til arbeidsmiljø ble så koblet til registerdata fra NAV i det påfølgende året. Flere psykologiske og sosiale arbeidsfaktorer ble undersøkt og opplevelsen av emosjonell dissonans og rollekonflikt var de to mest betydningsfulle risikofaktorene for sykefravær, forklarer Rustad Indregard.

– I studien fant vi også at kontroll over arbeidsintensitet og beslutninger beskytter mot sykefravær. Å legge til rette for større grad av kontroll og medbestemmelse kan derfor være et tiltak for å redusere de emosjonelle belastningene og sykefravær. Vi ser imidlertid at ansatte i helse- og omsorgssektoren i liten grad av kontroll over når og hvor de skal ha kontakt med pasientene. De rapporterer at de tilbringer i snitt fem til seks timer av arbeidshverdagen sin i direkte kontakt med pasientene, som gjør at følelsen av at man ofte må undertrykke sine egne følelser er mye tilstede, sier Rustad Indregard.

– Krever kompetanse
Hun peker på at innføringen av ny velferdsteknologi kan være en av flere tiltak som kan gjøre arbeidshverdagen lettere for denne gruppen, men det innebærer at nye arbeidsmetoder implementeres i samarbeid med de ansatte og at de opplever at de har kompetansen som trengs til å benytte teknologien.

– Ny teknologi benyttes i stor grad for å jobbe mer effektivt i helsesektoren, ved for eksempel at pasienter kan bo lenger hjemme. Det krever imidlertid at de ansatte har kompetanse til å anvende den og at det ikke innføres arbeidskrav uten god nok opplæring i bruken av denne teknologien, sier Rustad Indregard og fortsetter:

– Det er helsepersonell som i dag uttrykker bekymring for negative aspekter ved velferdsteknologi, som for eksempel at det kan føre til mindre personlig kontakt og omsorg. På andre siden kan det bidra til å bedre kommunikasjonen og føre til mindre misforståelser. Dette må forskes mer på mens det er i bruk.