OPTIMISTISK: Linda Granlund, divisjonsdirektør for folkehelse i Helsedirektoratet, tror 2025-målet er oppnåelig. Foto: Vidar Sandnes

– Det går i riktig retning

Helsedirektoratet mener målet om 25 prosent reduksjon av tidlig død for NCD-sykdommene innen 2025, er innen rekkevidde.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

Norge har som overordnet mål å redusere for tidlig død av de fire ikke-smittsomme sykdommene hjerte- og karsykdommer, diabetes, kroniske lungesykdommer og kreft med 25 prosent innen 2025.

I 2013 kom Helse- og omsorgsdepartementet med en fireårig tiltaksplan for de fire NCD-sykdommene. På spørsmål fra Dagens Medisin har Helsedirektoratet gjort opp status for hvilke av de 69 tiltakene som er gjennomført og ikke. Opptellingen viser at 28 tiltak er oppnådd, mens 33 tiltak er delvis oppnådd og åtte ikke er påbegynt.

Les også: Under halvparten av tiltakene er gjennomført

Pasientorganisasjonene mener at listen over ikke-oppnådde tiltak er tre ganger så lang.

– Kontinuerlig arbeid
Helsedirektoratet påpeker at mange av tiltakene i NCD-strategien er pågående, og derfor ikke kan kvitteres ut som gjennomført.

– Det går imidlertid i riktig retning og jeg tror vi vil klare å redusere for tidlig død som følge av disse sykdommene med 25 prosent innen 2025 hvis vi fortsetter med samme tempo, sier Linda Granlund, divisjonsdirektør for folkehelse i Helsedirektoratet.

Henger etter på kols
Oversikten viser at Helsedirektoratet har oppfylt flest av tiltakene på kreftområdet, men minst på kols.

– Det er satt i gang flere tiltak på de andre områdene enn på kols, så der må vi ha et økt fokus fremover. Det er tiltak på gang, vi har igangsatt arbeid med revideringen av nasjonale retningslinjer for kols, sier Granlund.

Jobber med diabetes-handlingsplan
Hun forteller at de jobber med en handlingsplan for diabetes som skal lanseres i løpet av året. Innen utgangen av året kommer også nasjonal retningslinje for behandling og rehabilitering for hjerneslag, i tillegg til at det jobbes med pakkeforløp på hjerneslag. 

– Hvordan jobber dere for å forebygge sosiale helseforskjeller?

– Vi prøver å ha sosiale forskjeller som et parameter når vi vurderer på alle tiltakene våre, og ha med i beregningen om tiltaket vil øke eller redusere de sosiale forskjellene. Vi vet at vi klarer bedre å redusere sosiale helseforskjeller hvis vi har tiltak rettet inn mot hele befolkningen, enn mot spesifikke grupper. Et eksempel er samarbeidet vi har med matvarebransjen om å redusere salt i maten. Da når vi alle uavhengig av status og interesse for kosthold. Et annet er satsing på fysisk aktivitet i skolen.

Powered by Labrador CMS