Henvisningspraksisen kan forbedres

Kronikk: Svein A. Alfarnes, psykologspesialist i Oslo

I DAGENS MEDISIN (13/2017) går det frem at tusenvis av personer i psykisk helsevern avvises – uten undersøkelse, at fastlegene føler avmakt og at statssekretær Anne Grethe Erlandsen «får helt vondt i magen». 

Ifølge Helsedirektoratet varierer avvisningstallene fra DPS-ene i Norge fra DPS Voss/DPS Finnmark (0%) til DPS Sarpsborg Halden (omtrent 48%).

Det er imidlertid mulig å forbedre henvisningspraksisen slik at færre pasienter avvises. En måte å redusere avvisningsprosenten på, er å øke kvaliteten på informasjonen i henvisningene fra fastlegene (jamfør s. 13 under Samhandling i «Pakkeforløp for psykisk helse og rus» fra Helsedirektoratet).

Sosial- og omsorgsdepartementet antar at det blir forbedringer med de kommende pakkeforløpene for psykisk helsevern og rus som implementeres fra 1. januar 2018.

FORBEDRINGSFORSLAG. Her følger noen forslag til forbedring av henvisningspraksisen:

A. Fastlegen skriver henvisning med valid informasjon om pasientens somatiske og psykiske helse. Inkluderer faktorer som virker inn på psykisk helse, sosial fungering og generell funksjonsevne/arbeidsevne.

B. Fastlegen krysser av på et henvisningsskjema som spesifiserer pasientens somatiske og psykiske helse. De mest dominante psykiske symptomenes alvorlighetsgrad bør beskrives nærmere. Symptomenes alvorlighetsgrad kan stipuleres langs ett kontinuum fra Lett/Milde – Moderat/Middels – Alvorlig.

SKJEMAET. Helseplagene kan spesifiseres slik i henvisningsskjemaet.

• Somatisk helse: 1. Frisk/normal helse. 2. Nevrologisk sykdom (demens, Parkinsons sykdom, narkolepsi, etc) 3. Epilepsi (organisk, psykogen, ukjent). 4. Søvnproblemer (kortvarig, kronisk). 5. Diabetes (type I, II). 6. Smerter (kropp, hode). 7. Hodetraume (medfødt, ervervet). 8. Kroppslig skade etter ulykke eller krig eller terror. 9. Andre.

n Psykisk helse: 1. Angst. 2. Depresjon. 3. Humørsvingninger (stemningslidelse, bipolar, mani) 4. Selvmordstanker (fra flyktige/psykologiske krykker via parasuicid til høy suicidrisiko med behov for tiltak, vurdere ØH eller akuttinnleggelse). 5. Stress. 6. Psykotiske symptomer (realitetsbrist, paranoia, hallusinose, andre). 7. Sinne-/aggresjonsproblemer (uten/med voldshistorikk, voldsdom, registrert i politiets straffe- og bøtesaksregister (STRASAK), partner-/familievold, trusler mot andre med eller uten våpen, opplæring i kampsport). 8. Traumatisk oppvekst (overgrepshistorie, vitne til vold, neglekt og avvik i psykososial og psykologisk utvikling). 9. Offer for partner-/familievold, annen type aggresjon (utsatt for personforfølgelse/stalking, behov for beskyttelse med voldsalarm og besøksforbud, hemmelig adresse/kode 6). 10. Offer for terrorhandling på offentlig sted. 11. Offer for krig, fengsling, tortur. 12. Spiseforstyrrelse (overspising/binge eating, anorexia, bulimia). 13. Tvangstanker/ tvangshandlinger (OCD). 14. Kognitive dysfunksjoner (konsentrasjonsvansker, innlæringsvansker, og vansker ad eksekutiv fungering, etc). 15. Spilleavhengighet. 16. Avhengighet til andre aktiviteter/gjøremål (digital virkelighet). 17. Andre plager.

• Rus: 1. Aldri brukt rusmiddel. 2. Har brukt rusmiddel tidligere, ikke lenger. 3. Drikker alkohol (øl, vin, sprit). 4. Medikamenter (ordinert av lege, kjøpt illegalt, eller på andre måter). 5. Narkotika. 6. Graviditet og rusing. 7. Andre problemstillinger knyttet til rus, rusmiljø, gjenger, kriminalitet.

• Sosialt: 1. Har god kontakt med egen familie, venner og kollegaer. 2. God kontakt med partner/ektefelle/samboer. 3. Lever i en familiesituasjon m/u barn. 4. Lever alene, har ingen venner. 5. Liten/ingen kontakt med familie / venner. 6. Sosialt isolert, sosial tilbaketrekking over tid. 7. Andre moment.

• Psykososiale problemer/stressorer: 1. Alvorlig sykdom hos egen familie/venner. 2. Skilsmisse (egen, i familien, blant venner, nært i tid). 3. Økonomiske problemer/gjeld (spillegjeld, «luksusfelle» med kredittkort, behov for økonomisk forvaltning eller hjelpeverge, behov for gjeldsrådgivning hos Nav eller andre, behov for å søke om gjeldssanering). 4. Mangler egen bolig/UFB, problemer med å finne stabilt bomiljø/trygghet. 5. Ikke i et arbeidsforhold/UFA. 6. Blir utsatt for trusler-vold fra andre og behov for beskyttelse (evt fra politiet). 7. Andre.

EGENERKLÆRING. Pasienten fyller ut skjemaet «Egenerklæring om helse», som ved søknad om førerkort/fornyelse (jfr. IS-2541 Helsedirektoratet, Førerkortveileder til helsekrav fra 1. oktober 2016). Dette skjemaet legges ved henvisningen.

Inntaksteamet ved DPS-et mottar grundig og valid henvisningsinformasjon fra fastlegene om pasientens fysiske og psykiske helsetilstand og funksjonsevne. Det gjør Inntaksteamets vurderinger i forhold til Prioriteringsveilederen enklere.

Det blir presumtivt enklere for teamet å vurdere symptomenes alvorlighetsgrad, hastegrad, funksjonstap, og kost-/nytteverdi ved igangsetting av utredning og behandling på spesialisthelsetjenestenivå, jamfør prinsippet om lavest effektive omsorgsnivå (LEON).

Ingen oppgitte interessekonflikter

Kronikk og debatt, Dagens Medisin 15/2017