Sertifiserte legevaktleger?

Innlegg: Jens-Øyvind Samuelsen, allmennlege i spesialisering (ALIS), Tokke kommune og stud.jur. ved Universitetet i Oslo

VG PUBLISERTE nylig en artikkelrekke om fastlegedekning i Norge. Her rapporterer 198 av 425 kommuner om ulik grad av bekymring tilknyttet rekrutteringen av leger i fremtiden.

Kommuneoverlege Tom Willy Christiansen i Ørskog kommune mener fastlegeordningen kan kollapse innen fem år. Eldrebølge, flere alvorlig syke pasienter som følges av sin fastlege samt overførte oppgaver fra spesialist- til primærhelsetjenesten i forbindelse med samhandlingsreformen, trekkes frem som årsaker til det økende arbeidspresset blant fastleger.

ØKT BELASTNING. Dokumentasjonsarbeidet til fastlegene er omfattende og økende. Leder Tom Ole Øren i Allmennlegeforeningen har påpekt at det er mye arbeid med fraværsattester, førerkortattester og dokumentasjonsarbeid i forbindelse med tegning av helseforsikring. Innføring av fraværsregelen i videregående skole fra 2016 har ført til 41.000 flere konsultasjoner hos fastlegene.

Som allmennlege i spesialisering arbeider jeg som fastlege i en liten distriktskommune, og jeg deler bekymringen til mine erfarne kolleger for alle de økte oppgavene fastlegene har blitt pålagt. Dagens krav til fastleger fører til mange timer med papirarbeid etter at arbeidsdagen egentlig er over.

I distriktene merkes det også at vaktbelastningen på legene som er bakvaktkompetente, er betydelig.

SPESIALISERINGSLØP. I 2015 ble Akuttmedisinforskriften vedtatt – for å øke kompetansen blant leger i primærhelsetjenesten. I høringsuttalelsene fra kommunene og Allmennlegeforeningen var det knyttet bekymring til forskriftens § 7 om kompetansekrav til lege i vakt. Vilkåret for å få gå selvstendig legevakt, er at man enten er spesialist i allmennmedisin eller har godkjenning som allmennlege, har gjennomført 40 legevakter og gjennomført obligatoriske kurs.

Allmennlegegodkjenningen er i ferd med å fases ut. Leger som starter i allmennmedisin, må nå starte spesialiseringsløp, og er ikke vaktkompetente før de er ferdige spesialister i allmennmedisin.

For å bli spesialist i allmennmedisin, må man gjennomføre videreutdanning i allmennmedisin som er normert til fem år. Svangerskapspermisjon, foreldrepermisjon, ventetid på institusjonstjeneste, gjennomføring av kurs, saksbehandlingstid, ja kanskje til og med sykdom, kan alle være faktorer som gjør at videreutdanningstiden forlenges.

REKRUTTERINGEN. For leger som i dag starter spesialiseringsløp i allmennmedisin, er det ikke realistisk å være ferdig spesialist i allmennmedisin før på midten av 2020-tallet. I praksis betyr dette at vi får svært mange leger som går legevakt, og som vil være avhengig av bakvakt i lang tid. Dette vil føre til at vaktbelastningen for de bakvaktkompetente legene, spesielt i distrikt, vil bli stor i lang tid fremover.

Det har vært foreslått å ha to lag av leger på vakt slik man praktiserer i sykehus, men hele hensikten med innføringen av ordningen, er å få spesialistene i front. Derfor ender de baktvaktkompetente legene opp med både egne legevakter og vakter som bakvakt. Høy vaktbelastning kan påvirke rekrutteringen til fastlegestillinger i negativ retning.

Målet er å sikre god dekning av fastleger, samt at man møter kompetente leger når man oppsøker legevakten. En løsning som kan bidra til begge målene, er å innføre en egen sertifisering som «legevaktlege». Dette kan føyes til som et nytt ledd i Akuttmedisinsforskriftens § 7.

FORSLAGET. En viktig egenskap for en legevaktlege er vurderingskompetansen, som i stor grad kommer med erfaring. Derfor bør kravet for å oppnå sertifisering, være på tre års arbeid i åpen uselektert allmennpraksis, og man bør ha gjennomført 40 legevakter med bakvakt. Videre bør legevaktleger ha gjennomført AMLS- og PHTLS-kurs eller tilsvarende, og ha deltatt i fem vakter med ambulanse. Dette vil heve kompetansen innen prehospital akuttmedisin. Man skal ha fullført toårig veiledningsprogram i allmennmedisin samt de obligatoriske kursene som allerede finnes i dag.

Et slikt program vil gi fullt operative og akuttmedisinsk kompetente legevaktleger som kan gå selvstendig legevakt. Dette vil være med på å avlaste vaktbelastningen for de mest erfarne legene i distriktet og styrke tilbudet av kompetente legevaktleger. Samtidig vil det bidra til å øke rekrutteringen til allmennmedisin og bevare den fine fastlegeordningen i mange år videre.

Ingen oppgitte interessekonflikter

Kronikk og debatt, Dagens Medisin 15/2017