INGEN BØLGE: – Det er ikke en bølge, men en endring i befolkningssammensetningen som kommer til å bestå, sier Bjørn Guldvog, direktør i Helsedirektoratet. Foto: Per Corneliussen Foto:

– Vi må satse på forebygging og tidlige tiltak for de «yngre eldre»

– Norge har gode helsetjenester for å møte utfordringene, mener helsedirektør Bjørn Guldvog.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

Fra 2012 til 2016 økte antallet pasienter i somatisk spesialisthelsetjeneste som var eldre enn 67 år, med 17 prosent. Dette var en større vekst enn befolkningsveksten, som i samme periode var på 14 prosent.

Dette viser et analysenotat basert på Samdata-tall fra Helsedirektoratet/Norsk pasientregister. Tallene omfatter pasienter som er behandlet ved offentlige sykehus eller private sykehus med avtale.

Høyt ressursbehov
Helsedirektoratet viser til at ressursbehovet per pasient i gjennomsnitt er tre ganger så høyt for pasienter over 80 år sammenlignet med pasienter mellom 30 og 40 år. Forklaringen er at eldre har andre sykdommer og skader, oftere må legges inn og at mange er multisyke med generelt dårlig helse.

Til nå har vi fått en kraftig vekst i «yngre eldre». Bjørn Guldvog, direktør i Helsedirektoratet

Og mens omtrent én av tre blant barn, unge og voksne yngre enn 30 år, hadde vært i kontakt med spesialisthelsetjenesten i fjor, utgjør andelen mer enn 80 prosent for aldersgruppen 80–89 år. Blant de aller eldste går andelen litt ned igjen.

– En samfunnssuksess
Helsedirektør Bjørn Guldvog viser til at levealderen i Norge stiger, men at den ikke stiger like raskt som i en del andre land.

– Er eldrebølgen større enn man har antatt?

– Økningen i levealder er blant samfunnets store suksesser. Ett av målene for folkehelsearbeidet i Norge er at vi skal være blant de tre landene i verden som har høyest forventet levealder. Det vil bli flere eldre enn i dag. Det er ikke en bølge, men en endring i befolkningssammensetningen som kommer til å bestå, svarer Guldvog, som legger til:

– Til nå har vi fått en kraftig vekst i «yngre eldre». Siden 2010 har befolkningen totalt økt med syv prosent, mens eldre mellom 67 og 79 år har økt med 31 prosent. Økt levealder gir også flere personer over 90 år. For dem er økningen på 16,7 prosent fra 2010 til i fjor. Denne utviklingen har vi kjent til en stund, og det er ingen overraskelser så langt i veksten av eldre.

Tidlige tiltak
– Hvordan er helsetjenesten rustet til å møte den økende andelen av eldre?

– Norge har gode helsetjenester for å møte utfordringene. Helse- og omsorgstjenestene er godt kjent med de utfordringene som følger med den demografiske utviklingen. Det vil være med på å prege utviklingen tjenester både i kommunene og i sykehus. Helseforetakene jobber for å møte behovene. Et eksempel er at helseforetakene jobber med å forbedre akuttmottakene for raskere å kunne avklare behandlingsbehovet til eldre.

– Hva er den største utfordringen?

– En aldrende befolkning gjør behovet for helsetjenestetilbud større. Derfor er det viktig å satse på tiltak som gir folk gode liv lenger. Vi må vi satse på forebygging og tidlige tiltak for de «yngre eldre». Når det nærmer seg slutten, vil ressursbehovet øke for de fleste av oss, sier Guldvog.

Ø-hjelpsinnleggelser
Øyeblikkelig hjelp-innleggelser øker med høyere alder. Mens øhjelpsraten er på 104 innleggelser per tusen innbyggere i aldersgruppen 62–66 år, er raten på 378 hos 80-åringene – og den øker med ytterligere 40 prosent hos personer over 90 år.

Antallet polikliniske konsultasjoner per innbygger økte for alle aldersgruppene i femårsperioden. Dette gjaldt særlig konsultasjonsraten for dem på over 90 år, hvor økningen per tusen innbyggere var på over 21 prosent. 2016-tallene viser stor variasjon blant eldrebefolkningens bruk av polikliniske konsultasjoner, inklusive avtalespesialistene.

For alle fire eldre aldersgrupper som ble analysert, var det mellom 40 og 65 prosent flere konsultasjoner per innbygger i området med flest konsultasjoner – sammenlignet med området med færrest konsultasjoner.

Powered by Labrador CMS