Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Bedre samhandling kan stoppe runddansen

Mange pasienter opplever å bli kasteballer i en runddans der mange opplever at ingen egentlig tar ansvar.

Annons:

Kronikk: Petter Borchgrevink, professor ved Nasjonal kompetansetjeneste for sammensatte symptomlidelser (NKSL) ved St. Olavs hospital
Lars Furan, manuellterapeut hos Stokmoen Fysioterapi, Stjørdal
Torgrim Tønne, manuellterapeut hos Tiller fysioterapi & manuellterapi, Trondheim

MER ENN 20 prosent av pasientene i allmennpraksis har langvarige og sammensatte smerte- og symptomlidelser. Dette er en krevende oppgave hvor allmennlegene i større grad bør samarbeide med fysioterapeutene i primærhelsetjenesten.

Tre norske studier viser at mellom 24 og 30 prosent av den norske befolkningen oppgir at de lider av smerter som har vart i over 3–6 måneder. Muskel- og skjelettlidelser, der smerter er hovedproblemet, utgjør hoveddelen av de langvarige smertene (1) og er den vanligste årsaken til sykefravær og uføretrygd (2). Beregninger viser at kostnadene for muskel-/skjelettlidelser og skader ligger mellom 67 - 73 milliarder pr. år (2).

Flere internasjonale studier viser at et overveldende flertall av pasienter med langvarige smertetilstander ivaretas i primærhelsetjenesten, at over 20 prosent av konsultasjonene dreier seg om langvarige smerter og muskel-/skjelettlidelser, og at et flertall av allmennlegene synes de kommer til kort overfor pasienter med slike lidelser (3,4,5).

FRUSTRASONEN. Selv om tilbudene for behandling av langvarige smertetilstander er mangelfulle, er de i de større byene mange, både i og utenfor det etablerte helsevesenet. Undersøkelsene, rådene og behandlingene vil variere mye alt etter hvem pasientene kommer til.

Det er ikke rart at mange blir frustrert når enten legen eller fysioterapeuten forteller at pasientens ryggplager kan ordnes i løpet av kort tid, mens den andre fagpersonens budskap til samme pasient er at dette er en ryggplage som pasienten må finne seg i å leve med. Ulikt budskap, stor frustrasjon.

RUNDDANSEN. En manglende konsensus mellom fagpersoner og pasient kan også føre til unødvendige utredninger og økt bruk av helsetjenester. Mange opplever å bli kasteballer i en runddans hvor det for så vidt skjer noe i form av henvisninger, utredninger og behandlinger, men hvor mange pasienter opplever at ingen egentlig tar ansvar. Sykehistorien skal gjenfortelles til nye behandlere, ulike tiltak gjennomføres og tiden går. Så er man tilbake i primærhelsetjenesten, i første rekke hos fastlegen, uten at det nødvendigvis har skjedd noen endring i pasientens smerteopplevelse og livsfunksjon.

Det er forståelig at det for mange fastleger kan oppleves tungt å stå alene med ansvaret for denne pasientgruppen. Kan vi håndtere dette på en annen måte?

SAMHANDLINGSPROSJEKT. Prosjektet Samhandlende Team i Primærhelsetjenesten, i regi av Institutt for samfunnsmedisin ved NTNU og Nasjonal kompetansetjeneste for sammensatte symptomlidelser ved St. Olavs hospital, ser på effektene av samhandling mellom fastlege og fysioterapeut i primærhelsetjenesten og hvordan dette kan påvirke sykefravær, antallet henvisninger til spesialisthelsetjenesten og brukertilfredshet.

Pasienter på fastlegenes liste får tilbud om å bli med i prosjektet. Hver fastlege i prosjektet er tilknyttet to fysioterapeuter som utgjør et samhandlende team. Teamene går gjennom et undervisningsopplegg hvor temaer som håndtering av langvarig og akutt smerte, kommunikasjon og felles forståelse, er hovedingredienser. Den felles forståelsen bygger blant annet på at hvert enkelt menneske er unikt, med sin livshistorie, kropp, hverdag og forståelse – og at smertene er en opplevelse i skjæringspunktet mellom biologi, psykologi og samfunn. Råd, veiledning og behandling må derfor tilpasses individuelt og ta utgangspunkt i pasientens totale livssituasjon.

Fastleger og fysioterapeuter i primærhelsetjenesten har en unik mulighet til å se og erfare pasientene i en slik sammenheng. Det er dokumentasjon på effekt av en mestringsorientert behandling i primærhelsetjenesten for pasienter med sammensatte plager, der tanker, atferd og omgivelser kombinert med fysisk aktivitet/trening og manuelle/fysikalske metoder integreres i rehabiliteringen (6).

NYE MODELLER. Vi tror at et mer strukturert og planlagt samarbeid mellom fastlege, fysioterapeut og pasient enn det vi opplever i dag, kan være en av nøklene for en bedre og mer effektiv primærhelsetjeneste.

Det gjenstår å se om prosjektet «Samhandlende Team i Primærhelsetjenesten» er veien å gå. Gledelig er det at Den norske legeforening og Norsk Fysioterapeutforbund også ser på mulige modeller og prosjekter for utprøving av et samarbeid mellom lege og fysioterapeut i primærhelsetjenesten. Vi tror at samordnede, gode tiltak på dette området vil være nyttig for fastleger og fysioterapeuter, redusere behovet for spesialisthelsetjenester – og være besparende for samfunnet fordi det vil utnytte eksisterende ressurser på en bedre måte.

Og aller viktigst: Det vil være bedre for pasienten å bli fulgt opp av en lokal lege og fysioterapeut som ikke lover kvikk fiks og smertefrihet, men som har god kunnskap om håndtering av langvarige smertetilstander og ser pasienten over tid som et helt menneske som opererer på livets ulike arenaer.

Ingen oppgitte interessekonflikter

Referanser:
1) Gerdle B, Bjork J, Henriksson C, Bengtsson A. Prevalence of current and chronic pain and their influences upon work and healthcare-seeking: a population study. J Rheumatol. 2004 Jul;31(7):1399-406.
2) Lærum, Brage, Ihlebæk et al. Et muskel- og skjelettregnskap. 2013.
3) Upshur CC, Luckmann RS, Savageau JA. Primary care provider concerns about management of chronic pain in community clinic populations. J Gen Intern Med 2006;21:652–55. Search PubMed
4) Britt H, Charles J, Henderson J, et al. Table 6.1: Distribution of prescribed Medications by ATC levels 1, 3 and 5. In: Australian Institute of Health and Welfare. General practice activity in Australia 2007–08. Sydney: Australian Institute of Health and Welfare, p. 61. Search PubMed
5) O’Rorke JE, Chen I, Genao I, Panda M, Cykert S. Physicians’ comfort in caring for patients with chronic nonmalignant pain. Am J Med Sci 2007;333:93–100. Search PubMed
6) SBU. Rehabilitering ved långvarig smärta -en systematisk litteraturöversikt (partiell uppdatering ock fördjupning av SBU-Rapport nr 177/1+2)2010. Report No.: 198.

Kronikk og debatt, Dagens Medisin 15/2017

Kommentarer

Kontrollspørsmål for kommentarer   4 + 7 =   (legg sammen tallene for å kommentere)
NB! Dårlig ytringsklima beskrives som et problem i deler av helsetjenesten, derfor har vi en åpning for anonyme kommentarer. Dagens Medisin oppfordrer imidlertid alle til å bruke fullt navn i kommentarfeltet, og kritisk vurdere om man har behov for å være anonym. Fullt navn og identifisering gjør debatten bedre – for alle! Ved å huke av boksen, godkjenner du publisering av kommentaren i artikkelen og Dagens Medisins regler for kommentarinnlegg.


  • Pasient 17.09.2017 19.07.11

    Takk lege....... Det vi pasienter ønsker er at vi blir tatt på alvor. I tillegg bør fysioer kunne høre på hva pasienten sier har vært prøvd før. Min siste fysio (av utrolig mange) trodde som vanlig jeg var quick fix med muskelproblemer selv om jeg prøvde fortelle at jeg hadde prØvd alt mulig før. Til slutt ga denne fysio også opp og skrev jeg hadde null muskulære problemer som jeg fortalte henne i utgangspunktet og hun ikke ville høre på. Så vær så snill og hør på pasienten og hva som har vært prøvd tidligere. Gjelder både leger og fysioer. Vi pasientene er som oftest eksperter på egen kropp. Dette kan dere utnytte mere.

  • lege 15.09.2017 21.00.53

    Det er ikke diskusjon om hode og kropp henger i sammen - fra min side i alle fall. Det kan det gjøre, f.eks. før eksamen. Men det betyr ikke at alle pasienter tenker feil, er redde for smerte, har fearavoidance osv. Det er det mange pasienter reagerer på - at de ikke blir møtt med spørsmål om hvordan de tenker, men at det insisteres og konstateres at det alltid er psykososiale problemer, at alle har fearavoidance, mistro osv. Det er galt. Det er ikke en og annen lege og fysioterapeut som har disse holdningene. Det er meget utbredt. Jeg har samtalt med helsejurister (tilsynsmyndigheter, pas. ombud) og helsetjenesteforskere som sier, at det er store problemer med fysioterapeutene som gruppe, og at bl.a. ryggpasienter blir møtt med at de blir fortalt hvordan de tenker - og at det er galt- nedsnakking, latterliggjøring osv Det er flere hersketeknikker som hyppig brukes av leger og fysioterapeuter, og som ikke hører hjemme i helsevesenet.Det er store problem med kommunikasjonen og holdning.

  • Enda en fysio 15.09.2017 17.08.51

    Vi har vel alle en erfaring med en lege/behandler som ikke har «gjort oss bra», uten at det betyr at alle innen faggruppen er idioter og pasientfiendtlige av den grunn. En rygg/skive problematikk er heller ikke lik fra person fra person, noen blir bedre av det ene, noe det andre og andre ingenting. Dessverre kommer ikke pasientene med en bruksanvisning på hva som vil passe for dem. Ja, bla er genetikk involvert, men hvem vet hvilke gener pasienten kommer med? Dessuten bør man anerkjenne at pasienten er hel, hode og kropp henger sammen og blir gjensidig påvirket. Hvordan forklarer du den «nervøse magen»? Akutt gastritt dagen før hver eneste eksamen? Lite sannsynlig. Men pasienter og mange leger går i vranglås når man prøver å koble hodet på i behandling, tror at det er ensbetydende med en psykiatridiagnose. Vi skal fortsette å lete etter svar, men man bør jo reflektere over hvor mye leting etter objektive funn man skal utsette pasientene for.

  • lege 14.09.2017 17.07.40

    En runddans i betydningen å få flere synspunkter og ikke stole blindt på fastlege og fysioterapeut er en meget god ide. Ryggmedisinsk kompetanse er svært dårlig i Norge, slik at det er et fåtall gode spesialsiter, og mange har dessverre bokstavelig talt dødd ut. Vi ble advart på Sophies Minde i studietiden, på 90-tallet, om at vi var i ferd med å få en generasjon leger som ikke kunne rygg - og det har vi fått. fysiotearpeutene kan vel litt mer, men ikke mye. Den beste jeg har truffet mht. trening, ergonomi - og selvsagt manipulasjon- er faktisk kiropraktor- og et funn og redningen for mange pasienter som har hatt betydelige skivetilstander og andre invalidiserende rygg- og nakketilstander. Meget dyktig. Selv de pasientene som var vettskremt for kiropraktor, har hatt meget god progresjon. Han jobber tverrfaglig med helprivate spesialister - som vet hva de gjør.

  • også lege 14.09.2017 13.35.30

    Kjære Pasient. Helt enig. Pasientene blir møtt av leger og fysioterapeuter som mangler kompetanse mht. spesifikk ryggmedisin - og ikke minst mangler de empati og alle kunnskapshullene deres er fulle med fordommer overfor pasientene. De behandler pasienter som dritt. Norge trenger kompetanseøkning innenfor ryggmedisin og skikkelig hjelp når f.eks. det er en skiveskade - og ikke "tenk på noe annet" og smerteevalueringsskjemaer som ikke en gang har med funksjonssvikten sitteintoleranse som er primærfunksjonssvikt ved skivetilstander, som ikke skiller gange på hardt og mykt underlag osv. Et skjema som slett ikke passer de mest invalidiserte skivetilstandene. Pasientene trenger somatisk helsehjelp - og hvis de har tatt skade av mishandlingen i helsevesenet, psykiatrisk kompetanse på posttraumatisk stress pga traumene de får, når de sviktes av de som skulle være hjelpere. Rent traumepsykologisk regnes denne mishandlingen som pasientene utsettes for i helsevesenet som noe av det verre.

  • Pasient 14.09.2017 01.11.46

    Dere som skriver her gir meg håp....... Har som pasient opplevd arrogante leger og ufyselige fysioer. Det eneste de sier er "gå hjem og tren" selv om jeg ikke har gjort annet og bare blitt sykere og sykere. Den eneste som hele tiden har stått meg bi er min kjære fastlege. To prolapsoperasjoner, minst 17 år med modic og behov for tre skiveproteser gjør at mine 35 år av 47 som ryggpasient gjør at jeg skiller god og dårlig pasientbehandling. Dessverre vet jeg at mange blir behandlet dritt rundt om :-(

  • lege 3 13.09.2017 20.32.09

    Erfaringen er at pasientene møtes med ekstrem forutinntatthet om at alle må være redd for smerter, ha katastrofetanker, ikke våge å trene, være ressurssvake osv. Enig i at det er dårlig samhandling mellom behandlere/leger, men min erfaring er at når behandlere/leger skal utveksle info om pasientene, utveksler de forutinntattheter og skråsikre, ofte psykologiserende, antakelser om pasientene, over hodet på dem. Pasientene blir ikke hørt. Det er mye ukultur, fordommer og dårlig kommunikative ferdigheter som møter pasientene. Og det er en gjenganger at helsepersonell som har gått på kurs i smertemedisin, ikke ser skogen for bare trær. Pasienter som er meget ressurssterke og som til og med har helsefaglig kompetanse selv, og derfor lett kan avsløre dårlig kommunikasjon og fordommer de møtes med, er dypt sjokkert over å bli møtt med fordommer om at alle som har en skivetilstand, har psykososiale problemer osv.Har god erfaring med spesifikk ryggtrening, bløtdelsbehandling, osv. jf. nedenfor.

  • Fysio 13.09.2017 19.20.47

    Til lege og lege 2;det står vel ingenting om at alle skal få samme behandling??Står derimot at alle vil få individuelt og tilpasset behandling. Men noen fellesnevnere går ofte igjen hos pasienter med langvarige smerter og plager, og det kan man jo "undervises " i. Synes dette er et spennende prosjekt. Noe nytt må prøves. . At pasienten blir kastet mellom behandlere og diverse behandlinger , kommunikasjon mellom behandlere går via pasienten, vet vi ikke fungerer for pasienter med sammensatte plager.

  • lege 2 13.09.2017 18.11.10

    Enig med lege. Det er stort sett svært mislykket for pasienter som faktisk har en ryggtilstand, og det er kroken på døra, når de møter typisk "smertemedisin". Det er dokumenter at tilstander som gir smerter, stor sett forårsaker psykososiale problemer - som da ikke er årsak til tilstanden som gir smerter. Det er genetikk som ligger i bunnen, f.eks. høye nivåer av proinflammatoriske stoffer i nucleus pulposus, veldig rette rygger hvor skiver dårlig tåler støt, arbeid som er statisk,dvs. mye sitting og tråkk og ståing, som gir tilstandene. Viktig med tilpasset trening og fokus på sitteintoleranse. Pasientene har det ofte svært mye bedre og kan delta i jobb hvis de får ergonomisk stol, bord, hev- og senkbord og avlastningsmatte, transport til arbeid, TT-kjøring osv. De diskrimineres, bl.a. ved ikke å få tilgang til nok TT-kjøring ved sittehemming, og ikke få tilgang til bløtdelsbehandling, manipulasjon (refundert fra kiropraktor) osv.Ryggkompetansen er lav i Norge og fordommene florerer

  • lege 13.09.2017 18.02.44

    Fortsettelse: Man skal ikke love at pas. blir bra, men å samle alle som har tilstander som gir smerte, i en gruppe,og gi dem samme behandling, pådytte pasientene psykososiale problemer som de ikke har, for å få dem til å passe inn i en generaliserende- om ikke fordomsfull- fordomsfull holdning- om at alle som har en betydleig invalidiserende ryggtilstand, f.eks. pga. degenerativ lidelse eller skade- som er arvelig betinget og skyldes uflaks- er faktisk skadelig for de pasientene som blir utsatt for denne hersketeknikken som det faktisk er, å tillegge folk tanker og følelser - som er et hyppig problem disse pasientene møter i helsevesenet når de skal møte "bio-psyko-sosio-kulturell"-tilnærming. De møter fysioterapeuter som driver overtolkning og hersketeknikker av typen usaklighet, tilleggelse av tanker osv. - fordi de har vært på kurs i smertemedisin. Skivekirurger og ryggmedisinere (Sjur Bråten m.fl.) mener at gener og annen uflaks forårsaker skivetilstander- og de må behandles.

  • lege 13.09.2017 17.57.52

    Problemet her er at man sauser sammen likt og ulikt i en gruppe som man kaller "smertepasienter" og som har "smertetilstander". Ryggpasienter og ryggtilstander er heller ikke en homogen gruppe pasienter som skal ha samme tilnærminger. Det er mange pasienter som har spesifikke skiveskader, og ev. Modic forandringer. Mange av de som har skivetilstander, profitterer på skivetilpasset trening, dvs. som skal gi særlig økt smerte, med fokus på rectus abdominis, transversus abd. multifider og rotatormuskler, i kombiansjon med generell trening, bløtdelsbehandling, inkl. triggerpunktbehandling og manipulasjon, ergonomisk tilrettelegging med hev- og senkbord, stol med høyt sete og åpen vinkel i hoftene, avlastningsmatter, korrekt arbeidsstilling, ev. transport til arbeid og TT-kjøring for de som har mest uttalt sitteintoleranse. Det er dok. (FORMI) at svært tilpasset trening- ev. og fys.med. behandling, manipul. og ergo.tilpasning- gir progresjon og meget god lindring.

Nyheter fra startsiden

Sykehuskonflikten i arbeidsretten

Vraket som meddommer etter Facebook-kommentar6

MANGE FORTSETTER Å RØYKE ETTER ET HJERTEINFARKT

– Selv om det har virket håpløst, må vi gjøre et nytt forsøk

Den europeiske diabeteskongressen (EASD)

Anslår fem tapte leveår hos 40-åringer med diabetes1

Stamcelletransplantasjon for MS

Får ikke svar på studien før i 20224

Politikk og økonomi

Går av som statssekretær2

ØKNING AV ELDRE PÅ SYKEHUS STØRRE ENN BEFOLKNINGSVEKSTEN

– Vi må satse på forebygging og tidlige tiltak for de «yngre eldre»

DEN EUROPEISKE LUNGEKONGRESSEN (ERS)

Hormontilskudd reduserte fall i lungevolum

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!