Bedre samhandling kan stoppe runddansen

Kronikk: Petter Borchgrevink, professor ved Nasjonal kompetansetjeneste for sammensatte symptomlidelser (NKSL) ved St. Olavs hospital
Lars Furan, manuellterapeut hos Stokmoen Fysioterapi, Stjørdal
Torgrim Tønne, manuellterapeut hos Tiller fysioterapi & manuellterapi, Trondheim

MER ENN 20 prosent av pasientene i allmennpraksis har langvarige og sammensatte smerte- og symptomlidelser. Dette er en krevende oppgave hvor allmennlegene i større grad bør samarbeide med fysioterapeutene i primærhelsetjenesten.

Tre norske studier viser at mellom 24 og 30 prosent av den norske befolkningen oppgir at de lider av smerter som har vart i over 3–6 måneder. Muskel- og skjelettlidelser, der smerter er hovedproblemet, utgjør hoveddelen av de langvarige smertene (1) og er den vanligste årsaken til sykefravær og uføretrygd (2). Beregninger viser at kostnadene for muskel-/skjelettlidelser og skader ligger mellom 67 - 73 milliarder pr. år (2).

Flere internasjonale studier viser at et overveldende flertall av pasienter med langvarige smertetilstander ivaretas i primærhelsetjenesten, at over 20 prosent av konsultasjonene dreier seg om langvarige smerter og muskel-/skjelettlidelser, og at et flertall av allmennlegene synes de kommer til kort overfor pasienter med slike lidelser (3,4,5).

FRUSTRASONEN. Selv om tilbudene for behandling av langvarige smertetilstander er mangelfulle, er de i de større byene mange, både i og utenfor det etablerte helsevesenet. Undersøkelsene, rådene og behandlingene vil variere mye alt etter hvem pasientene kommer til.

Det er ikke rart at mange blir frustrert når enten legen eller fysioterapeuten forteller at pasientens ryggplager kan ordnes i løpet av kort tid, mens den andre fagpersonens budskap til samme pasient er at dette er en ryggplage som pasienten må finne seg i å leve med. Ulikt budskap, stor frustrasjon.

RUNDDANSEN. En manglende konsensus mellom fagpersoner og pasient kan også føre til unødvendige utredninger og økt bruk av helsetjenester. Mange opplever å bli kasteballer i en runddans hvor det for så vidt skjer noe i form av henvisninger, utredninger og behandlinger, men hvor mange pasienter opplever at ingen egentlig tar ansvar. Sykehistorien skal gjenfortelles til nye behandlere, ulike tiltak gjennomføres og tiden går. Så er man tilbake i primærhelsetjenesten, i første rekke hos fastlegen, uten at det nødvendigvis har skjedd noen endring i pasientens smerteopplevelse og livsfunksjon.

Det er forståelig at det for mange fastleger kan oppleves tungt å stå alene med ansvaret for denne pasientgruppen. Kan vi håndtere dette på en annen måte?

SAMHANDLINGSPROSJEKT. Prosjektet Samhandlende Team i Primærhelsetjenesten, i regi av Institutt for samfunnsmedisin ved NTNU og Nasjonal kompetansetjeneste for sammensatte symptomlidelser ved St. Olavs hospital, ser på effektene av samhandling mellom fastlege og fysioterapeut i primærhelsetjenesten og hvordan dette kan påvirke sykefravær, antallet henvisninger til spesialisthelsetjenesten og brukertilfredshet.

Pasienter på fastlegenes liste får tilbud om å bli med i prosjektet. Hver fastlege i prosjektet er tilknyttet to fysioterapeuter som utgjør et samhandlende team. Teamene går gjennom et undervisningsopplegg hvor temaer som håndtering av langvarig og akutt smerte, kommunikasjon og felles forståelse, er hovedingredienser. Den felles forståelsen bygger blant annet på at hvert enkelt menneske er unikt, med sin livshistorie, kropp, hverdag og forståelse – og at smertene er en opplevelse i skjæringspunktet mellom biologi, psykologi og samfunn. Råd, veiledning og behandling må derfor tilpasses individuelt og ta utgangspunkt i pasientens totale livssituasjon.

Fastleger og fysioterapeuter i primærhelsetjenesten har en unik mulighet til å se og erfare pasientene i en slik sammenheng. Det er dokumentasjon på effekt av en mestringsorientert behandling i primærhelsetjenesten for pasienter med sammensatte plager, der tanker, atferd og omgivelser kombinert med fysisk aktivitet/trening og manuelle/fysikalske metoder integreres i rehabiliteringen (6).

NYE MODELLER. Vi tror at et mer strukturert og planlagt samarbeid mellom fastlege, fysioterapeut og pasient enn det vi opplever i dag, kan være en av nøklene for en bedre og mer effektiv primærhelsetjeneste.

Det gjenstår å se om prosjektet «Samhandlende Team i Primærhelsetjenesten» er veien å gå. Gledelig er det at Den norske legeforening og Norsk Fysioterapeutforbund også ser på mulige modeller og prosjekter for utprøving av et samarbeid mellom lege og fysioterapeut i primærhelsetjenesten. Vi tror at samordnede, gode tiltak på dette området vil være nyttig for fastleger og fysioterapeuter, redusere behovet for spesialisthelsetjenester – og være besparende for samfunnet fordi det vil utnytte eksisterende ressurser på en bedre måte.

Og aller viktigst: Det vil være bedre for pasienten å bli fulgt opp av en lokal lege og fysioterapeut som ikke lover kvikk fiks og smertefrihet, men som har god kunnskap om håndtering av langvarige smertetilstander og ser pasienten over tid som et helt menneske som opererer på livets ulike arenaer.

Ingen oppgitte interessekonflikter

Referanser:
1) Gerdle B, Bjork J, Henriksson C, Bengtsson A. Prevalence of current and chronic pain and their influences upon work and healthcare-seeking: a population study. J Rheumatol. 2004 Jul;31(7):1399-406.
2) Lærum, Brage, Ihlebæk et al. Et muskel- og skjelettregnskap. 2013.
3) Upshur CC, Luckmann RS, Savageau JA. Primary care provider concerns about management of chronic pain in community clinic populations. J Gen Intern Med 2006;21:652–55. Search PubMed
4) Britt H, Charles J, Henderson J, et al. Table 6.1: Distribution of prescribed Medications by ATC levels 1, 3 and 5. In: Australian Institute of Health and Welfare. General practice activity in Australia 2007–08. Sydney: Australian Institute of Health and Welfare, p. 61. Search PubMed
5) O’Rorke JE, Chen I, Genao I, Panda M, Cykert S. Physicians’ comfort in caring for patients with chronic nonmalignant pain. Am J Med Sci 2007;333:93–100. Search PubMed
6) SBU. Rehabilitering ved långvarig smärta -en systematisk litteraturöversikt (partiell uppdatering ock fördjupning av SBU-Rapport nr 177/1+2)2010. Report No.: 198.

Kronikk og debatt, Dagens Medisin 15/2017