SENEFFEKTER: - Vi trenger økt forståelse for det som kreftoverlevere strever med, sier Cecilie Kiserud, som presenterer forskningen sin på ESMO i Madrid. Foto: Anne Grete Storvik

– Å ha hatt kreft påvirker yrkeskarrieren hos unge

Både helsepersonell, NAV og arbeidsgivere trenger mer kunnskap om kreftoverlevere og seneffekter, mener overlege og forsker Cecilie Kiserud.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

MADRID (Dagens Medisin): En norskledet studie har sett på faktorer som begrenser arbeidsevnen hos unge kreftoverlevere.

Studien fikk mye oppmerksomhet på den europeiske kreftkongressen ESMO i Madrid, og førsteforfatter Cecilie Kiserud stilte lørdag ettermiddag både på pressekonferanse og en såkalt poster discussion i Madrid.

Seneffekter
Kiserud er overlege ved Oslo universitetssykehus og leder for Nasjonal kompetansetjeneste for seneffekter etter kreft.

Studien viser at seneffekter av sykdommen kan oppstå år etter kreftbehandlingen.

Seneffektene kan påvirke karriereutviklingen til pasienter som blir diagnostisert med kreft tidlig i ungdommen.

– Vårt hovedfunn er at det er mange faktorer som påvirker arbeidsevnen hos kreftoverlevere. Studien viser hvordan de selv vurderer den, og ønsker og behov for oppfølging etter kreft - og ulike aspekter ved arbeidsevne, sier Kiserud til Dagens Medisin.
– De som har mye plager rapporterer også lavere arbeidsevne. Det er ikke så overraskende, men det er viktig å få dette dokumentert også for norske pasienter. Vi og pasientene trenger økt forståelse for at dette er noe som kreftoverlevere strever med.

At det å ha hatt kreft kan påvirke yrkeskarrieren hos unge folk, er noe også arbeidsgivere trenger mer kunnskap om, mener Kiserud.

– Både helsepersonell, NAV-systemet og arbeidsgivere trenger økt kunnskap om dette. Særlig de som har hatt brystkreft opplevde senplager som lymfeødem. Og hos pasienter som har fatigue, så påvirker dette negativt på arbeidsevnen, så det er viktig med norske tall på dette.

  • NOR-CAYACS-studien, som Kiserud har ledet, så på arbeidsevnen hos pasienter som fikk kreft da de var mellom 19 og 39 år gamle.
  • Pasientene hadde diagnoser som føflekkreft, tarmkreft, brystkreft, non-Hodgkin lymfom eller leukemi i1985 til 2009, og de var i live i september 2015. Dataene er hentet fra det norske Kreftregisteret.
  • 1198 deltakere  svarte på et spørreskjema, medianalder blant dem var 49 år, det var  en median på 13 år siden de fikk kreftbehandling og 60 prosent av dem hadde heltidsjobb.

Selvrapportering
Deltakerne svarte på en såkalt Work Ability Index, der de skulle sette en skår på hvor de selv lå på en skala fra 0 (ingen arbeidsevne) til 10 (full arbeidsevne).

– Fordelene med selvrapportering er at det er uavhengig av ulike tiltak som sykmeldinger og andre formelle ting som er ulike i ulike land, fordi vi får pasientens egen oppfatning av arbeidsevnen; Tallene sier noe annet enn arbeidsstatus og slik får vi med hjemmeværende og studenter, for eksempel, sier Kiserud.

Lymfødem
En lav skår på indeksen var assosiert med lavt utdanningsnivå, å være kvinne, lymfødem, utmattelse, depresjon og redusert fysisk livskvalitet og selvrapportert helsetilstand.

Det at det å være kvinne slår negativt ut, kan skyldes at det er mange kvinner med brystkreft med i studien, peker Kiserud på.

– Og kvinner jobber også en lavere prosentandel enn menn, så det kan ha slått inn. Og så sier lav utdannelse noe om arbeidsgivers fleksibilitet.

 I studien fant man videre at Non-Hodgkins lymfom-overlevere hadde høyere risiko for å ha redusert arbeidsevne sammenlignet med dem som hadde hatt føflekkreft.

Powered by Labrador CMS