IMOT NY ORDNING: – Apotekene og produsentene har sterke økonomiske interesser i at flere legemidler får reseptfritak, sier leder Petter Brelin i Norsk forening for allmennmedisin. Foto: Per Corneliussen

Frykter for pasientsikkerheten

Overmedisinering og feil legemiddelbruk kan bli konsekvensene av SLVs forslag til farmasøytutlevering, advarer Legeforeningen.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

I Legemiddelmeldingen uttrykte regjeringen et ønske om å innføre farmasøytutlevering av legemidler. Statens legemiddelverk (SLV) fulgte nylig opp med å foreslå en ordning kalt «risikominimeringstiltak».

Ordningen går ut på at enkelte legemidler kan gjøres reseptfrie, men kun utleveres etter at apotekansatte har gitt pasientene veiledning og informasjon om medikamentene. Ifølge forslaget er det opp til produsentene å søke om å få sine produkter inn i ordningen.
Nå advarer Legeforeningen om at ordningen kan svekke pasientsikkerheten: «Man legger opp til at aktører med sterke økonomiske interesser skal få ta initiativ til å foreslå endringer i reseptplikt som vil gi betydelige gevinster for dem selv, men som også kan føre til mer uhensiktsmessig legemiddelbruk, overbehandling og overmedisinering», heter det i foreningens høringsuttalelse til ordningen.
Bukken og havresekken
Ifølge leder Petter Brelin i Norsk forening for allmennmedisin (NFA) vil ordningen føre til at flere av legemidlene som i dag er reseptbelagte, i fremtiden utleveres på et svakere faglig grunnlag.
– I dag stiller legen en diagnose og starter en legemiddelbehandling ut ifra indikasjoner, kontraindikasjoner og hvilke andre legemidler pasienten bruker. Med denne ordningen blir de samme legemidlene tilgjengelige etter anmodning fra pasienten. Diagnostikken er fraværende, det er ingen kompetent lege tilgjengelig, og den som utleverer, har ikke ansvar for hele listen over pasientens legemidler, sier Brelin:
– Apotekene og produsentene har sterke økonomiske interesser i at flere legemidler får reseptfritak. Ikke bare fordi volumet antas å øke når man fjerner reseptplikten, men også fordi avansen ikke er regulert på samme måte som for reseptbelagte legemidler. Det blir et element av at bukken passer havresekken når initiativet og saksbehandlingen for å få reseptfritak, blir lagt til produsentene.
Frykter for rettsvern
Legeforeningen frykter dessuten at ordningen vil frata pasientene rettsvern dersom det skjer feilbehandling fra apotekenes side. I tillegg advarer foreningen mot at helsetjenesten mister informasjon om pasientenes faktiske legemiddelbruk, ettersom færre legemidler fanges opp i e-reseptformidleren, kjernejournalen og den planlagte pasientens legemiddelliste.
Etter at Legemiddelverket nå har gjennomført høring, er det opp til helseministeren å avgjøre hvorvidt ordningen skal innføres. Brelin mener hele ordningen bør legges tilbake i skuffen:
– Vi håper at helseministeren leser vår høringsuttalelse nøye, setter seg rolig ned og kommer frem til at det er best med litt avstand mellom dem som forskriver og dem som tjener penger på legemidlene. Dette er et prinsipp i apotekloven som nå er i ferd med å brytes, uten at man har sagt noe om hva som er de forventede helsegevinstene. Dette fremstår som et rent næringstiltak.
«Sørgelig»
Ifølge administrerende direktør Per T. Lund i Apotekforeningen nedvurderer Legeforeningen de apotekansatte med denne uttalelsen.
– Det er sørgelig at legene nedvurderer kompetansen til helsepersonellet i apotek på denne måten – yrkesgrupper legene er helt avhengige av i sitt daglige virke. Dokumentasjon viser at mange hundre tusen pasienter er avhengige av at farmasøytene kvalitetssikrer legenes forskriving for å få riktig behandling, sier Lund:
– Kritikken som gjelder økt salgsvolum treffer alle som driver private helsetjenester. Også fastlegene tjener mer jo flere tester de gjør og resepter de forskriver. Ordninger kan misbrukes, og forutsetter både tilsyn og god yrkesetikk. Dette håndteres godt i dag blant annet ved salg av reseptfrie legemidler, og vil ikke endre seg vesentlig med innføring av denne ordningen. 
Lund forteller videre at Apotekforeningen er enig med Legeforeningen om at legemidlene som inngår i ordningen burde vært journalført, og at legemiddelmyndighetene burde hatt sterkere styring over hvilke medikamenter som inkluderes i ordningen.
– Reaksjonær holdning
Seniorrådgiver Erling Ulltveit i Legemiddelindustrien (LMI) mener Legeforeningens utspill vitner om en reaksjonær holdning til nye tiltak.
– Det oser også av skepsis til reseptfrie legemidler generelt; det er så man kan spørre seg om de mener reseptfrie legemidler allerede i dag fører til feil legemiddelbruk og overmedisinering? Sjansen for feilbruk er uansett mindre i denne ordningen, for her er man garantert informasjonstiltak ved utlevering, sier Ulltveit:
Ikke forskriving
Ulrike Jüse, forsker i SLV, understreker at hensikten med ordningen er å gi befolkningen økt mulighet til egenomsorg, og at det ikke skal innføres noen ny reseptkategori.
– Tiltakene som foreslås skal understøtte riktig legemiddelbruk. Vi antar at flere reseptbelagte legemidler kan bli reseptfrie under visse forutsetninger, som for eksempel ved at apoteket gir spesifikk informasjon ved utlevering av legemidlene. Det kan også være at noen legemidler som er reseptfrie i dag, bør knyttes til denne ordningen for å understøtte riktigere bruk. All legemiddelbruk, både reseptbelagt og reseptfritt, følges nøye av Legemiddelverket, sier Jüse.
Som svar på kritikken om at ordningen visker ut skillet mellom forskriver og salgsledd, er svaret fra SLV at man ikke nå skal la farmasøyter rekvirere medikamenter, men at ordningen bygger på dagens regime med reseptfrie legemidler.

Powered by Labrador CMS