Noe å skjule?

Innlegg: Mads Gilbert, klinikkoverlege ved Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN)

ETTER PRESSEKONFERANSEN ved Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) den 15. august kommer Stig Hansen med voldsomme angrep på meg, i Nordlys (17.8/19.8) og i iTromsø (21.8). I likhet med tillitsvalgte fra Fagforbundet, Norsk sykepleierforbund, Delta, Fysioterapiforbundet, Forskerforbundet og NITO, ønsket jeg å møte utspillene fra Senterpartiets  stortingsrepresentant Kjersti Toppe i Dagens Medisin og SVs Torgeir Knag Fylkesnes  i Nordlys - og deres krav om ekstern gransking av UNN og utskifting av ledelsen.

Pressekonferansen blir beskrevet som en «avledningsmanøver» og «støtte til direktøren og ledelsen på UNN». Jeg skal, ifølge Hansen, ha personlige grunner til å motsette meg en gransking fordi jeg angivelig skal frykte resultatene.

INGENTING Å SKJULE. Insinuasjonen og påstanden er feil. Jeg har ikke noe å skjule og frykter ingen gransking. Jeg går ikke «på barrikadene for å forsvare sykehusdirektør Tor Ingebrigtsen».

Vi granskes hele tiden av ulike offentlige tilsyn, meldeordninger og fag-revisjoner. Vi måles på objektive størrelser som responstider, bemanning, behandlingsresultater og arbeidsmiljø. Resultatene er åpent tilgjengelige på nasjonale nettsider. Slik kan alle lære av feil og få friske og kritiske faglige blikk på pasientbehandling, komplikasjoner og jobbklima. UNN har 6400 ansatte (månedsverk). Vi har i løpet av en ti-årsperiode totalt omlag 2,5 millioner innleggelser og polikliniske pasientmøter. Selvsagt gjør vi feil. Selvsagt skal vi kritiseres. Selvsagt gjør jeg feil. Selvsagt skal jeg kritiseres.

UNN har fått fortjent kritikk av ulik alvorlighetsgrad fra lokale og nasjonale tilsynsmyndigheter. Noe av kritikken rammer også Akuttmedisinsk klinikk der jeg er klinikkoverlege. Vi har heller ingenting å skjule og jobber alltid for å forbedre oss.

KRITIKK OG FORSVAR. Jeg kritiserer åpent ledelsen ved UNN når jeg mener det er riktig. Jeg forsvarer også de ansatte og UNN som en robust og god hjørnesteinsbedrift i den nordnorske velferdsstaten når jeg mener det er rett. Min lojalitet ligger hos pasientene, befolkningen og helsearbeiderne av alle slag på UNN, i den rekkefølgen. Jeg er for åpenhet, imot skjulte spill.

Vi var flere som reagerte på nok en runde med svartmaling av UNN i mediene. Sjøl kontaktet jeg, som fagorganisert, mine tillitsvalgte i Fagforbundet for å diskutere hvordan vi kunne svare. I løpet av en hektisk morgen ble det klart at lokale tillitsvalgte fra seks ulike fagforeninger ved UNN stilte seg bak en relativt improvisert pressekonferanse med overskriften: «Gi oss arbeidsro og respekt, ikke trusler og mistillit».

BUDSKAPET. Vi hadde tre hovedpoeng som også ble gjengitt i pressemeldingen samme formiddag:

1) Knappe rammer presser oss: De økonomiske rammene er altfor små. Nye, tøffe sparetiltak gjennomføres nå på UNN. Vi ansatte tynes enda hardere. Snever bedriftsøkonomi har altfor lenge hatt prioritet over fag og omsorg. Stopp svartmalingen av UNN - gi oss forsvarlige økonomiske rammer! Stopp nedskjæringer og svekkelse av de offentlige sykehusene!

2) Klar forbedring: Tross nedskjæringer har de UNN-ansatte forbedret resultater for pasientene – og åpenhet. Helse- og omsorgsminister Bent Høie svarte Kjersti Toppe i Stortinget 12. juli med å referere konklusjonen etter møte mellom HOD, Helse Nord og fylkesmannen i Troms: «Kvaliteten på pasientbehandlingen ved UNN er god. UNN har blant annet den laveste reinnleggelsesraten blant universitetssykehusene. UNN ligger godt an på kvalitetsindikatorene, med resultater som jevnt over ligger på og over gjennomsnittet. Pasienttilfredsheten er også god. Det er samtidig pekt på svakheter knyttet til smittevern, bemanning i mottak og noen alvorlige tilsynssaker». Dette rokker i sum ikke ved at UNN har gode behandlingsresultater, konkluderte også departementsråd Bjørn-Inge Larsen i HOD.

3) Tillit til de ansatte: Vårt initiativ var ikke en støtteerklæring til UNN sin ledelse og styre. Vi ville fokusere på alt vi faktisk får til innafor altfor knappe økonomiske rammer. Det er for enkelt å tro at vanskene ved UNN løses med å skifte ledelse. Vi har mange og delte meninger om ledelsen håndtering. Vi fører en stadig kamp for forbedringer der ledelse og styre er våre lokale motparter. Å kaste ledelsen, løser ikke våre grunnleggende problemer. Vi er ikke mot gransking, men om det er berettiget må det komme formell vei og ikke som valgkamputspill eller fra enkeltpersoner.

FAKE NEWS? Leser man referatene fra pressekonferansen og kommentarene i ettertid, kan man lure på om de stammer fra samme møte. Det springende punktet er holdningen til ledelsen og gransking. Vi var krystallklare: Vi ga ingen blanko-støtte til ledelsen. Som Klassekampen skriver presist i sitt referat fra pressekonferansen, hadde de tillitsvalgte ingen innvendinger mot gransking.

Det er riktig at jeg sa «fake news» om den gjentatte påstanden om at UNN har fått dagsbøter for manglende svar på avvik. Realiteten er at det ble varslet om dagsbøter grunnet for seint svar på ulike henvendelser i tre saker. «Har fått dagsbøter» gjentas likevel til det blir en sannhet. Detalj? Neppe. For å være helt klar: Selvsagt skal alle UNNs ledere svare på henvendelser innen fristene, slik Fylkeslege og Fylkesmann har presisert.

«ORGANISERT KRIMINALITET»? Da Kjersti Toppe stilte spørsmål til helseministeren om gransking og endringer ved UNN, refererer hun til et 15 siders langt brev som Helse- og omsorgskomiteen mottok 22. juni 2017 fra allmennlege Kjetil Karlsen. Brevet kan med fordel leses i sin helhet. Det konkluderer med at UNN drives som «organisert kriminalitet» under ledelse av direktør Tor Ingebrigtsen. Ingen, absolutt ingen, er tjent med at en offentlig debatt bringes ned på dette nivået. Det som opprører oss, er at representantene Knag Fylkesnes og Toppe ikke vil la dette ligge etter Bent Høies direkte svar i Stortinget. Når de velger å bringe et så kontroversielt brev helt til topps i vårt parlamentariske system, og ikke er fornøyd med ministerens svar, er neste skritt en mistillit mot ministeren.

TO TANKER. I likhet med Stig Hansen har de fleste som følger offentlig debatt, fått med seg at jeg ofte har rettet krass kritikk mot ledelsen på UNN, mot Helse Nord og mot vekslende helseministre for mange forhold, som manglende ytringsrom og et ødeleggende, ensidig fokus på økonomi, «bunnlinje» og innsparinger i norske sykehus. Dette ble kraftig skjerpet da sykehusreformen ble innført i 2001 av Ap, Frp og Høyre. Jeg var en av initiativtakerne til Motmeldingene mot sykehusreformen i 2001 og har senere deltatt med innlegg, kronikker, appeller under utallige demonstrasjoner, på seminarer og i debatter mot foretaksmodellen, markedsreformer og en nedskjærings- og privatiseringspolitikk som rammer hele velferdsstaten. Jeg står fast ved denne kritikken.

Jeg mener også det er iverksatt endringsarbeid fra UNN-ledelsen som har gitt målbare resultater siste par år. Det meldes mye hyppigere avvik, både internt i UNN og eksternt til Helsetilsynet. Dette er positive tegn på at vi er på vei. Vi må selvsagt, som alle sykehus, fortsette et kontinuerlig forbedringsarbeid sammen med tilsynsmyndighetene.

Jeg kan berolige Stig Hansen og Nordlys med at jeg verken har gjort helomvending eller driver avledningsmanøvre, men jeg forbeholder meg retten til å ha to tanker i hodet samtidig.

Ingen oppgitte interessekonflikter