Helseministerduellen

– Man vil merke både i ord handlinger at vi mener at det eneste riktige svaret er å satse fullt og helt på vår felles, offentlige helsetjeneste. Mens dagens regjering har forsøkt ulike varianter med å tilrettelegge for at private skal ta en sterkere rolle, mener vi at innsatsen for å fjerne køer bør rettes mot å utnytte ubrukt kapasitet i den offentlige helsetjenesten.

Arbeiderpartiets helsepolitiske talsperson Torgeir Micaelsen har akkurat fått spørsmål om hvordan leger, pasienter og andre vil merke forskjell dersom han blir Norges nye helseminister fra høsten av.  Vi møter han i Stortingets vandrehall, hvor han sitter tvers overfor Bent Høie (H). Høie er allerede Norges lengstsittende helseminister, men ønsker seg likevel fire nye år i det som har fått tilnavnet regjeringens «uriaspost».

Gikk du glipp av helsedebatten under Arendalsuka? Se den her!

Ap med garanti
– Mitt store prosjekt er å skape pasientens helsetjeneste, og det er ikke noe man gjennomfører på fire år. Jeg er opptatt av å fortsette arbeidet med system- og kulturendringen i hele helsetjenesten. Derfor blir mitt oppdrag til sykehusene i 2018 like tydelig som i 2017. Punkt én er å redusere unødig venting, hvor vi er godt i gang. Punkt to er å prioritere psykisk helse og punkt tre er å jobbe videre med pasientsikkerhet og kvalitet, sier Høie.

Micaelsen har varslet at han vil reversere ett av Høies hjertebarn, nemlig ordningen med Fritt behandlingsvalg, som han omtaler som «dyr og byråkratisk» uten særlig effekt. I stedet vil han videreutvikle den gamle ordningen med Fritt sykehusvalg – og lover mer reelle kvalitetsdata om ventetider.

– Et viktig element i det jeg har kalt en Åpenhetsreform er en mer ærlig fremstilling av tilstanden innenfor sykehusene. Jeg kan garantere at det kommer til å bli behandlet langt flere pasienter under en ordning som vi gjennomfører enn det som hittil er behandlet under Fritt behandlingsvalg, sier Micaelsen.

Les også: Kranglet om Fritt behandlingsvalg

– Får korte jobbdager
Ap lover en egen pott med penger til sykehusene slik at de kan ansette flere folk for å ha åpent lenger utover kvelden for å ta unna pasientkøen. 

– Å jobbe utover kvelden gjøres allerede på sykehusene for å ta ned køene. Hvis det blir Micaelsens store prosjekt blir det korte arbeidsdager i Helse- og omsorgsdepartementet. Det samme gjelder Åpenhetsreformen, som også er gjennomført. Noe av hovedkritikken mot Fritt behandlingsvalg har vært de 20 millioner kronene som vi bevilget for nettopp å modernisere velgbehandlingssted.no, som nå inneholder mer oppdaterte og enklere tilgjengelige kvalitetsdata. 

– Stemmer det at jobben allerede er gjort, Micaelsen?

– Nei, det er et stort potensiale for å gjøre dette både mer brukervennlig med langt mer data om ventetider og kvalitet. Jeg er enig i at mye bra har skjedd det siste året, og det er bra at enkeltavdelinger har satt i gang tiltak for å få ned køene. Men fortsatt står vi ved det paradokset at dagens regjering har lagt til rette for en reform, der private helt uten tak og helt uten budsjett kan iverksette behandling av pasienter for en gitt pris, mens de offentlige sykehusene må forholde seg til budsjettrammer.

Ut mot Aps visjon
– Et av Micaelsens største prosjekt er å reversere styrkningen av pasientrettigheter som Fritt behandlingsvalg innebærer, konstaterer Høie.

– Det er feil at kan han behandle flere for de samme pengene i de offentlige sykehusene, ettersom prisen vi betaler er lavere enn tilsvarende behandling koster i det offentlige. Ordningen blir mer og mer populær både blant pasienter og private aktører, og vi utvider stadig, sist med intensiv habilitering for barn og unge. Disse har et for dårlig tilbud i det offentlige i dag, hvor foreldrene betaler selv i det private. De som slipper dette nå vil igjen møte et todelt helsevesen hvis Arbeiderpartiet kommer til makten, sier Høie.

Med Ap i regjering, skal Norge bli best på e-helse innen 2025, har partileder Jonas Gahr Støre lovet.

– Deler du denne ambisjonen, Høie?

– I min første sykehustale i 2014 sa jeg at modernisering av IKT-sektoren var en forutsetning for å skape pasientens helsetjeneste. Så er nok jeg mer opptatt av å få til det som er den store, tunge jobben, nemlig å bygge grunnlaget for en moderne IKT-infrastruktur og løse de problemene som de som jobber i helsetjenesten møter i hverdagen, for eksempel at man fortsatt må bruke fax og papir. Det jeg opplever som Jonas Gahr Støres drøm, nemlig å bli omtalt i Le Monde i 2025, er ikke jeg så opptatt av. Jeg er mye mer fornøyd hvis de ansatte i 2025 opplever at de har fått tatt i bruk moderne løsninger som gjør hverdagen enklere.

– Høie avslører seg
– Her avslører Høie at han ikke er oppdatert på feltet, parerer Micaelsen.

– Når han for snart fire år siden hadde med punket om at e-helse var viktig, er det avslørende at vi ikke har sett mye til det gjennom disse årene. En av de viktigste komponentene i en fremtidig e-helse-satsing fra en fremtidig Arbeiderparti-ledet regjering er nettopp å rydde opp i alt plunder og heft som helsepersonell opplever.

Utfordreren mener dagens helseminister undervurderer potensialet som den teknologiske utviklingen har for fremtidig pasientbehandling.

– Det norske pasienter i 2025 vil forvente av oss er ikke å bli omtalt i Le Monde, men å ha tilgang til avansert diagnostikk og datadrevet behandling, som støtte til fagpersonene. Hvis vi skal nå det, må vi starte nå. Det nytter ikke å si at «nå skal vi utvikle en grunnmur og vente». Det er for svakt og en klar skillesak, sier Micaelsen, som varsler at partiet i god tid før valgdagen vil konkretisere e-helse-planene sine.

– Jeg registrerer at Ap ikke har innhold i den planen. Det han egentlig beskriver er det arbeidet jeg har satt i gang. Også her vil han få en enkel jobb hvis det går så galt at han overtar, sier Høie.

Han nevner opprettelsen av E-helse direktoratet og et nasjonalt IKT-helseforetak, samt arbeid med kjernejournal, pasientens legemiddelliste og digitalt helsekort for gravide som noen av IKT-fremskrittene i perioden.

– Luftige visjoner
– Jeg tror at de som jobber i helsetjenesten er mer opptatt av en helseminister som jobber steg for steg for å bygge fundamentet enn en statsminister og helseminister som snakker om luftige visjoner i 2025, mener Høie.

11. september skal velgerne avgjøre om den neste helseministeren heter Torgeir eller Bent. Selv svarer de følgende på hvorfor de bør ha sjefsstolen i Helse-Norge:

– Jeg og Ap er i større grad i stand til å utvikle perlen i velferdsstaten, nemlig gratis tilgjengelig helsetjeneste basert på behov, ikke lommebok. Vi går på med full kraft i kampen mot et todelt helsevesen, sier Micaelsen.

– De som alltid har opplevd at helsevesenet har vært todelt, nemlig mennesker med psykiske lidelser, får nå raskere og bedre hjelp. Det er den virkelige todelingen. Vi har vist at vi er i stand til å prioritere helse, sier Høie.