KRITISK: – Det er ikke akseptabelt at brukerne må betale dette selv, sier generalsekretær Bjørnar Allgot i Diabetesforbundet. Arkivfoto: Per Corneliussen Foto:

Pasienter etterlyser ny blodsukkermåler

Med ny teknologi kan diabetespasienter slippe å stikke seg til blods for å måle blodsukkeret. Men i Norge er hjelpemiddelet fortsatt på vent.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

– Vi får spørsmål om FreeStyle Libre hver eneste dag, sier Bjørnar Allgot, generalsekretær i Diabetesforbundet.

Produktet han snakker om er en ny type glukosemåler med scannerfunksjon, som gjør at brukeren slipper å stikke seg til blods i fingeren for hver måling. I stedet måles blodsukkernivået umiddelbart når scanneren strykes over sensoren, og leses av trådløst. Apparatet gir også informasjon om blodsukkeret er på vei opp eller ned, og hensikten er at bedre regulering kan redusere langtidsskader.

Må betale selv
Diabetesforbundet ønsker at FreeStyle Libre skal bli tilgjengelig på blå resept, slik ordningen er i Sverige. I juni i fjor bestilte Bestillerforum en hurtig metodevurdering av FreeStyle Libre fra Folkehelseinstituttet. Rapporten fra FHI ble ferdigstilt i juni i år, men det er likevel ikke fattet noen beslutning.

Enn så lenge må derfor de som ønsker produktet betale av egen lomme. Prisen er 20.000 kroner årlig.

– Det er ikke akseptabelt at brukerne må betale dette selv, det er blant annet flere familier med innvandrerbarn som ikke har råd til dette. Det er ikke til å leve med, sier Allgot.

FHI: Usikker gevinst
Diabetesforbundet var, i likhet med produsenten Abbott, negativ til at produktet skulle metodevurderes i det hele tatt. Begrunnelsen var at det ikke var en helt ny metode. Klagen fra Abbott ble avvist av Helse- og omsorgsdepartementet.  

I metodevurderingen skriver FHI at «resultatene kan tyde på at FreeStyle Libre øker pasienttilfredsstillelse og at det reduserer noe varighet og hyppighet av hypo- og hyperglykemi-episoder».

«Imidlertid medfører FreeStyle Libre liten til ingen forskjell med hensyn til livskvalitet og nivå av HbA1c», konkluderer FHI. Samtidig viser de til at kvaliteten på de to studiene som ble inkludert i analysen, var lav. Siden myndighetene ikke fikk full tilgang til den helseøkonomiske modellene fra produsenten Abbott, fører dette til usikkerhet i kostnadsberegningene, skriver FHI.

– Dårlig arbeid
Diabetesforbundet er kritisk til metodevurderingen som er gjort av FHI.

– Det er gjort et veldig dårlig arbeid; de har ikke hatt kontakt med kliniske miljøer og ikke innhentet brukerpreferanser eller vurdert fordelen med å ikke stikke i fingeren, sier Allgot.

Les også: Slik svarer FHI på kritikken

Saken var oppe i et møte i Bestillerforum 16. juni. Det er fagdirektørene i de regionale helseforetakene som skal gi en innstilling til Beslutningsforum, som til slutt avgjør hvilke nye metoder skal tas i bruk i helsetjenesten. Men i møtet ga Bestillerforum uttrykk for at det er vanskelig å gi en innstilling basert på rapporten fra Folkehelseinstituttet. FHI har derfor fått i oppgave å jobbe videre med saken.

– Svarteper-spill
Diabetesforbundet er kritisk til det de kaller en «langdryg» prosess.

– Helse- og omsorgsdepartementet har satt seg selv om tilskuere. Bent Høie har tidligere svart i Stortinget at de ventet på metodevurderingen. Når den forelå, så venter de på hva Bestillerforum skal gjøre. Det er politikerne som er ansvarlige for at systemet fungerer; systemet kan ikke passe på systemet, sier Allgot.

– Det blir et svarteper-spill hvor barn og voksne med diabetes type 1 har ventet i halvannet år på noe som hadde forenklet hverdagen deres. Det må bli refusjon på dette, slik det er i Sverige, Danmark og en rekke andre land, sier generalsekretæren i Diabetesforbundet.

Powered by Labrador CMS