UNDERSØKT SIKKERHETSKULTUR: Professor Gunnar T. Bondevik og kolleger har kartlagt helsarbeideres holdninger, prioriteringer, handlinger og rutiner på sykehjem. Foto: Silje Robinson/Colourbox Foto:

Fant faresignal ved pasientsikkerhetskultur på sykehjem

Pasientsikkerhetskulturen i sykehjem er dårligere enn på fastlegekontor, og på samme nivå som på legevakt.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

Det viser en ny studie som er publisert i BMC Health Services Research. Forskerne har brukt spørreskjemaet Safety Attitudes Questionnaire (SAQ) til å kartlegge pasientsikkerhetskulturen ved fem sykehjem i Tønsberg.

Totalt 288 ansatte har svart på spørsmål om teamarbeid, sikkerhetsklima, jobbtilfredshet, arbeidsforhold, stressgjenkjennelse og syn på ledelse – som til sammen sier noe om pasientsikkerhetskulturen på arbeidsstedet.

– Vi finner at pasientsikkerhetskulturen på sykehjem er dårligere enn på fastlegekontor, og på samme nivå som på legevakt. Legevaktsarbeid regnes som særlig utsatt virksomhet i forhold til det å gjøre feil fordi det stadig er nye pasienter, går raskt unna, er få medarbeidere og få hjelpemidler. Det er interessant at man på sykehjem, hvor man har de samme pasientene og hvor tempoet ikke er så høyt, likevel scorer på samme nivå som på legevakt. På legevakt kan man forstå at det er slik, mens på sykehjem hadde vi forventet at det var større kontroll på rutiner og holdninger, sier førsteforfatter Gunnar Tschudi Bondevik.

– Spesielt sårbare
Han er professor ved Institutt for global helse og samfunnsmedisin ved Universitetet i Bergen og forsker ved Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin ved Uni Research Helse. Han synes funnene er tankevekkende.

– Beboerne på sykehjem er en spesielt sårbar pasientgruppe fordi de er eldre, ofte har mange sykdommer og bruker mange medisiner. Det gjør det vanskelig å identifisere begynnende sykdom, også fordi evnen til å uttrykke plager kan være svekket. Nettopp fordi pasientgruppen er spesielt sårbar, trenger de veldig nær og god oppfølging. Da er det bekymringsverdig at vi finner middels til dårlig score på flere områder på pasientsikkerhetskulturen. Det er betydelig rom for forbedring, sier forskeren.

– Hva bør gjøres?

– Funnene bør tas på alvor, og det er et ledelsesansvar å gripe fatt i. Vi jobber nå med å gjøre kartleggingsverktøyet vi har brukt gratis tilgjengelig for alle, og vil oppmuntre sykehjem til å kartlegge kulturen på egen avdeling. Da kan man sammenligne seg med andre sykehjem og se hva man bør jobbe ekstra med, sier Bondevik.

Vil at ledere skal snakke om egne feil
Videre mener han at ledere bør gå frem som gode eksempler ved å snakke om egne feiltrinn.

– Det er viktig med åpenhet om feil og nesten-feil, slik at det blir en stemning på arbeidsplassen hvor det er ok å snakke om feil. Måten å lære av feil er at det bringes opp, og ikke skjules. Ledere og mellomledere bør gå foran som gode eksempler ved å trekke frem ting de selv har bommet på, og bruke dette til å bedre rutiner og hindre at andre skal gjøre feil, sier Bondevik.

Forskerne fant forskjeller i holdninger til pasientsikkerhet blant de ansatte basert på alder, stillingsandel og om de var norske eller utenlandske. Eldre skåret signifikant høyere enn de yngre ansatte på sikkerhetskultur-barometeret.

– Det betyr ikke nødvendigvis at sikkerhetskulturen er bedre blant de eldre, det kan også hende at de unge og nyutdannede er mer åpne og kritiske til rutiner. Samtidig kan de eldre være mer avslappet og tryggere i settingen, mens de yngre er mer usikre, sier Bondevik.

Stillingsbrøk spiller inn
Ansatte i høyere stillingsandeler skåret også høyere enn de med mindre stillingsbrøker.

– Det tror vi handler om trygghet på jobb og tilknytning til arbeidsstedet. Dersom man bare jobber helger, tar det lenger tid å opparbeide erfaring så man føler seg trygg i arbeidet. Det har også med lojalitet å gjøre.

Studien viser også at sykehjemsansatte fra andre land skåret høyere på pasientsikkerhetsfaktoren «jobbtilfredshet», men lavere på faktoren «stressgjenkjennelse». 47 av 288 deltakere i studien var utenlandske, men forskerne vet ikke hvor de kommer fra.

– Økt jobbtilfredshet kan skyldes at de er glade for å ha jobben, og mindre kravstore enn nordmenn. Det kan også være økt risiko for at de svarer det som de tror forventes av dem. At de utenlandske skårer lavere på stresskjennelse er ikke positivt; stress øker risikoen for feil, og derfor er det viktig å være bevisst på når man er i en stressituasjon, sier Bondevik.

Forsker videre
Gjennom prosjektet «Sikkerhetskultur i primærhelsetjenesten» (SIP) har forskerne tidligere undersøkt sikkerhetskultur på legevakt og fastlegekontor.

I løpet av de neste årene skal de også undersøke kulturen på helsestasjoner og skolehelsetjeneste, pleie- og omsorgstjeneste, kommunal psykisk helse og kommunal akutt døgnenhet (KAD).

Powered by Labrador CMS