Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

UTREDER: Helsedirektoratet skal sende brev til landets fire universiteter som tilbyr profesjonsutdanning i psykologi, og be dem beskrive mulige kompetansehevende tiltak for studenter som rammes av praksisomleggingen.

UTREDER: Helsedirektoratet skal sende brev til landets fire universiteter som tilbyr profesjonsutdanning i psykologi, og be dem beskrive mulige kompetansehevende tiltak for studenter som rammes av praksisomleggingen. Foto: Øyvind Bosnes Engen

Mulig løsning for psykologistudentene

Psykologistudenter fra Ungarn kan muligvis få gjennomføre «kompetansehevende tiltak» ved norske universiteter for å få innvilget autorisasjon. – Vi spretter ikke champagnen ennå, sier studentene. 

Annons:

Saken om de norske psykologistudentene med utdanning fra ELTE-universitetet i Ungarn som ikke får innvilget autorisasjon i Norge, har vakt stor oppmerksomhet.

Tidligere kunne norske studenter med utdanning fra Ungarn få innvilget norsk autorisasjon, men Helsedirektoratet konkluderte nylig med at utdanningen ikke kvalifiserer til norsk praksis.

Nå skal imidlertid Helsedirektoratet, på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet, sende brev til landets fire universiteter som tilbyr profesjonsutdanning i psykologi, og be dem beskrive mulige kompetansehevende tiltak for studenter som rammes av praksisomleggingen.

– I forbindelse med dette vil de som har fått innvilget lisens og jobber under veiledning eller som har gjennomført praksis og søker autorisasjon, få forlenget lisensen sin ut året, sier Anne Farseth, avdelingsdirektør i Helsedirektoratet.

– Vi skjønner at dette er en krevende situasjon for mange, så det er positivt å ha mulighet til å utrede tiltak, sier Anne Farseth, avdelingsdirektør i Helsedirektoratet.
Foto: Arkivfoto

Klar til høsten
Hun sier det er for tidlig å si noe konkret om hvilke kompetansehevende tiltak det kan være snakk om.

– Det vil være tiltak for å sikre et kunnskaps- og ferdighetsnivå som tilsvarer den norske profesjonsutdanningen i psykologi, der formålet er å kvalifisere til autorisasjon.

Farseth forteller at direktoratet håper å ha en tilbakemelding til Helse- og omsorgsdepartementet klar til høsten.

– Vi skjønner at dette er en krevende situasjon for mange, så det er positivt å ha mulighet til å utrede tiltak.

Polen kvalifiserer ikke
Det har også blitt klart at psykologistudenter fra Polen heller ikke får autorisasjon i Norge. Siste informasjon fra Polen kom til Helsedirektoratet i midten av juni.

– Det stemmer at norske studenter med autorisasjon fra Polen heller ikke kvalifiserer til lovregulert yrkesutøvelse som psykolog. Det gjelder et mindre antall enn de som har utdanning fra Ungarn, sier Farseth.

– Kan bli vanskelig
Inger-Lise Bråthen er tidligere ELTE-student og styremedlem i Psykologiforbundet. Hun er en av dem som ikke har fått innvilget lisens etter studiet i Ungarn.

– Dette kan være en god nyhet for studentene, men vi spretter ikke champagnen før vi hører hva løsningen blir, sier hun.

– Et ekstra år på universitetet bedre enn ingen løsning, men vi håper selvfølgelig på en løsning som kan samkjøres med jobb på lisens, sier Inger-Lise Bråthen, tidligere ELTE-student og styremedlem i Psykologiforbundet.
Foto: Privat

Bråthen viser til et brev sendt til Helsedirektoratet fra de faglige lederne for psykologutdanningen ved de fire universitetene i fjor høst, der de foreslår en modell for utenlandske studenter som søker autorisasjon som psykolog i Norge. Modellen går blant annet ut på at disse studentene skal tas opp som student ved et av de fire profesjonsstudiene i psykologi, og innebære «et betydelig innslag av veiledet praksis og ferdighetsopplæring dersom man skal sikte på å oppnå en utdanning som er jevngod med en norsk psykologutdanning», heter det i brevet.

– Jeg regner med at de vil foreslå noe liknede denne gangen. Hvis det er slik at det blir et ekstra undervisningsår ved et av universitetene, så vil det kunne bli vanskelig for flere av dem som allerede er ferdigutdannet og har begynt å jobbe for eksempel som fagkonsulent et sted i distriktene og kanskje etablert seg med familie der, sier Bråthen, og legger til:

– Et ekstra år på universitetet bedre enn ingen løsning, men vi håper selvfølgelig på en løsning som kan samkjøres med jobb på lisens. Det er over 50 stykker som vil miste jobbene sine dersom vi må begynne på et av universitetene, og det vil ikke bare ramme oss, men også de helseforetakene som sliter med rekruttering.

– Vanskelig å få jobb
Hun er glad for at de av hennes medstudenter som har fått innvilget lisens nå får mulighet til å beholde den ut året.

– Det betyr at de slipper å frykte for å miste jobbene sine enn så lenge. Vi har en klinisk mastergrad, ikke en teoretisk master i psykologi. Når vi da ikke får autorisasjon eller lisens, gjør det at vi havner mellom to stoler jobbmessig. Det er vanskelig for oss å få jobb, sier Bråthen.

Hun har imidlertid ingen forventninger til når en ny løsning vil være på plass.

– Med tanke på at vi allerede har ventet i over et år er jeg forberedt på fortsatt lang ventetid, men håper selvfølgelig på en positiv overraskelse. 

Kommentarer

Kontrollspørsmål for kommentarer   5 + 4 =   (legg sammen tallene for å kommentere)
NB! Dårlig ytringsklima beskrives som et problem i deler av helsetjenesten, derfor har vi en åpning for anonyme kommentarer. Dagens Medisin oppfordrer imidlertid alle til å bruke fullt navn i kommentarfeltet, og kritisk vurdere om man har behov for å være anonym. Fullt navn og identifisering gjør debatten bedre – for alle! Ved å huke av boksen, godkjenner du publisering av kommentaren i artikkelen og Dagens Medisins regler for kommentarinnlegg.


  • Egil Solberg 17.07.2017 09.56.57

    Jeg la i går inn et innlegg her som jeg ikke kunne gjenfinne i dag. Her viste jeg til bl.a den offentlige dokumentasjon som foreligger på helsedirektoratets sider, bl.a en rapport fra UiO som konkluderer med at kandidatene kan ha utdannet seg til noe annet enn psykolog. Jeg finner det urimelig at fakultetene nå oppmodes til å etablere et kvalifiseringsprogram for en gruppe studenter som i utgangspunktet ikke var kompetente til å studere der i utgangspunktet. Slik jeg ser det må veien til autorisasjon gå gjennom EØS-ordningen. Helseforetakenes behov må ikke føre til en tillemping av autorisasjonsordningene og kan ikke være argument i saken.

  • KS 22.07.2017 16.20.27

    Hvor fant du denne rapporten fra UiO? Klarer ikke å finne den på helsedirektoratets nettsider.

  • Egil Solberg 16.07.2017 14.32.08

    Etter å ha lest den faglige vurderingen fra UiO som kan hentes fra helsedirektoratet, må jeg si meg enig i at det ser ut til at kandidatene har utdannet seg til noe annet enn psykolog. Veien videre til norsk autorisasjon ser ut til å være å kvalifisere seg gjennom EØS-ordningen. Det må foregå i utdannelseslandet. Jeg ser negativt på å etablere en tilrettelagt undervisning ved de norske fakulteter for å imøtekomme en gruppe som i utgangspunktet ikke kvalifiserte for studier der. Hilsen lege med EØS-autorisasjon fra Danmark.

  • Maria 07.07.2017 22.04.27

    @olav R: Fordi de i tillegg har et lisensår (turnusår) i Norge som et ledd av utdannelsen. Det samme gjelder den danske psykologiutdannelsen

  • Psykolog 22.07.2017 00.35.19

    Den danske psykologutdanningen består av 5 år + 2 år med klinisk psykologpraksis som gjennomføres i Danmark (eller Norge).

  • Olav R 07.07.2017 12.38.29

    Profesjonsstudiet o psykologi i Norge er seksårig. Hvorfor forlanger Elte-studentene å få det godkjent på fem?

  • SI 06.07.2017 14.35.07

    Er det slik at de som rammes av praksisendringene i Polen også får mulighet til disse kompetansehevende tiltakene?

Nyheter fra startsiden

TILSKUDD TIL REKRUTTERING AV FASTLEGER

Har delt ut 9,8 millioner kroner1

Kommende DM Arena-møter

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!