Hvordan kan vi unngå å påføre unødvendig bekymring?

Innlegg: Gisle Roksund, fastlege ved Klosterhagen legesenter i Skien. Spesialist i allmenn- og samfunnsmedisin og leder av Nordic Federation of General Practice

I DAGENS MEDISIN (10/2017) gir leder Kristin Sofie Waldum-Grevbo i Landsgruppen av helsesøstre NSF og helsesøster Marit Handeland et tilsvar til min artikkel i Dagens Medisins Legeliv-spalte (8/2017).

Jeg poengterer i min artikkel at helsestasjonen er en viktig arena for forebyggende helsearbeid, og at helsesøstrene gjør et veldig viktig arbeid. Spesielt er all rådgivning, vaksinasjonsarbeid og nettverksbygging etter min oppfatning veldig viktig. Og her gjør helsesøstrene en strålende jobb.

KLOKE VALG. Det jeg forsøker, er å løfte fram et poeng som er særdeles viktig i alt forebyggende helsearbeid: Faren for å påføre unødvendig bekymring, faren for å skade mer enn å gagne. Medisinen har vært opptatt av dette siden Hippokrates’ tid, og medisinen har mange svin på skogen. Vi leger synder mot dette hver dag.

Men de senere årene er det en økt bevissthet omkring dette. Det er skrevet en rekke artikler, det holdes internasjonale konferanser, og sentrale vestlige aktører har strategier som eksempelvis «Choosing wisely», «Too much medicine» og «Less is more». Legeforeningen har i vinter satt i gang kampanjen «Kloke valg», hvor de ulike medisinske miljøene skal arbeide med stoffet overdiagnostikk og overbehandling, hvor man søker å finne fram til – og fjerne –unødvendige og uhensiktsmessige prosedyrer både innen diagnostikk og behandling.

DIREKTORATET. Mitt mål for kritikken var først og fremst Helsedirektoratet, idet jeg skriver: «Men dette er så langt jeg kan se ikke problematisert i retningslinjene for helsestasjonsvirksomheten. Og jeg kan ikke se det dokumentert i retningslinjene at disse screeningsundersøkelsene virkelig tilfredsstiller WHOs kriterier for slike undersøkelser. Når skal Helsedirektoratet ta inn over seg den økende kunnskapen om overdiagnostikk og overbehandling som vi har i dag i denne sammenheng?»

To helsesøstre er først ute og forsvarer arbeidsmetodene og dermed retningslinjene. Jeg registrerer at Landsgruppen av helsesøstre har varslet Helsedirektoratet om at kurvene som brukes for å vurdere hodeomkretsen hos spedbarn, ikke er tilpasset norske barns hoder. Det er bra.

SNEVER TVANGSTRØYE? Ellers har jeg ikke registrert at det foregår noen fagkritisk debatt om ansvar og arbeidsmetoder på helsestasjonene, i hvert fall ikke i det offentlige rom. Og det til tross for at ansvarsområdene er betydelig utvidet i løpet av noen få tiår. Med bedret generell helse i befolkningen vil bedringene i folkehelsen som følge av helsestasjonenes arbeid bli mindre, og faren for overdiagnostikk og overbehandling som følge av velmente målinger og veiinger, vil øke.

I beste mening tegnes det kurver av ulike deler av normale barn og deres psykomotoriske utvikling. Hva vi oppfatter som akseptabel normalvariasjon, avtar. Spørsmålet er om ikke normaliteten som en følge av dette er i ferd med å bli en snever tvangstrøye som kanskje bare helsearbeiderne til slutt profitterer på?

LOV Å VÆRE FRISK. Helse er ikke tilfeldig fordelt. Det er klare sosiale gradienter. Om det ikke syns utenpå, vil de helsearbeiderne som kjenner familiene over tid, kjenne til hvilke foreldre og barn som både har det vanskeligst, og som har størst sannsynlighet for å få det vanskelig.

Prioriter dem! La de friske få nødvendige vaksiner, svar på spørsmål – og gi råd om foreldrene lurer på noe. La dem ellers få lov til å være friske.

Ingen oppgitte interessekonflikter

Kronikk og debatt, Dagens Medisin 12/2017